Edvard Munchs søster Laura legges inn på Gaustad asyl med diganosen hysteria. Her kommer hun til å bli i to år.

Edvard Munchs søster Laura legges inn på Gaustad sykehus etter eget ønske. Hun er mørk og tung, lider fryktelige kvaler og er fanget i sine egne tanker. Samtidig virker hun også klar og overbevisende. Menstruasjonen hennes har vært i uorden i lang tid, og da er hun spesielt langt nede. Hun forsøker å begå selvmord ved å legge snø på brystet, så hun skal få tæring.

Hun får diagnosen Hysteria. Hun skal komme til å bli på Gaustad i to år. Tilstanden hennes er ikke bra. Hun skriver om at hele familien er helt ødelagt, trekker frem de mange familiemedlemmene som har vært syke, og de som hun mener har begått selvmord. Selv tenker hun også mye på døden.

Hun skriver et brev til sin søster Inger, som hun undertegner med søsterens navn, hun stryker ut og retter. Legene konstaterer at brevet har et svært fortumlet innhold.

Hun har villet reise til Kina for å bli misjonær, og også reist til en svensk håndspålegger som hun er svært opptatt av. Da hun kom tilbake fra denne reisen, oppsøkte hun ikke familien, men sov om natten på Kvindeherberget, og tilbrakte dagen på bedehuset eller på jernbanestasjonen. Så bodde hun i en periode hos en slektning på Nordstrand. Stemningen hennes var vekslende; snart eksaltert, snart mørk og tung.

Et brev fra tante Karen til legen på Gaustad forteller om Laura som barn: Hun ble regnet som et vanskelig barn, oppfarende, men med gode evner og en ypperlig hukommelse. Hun leste mye, men lekte ikke sammen med de andre barna. Hun tålte ikke å bli irettesatt, da ble hun så sint. Hennes trang til å fortelle løgner blir satt i sammenheng med middelskoleeksamenene som hun tror hun har fusket på. Farens plutselig død gikk svært inn på henne, forteller tante Karen. Uten en forsørger i familien måtte hun forsøke seg som lærerinne, men dette var ikke vellykket fordi hun var «umulig».