Hulda og Arne Garborg og sønnen Tuften er kommet frem til Roma. Her er det herlig å være, skriver Arne hjem til sin venn Ivar.

Hulda og Arne Garborg er sammen med sønnen Tuften kommet frem til Roma etter en lang reise med stopp i blant annet København. Arne skriver brev hjem til sin venn Ivar Mortensson Engnund om dere herlige livet den lille familien lever her nede. Roma er Verdenshovedstaden, føler han. Det er som om det først er her at han kan føle seg som helt og fullt menneske, eller som medlem av det store menneskesamfunnet. Det fins ingen annen by som Roma.

Han vil gjerne at Morten skal komme på besøk til dem. De bor så bekvemt at de har plass til en til. Selve reisen vil ikke koste stort, påpeker han. Han må komme ned så han kan kjenne på den underlige følelsen det er å liksom befinne seg utenfor tiden, inne i det evige. e verden fra dette høyeste stedet: det gir langt utsyn, både fremover og bakover. Å gå og drive på Monte Pincio, det er som om å befinne seg på det berget som Jesus en gang var (han var selvsagt ført dit av Fanden påpeker Garborg). En ser ut over så mye, og det meste blir smått.

Garborg takker også Ivar varmt for pengene han har fått samlet inn til ham, slik at denne reisen kan bli mulig. Ivar har vært en så god mann for ham, skriver han.

Han kommenterer en nyhet han har fått med seg, om at Ivar er på vei til Vestlandet. Det er en underlig troll- og nivelheim, kommenterer han. Man kommer seg inn i den, med mye tåke og tungt vær, og en annen måte å tenke å se på, så det er vel ikke sikkert at Ivar kommer til å bli fornøyd med turen. man må forsøke å få tak på folk gjennom samtale og samvær. Men det er sant og visst at det kunne trenges nye tankestrømmer der vestpå. Så alt hva Ivar kan peke i den retningen vil være vel gjort og takk verdt.

Arne hilser fra Hulda og Tuften. Tuften stortrives i Roma, han er spesielt glad i alle fontenene som fins i byen. "Løve sputtar", sier han, og spør hvor det blir av vannet osv. Og så liker han Esla og prestene. Hele familien har det i det hele tatt. Maten er bedre og billigere her enn i Tyskland, og de fryser bare litte grann. Det har snødd en gang her i vinter, for åtte dager siden. Og det har vært tre frostnetter. I dag sto en mann og slo gresset i hagen utenfor Palazzo Berberini, der Thorvaldsen står. I hagene ved Monte Pincio vokser blomster og appelsiner. Men det er fortsatt vinter, og dårlig stelt  med ovnene. Det kommer ikke til å bli vår før ut i mars. 

På tirsdag starter karnevalet. Og på Corsoen fins et sted der han og Hulda drikker øl fra München når de vil holde høytid. Ellers fins det også mye god vin her.

Ivar må hilse alle som har vært med på penginnsamlingen. Arne tror han vil ha godt av oppholdet. Han er over 40 år gamme nå, så det er vel ikke stort å vente seg, påpeker han. Men likevel -- han innbiller seg at han fortsatt kan vokse litt, avslutter han brevet til sin venn.