Galleri
-
Arne Garborgs sønn med Hulda, Arne Olaus (Tuften) blir født i Asker. Det kommer til å bli deres eneste barn. Arne skal komme til å få et svært komplisert forhold til sønnen sin. Det skal blant annet bli nesten uutholdelig vanskelig for ham at gutten vokser opp på Østlandet og dermed snakker østlandsk.
Arne selv kommer fra Jæren, og er aktiv målmann.
-
Arne Garborg og Hulda er fremdeles i Tyskland. Arne er syk og overarbeidet. Hulda skriver brev til hans søster i Minnesota på vegne av ham. Hun kan fortelle at de har en sønn på 15 måneder som er stor og tykk med blå øyne og lyst hår. Arne mener han likner på broren Abel.
-
Arne Garborg er på Kolbotten Det er kaldt, og han og Hulda leser fransk og spiller sjakk. Han skriver brev til Kitty Kielland der han diskuterer hennes kritikk av hans fremstilling av mennenes madonnadyrkelse. Han mener at det dypeste og fineste hos mannen er hans religion for kvinnen. Men denne religionen har svært lett for å slå over i sin motsetning, forakt, hat, råhet, nettopp fordi den er religion. Det er ellers først nå i det det er siste gått opp for ham hva som er forbindelsen mellom kjærlighet og religion.
-
Arne Garborg, som er på vei med Hulda og deres lille sønn Tusten til Roma, skriver til Amalie Skram, som de planlegger å besøke i København om noen dager. Han er glad for at hun og Erik liker hans siste roman Trætte Mænd. Men som en kommentar til at Amalie har gitt uttrykk for at hun ikke liker råskapen i beskrivelsen av kvinnen, minner han henne på at hun ikke må forveksle ham med romanfigurene hans. Det er romanpersonen som uttaler seg om kvinner -- ikke ham selv. Selv har han har hatt behov for å ta avstand fra sin helt.
-
Arne Garborg skriver til sin venn Rosenkrantz Johnsen, journalist og bohem, og innrømmer at livet i Roma ikke er så enkelt som han kunne ønske. Han fryser. Han er sliten. Og han misliker at sønnen, smårollingen Tuften, er der. "Tuften er kjedelig -- fortvilet, at vi ikke kunde ta Gudlaug med", skriver han. Han klarer ikke å more seg over karnevalet som fyller Romas gater med glade mennesker. Han nyter ikke solen. Når har ikke fryser, plager varmen ham. Selv nå, når det er på det mørkeste og kaldeste i Roma, har han måttet bytte rom til et med mindre sol.
-
Hulda og Arne Garborg er sammen med sønnen Tuften kommet frem til Roma etter en lang reise med stopp i blant annet København. Arne skriver brev hjem til sin venn Ivar Mortensson Engnund om dere herlige livet den lille familien lever her nede. Roma er Verdenshovedstaden, føler han. Det er som om det først er her at han kan føle seg som helt og fullt menneske, eller som medlem av det store menneskesamfunnet. Det fins ingen annen by som Roma.
-
Arne Garborg er tilbake fra Italia og har slått seg ned i hjemlige trakter på Jæren for å skrive ferdig det som skal bli romanen Fred. Hans kone Hulda og sønnenTusten bor på Sanddal hos Arnes bror Jon og hans kone Kristine.
Siden kommer Garborg til å skrive dette om romanen Fred og måten den står i forhold til Haugtussa, som blir det neste verket, i dagboken sin:
-
Hulda Garborg og sønnen Tuften har tatt inn hos svogeren Jon Garborg og hans kone Kristine på Madla ved Stavanger mens ektemannen Arne Garborg har reist lenger inn på Jæren for å få være i fred og gjøre ferdig romanen Fred. Familien er kommet tilbake fra et opphold i Roma, og Hulda skulle ha vært der lenger -- men Arne ville hjem. Hennes svigermor Ane Oline bor ikke langt unna.
-
Arne Garborg sitter i sitt leide husvære hos stasjonsmesteren på Time stasjon på Jæren og skriver brev til sine venner Thomasine og Jonas Lie, som han og Hulda har vært sammen i Roma for ikke lenge siden. Her på Jæren bor han storartet, skriver han. Her er det ikke annet enn lyng og torvmyr, og ti minutter nedenfor vinduet hans er havet. Luften er full av vipeskrik og lerkejubel, og når det går mot uvær, hvilket skjer omtrent hver kveld, høres skrik fra måker og andre sjøfugler.