Portrettbilde
Andre navn
Karen Hulda Bergersen
Arbeid
Kjønn
Kvinne
Fødselsdato
22 februar 1862
Fødselssted
Dødsdato
5 november 1934
Dødssted

Galleri

Kilder

https://snl.no/Hulda_Garborg

Geelmuyden, O. A. S. (1890). Hulda Garborg.  Digitalt museum: Oslo museum.

https://digitaltmuseum.no/021015449814/hulda-garborg

  • Hulda Bergensen, som skal komme til å bli Hulda Garborg, blir født på storgården Såstad i Stange i Hedmark.Faren er storbonde og driver advokatforretning på Hamar. Han har et barn med en av tjenestejentene, og lever et vilt liv, Han oppfører seg brutalt mot Huldas mor, Marie Petrine.

    Faren har også begynt å kjenne på økonomiske nedgangstider.

  • Hulda Bergesen, som skal bli Hulda Garborg, er ett år gammel, og flytter med moren og de fem og sju år gamle søstrene sine til Hamar. De har rømt fra den brutale faren på storgården i Stange. Moren forsøker å livnære seg som sydame. Faren flytter etter hvert også til Hamar, og de to foreldrene skal komme til å bli boende rett i nærheten av hverandre. Hulda, moren og søstrene bor i Skappelsgården. 

  • Hulda Garborg (Bergesen)s far tar med seg de to eldre søstrene hennes og flytter til Kristiania, mens Hulda blir boende med moren på Hamar.

  • Hulda Gaborg (Bergesen)s far mister sin tillatelse til å være sakfører.

  • Hulda Bergesens to eldre søstre, som vanligvis bor med faren i Kristiania, er tilbake hos Hulda og moren på Hamar. Faren bor nå sammen med Jomfru Andersson på Sæter gård på Nordstrand. Hun skal etter hvert bli fostermor til Huldas søster Sophie. Når Sophie reiser til Amerika, skal hun også komme til å ta seg av datteren hennes.

  • Hulda Garborg (Bergesen)s eldre søster Sophie flytter tilbake til faren i Christiania etter å ha bodd hos moren på Hamar. Den andre søsteren, Martha Elida, skal aldri komme til å komme ut av det med farens nye kvinne. Faren har minst tre barn utenfor ekteskap med andre kvinner.

  • Hulda Gaborg (Bergesen)s mor er meget syk. Hun besvimer og kaster opp blod mens hun strever med å få arbeidet fra seg. Hun må ofte ligge til sengs, presten blir tilkalt, meningheten ber for henne. En kone steller natt og dag for henne sammen med Huldas søster Martha, som nå er 15 år gammel. Moren er vanskelig å omgås; ingen tør å si henne i mot, for det tar hun seg nær av. Hun tåler det ikke. Hulda er ni år gammel.

  • Hulda Gaborg (Bergesen)s søster Martha gifter seg, og Hulda og moren flytter til Kristiania, der moren forsøker å livnære seg med søm. Her blir moren gravid. Hun føder etter hvert en sønn, som siden blir satt bort.

    Hulda er nå tretten år gammel.

  • Hulda Garborg er en ung kvinne i Kristiania som jobber som butikkjomfru, tilhører et radikalt og frisinnet miljø og er engasjert i målsaken. Nå sitter hun i lokalene til anarkistavisa Fedraheimen i Møllergata og leser et brev fra Paris, fra forfatteren Arne Gaborg, som hun så vidt har truffet om høsten. Han ber om hennes hjelp i forhold til opplysninger han trenger til boka han skriver på, Mannfolk, som skal bli fortsettelsen på hans gjennombruddsroman Bondestudentar fra 1883. Hun må forklare ham i alle detaljer om hvordan det er å være ung kvinne og yrkesaktiv i hovedstaden.

  • Hulda Garborg er en ung kvinne i Kristiania som jobber som butikkjomfru, tilhører et radikalt og frisinnet miljø og er engasjert i målsaken. Nå sitter hun i lokalene til anarkistavisa Fedraheimen i Møllergata og leser et brev fra Paris, fra forfatteren Arne Gaborg, som hun så vidt har truffet om høsten. Han ber om hennes hjelp i forhold til opplysninger han trenger til boka han skriver på, Mandfolk, som skal bli fortsettelsen på hans gjennombruddsroman Bondestudentar fra 1883. Han ber henne om å forklare i alle detaljer om hvordan det er å være ung kvinne og yrkesaktiv i hovedstaden.

  • Hulda Garborg har vært gift med Arne i en måneds tid nå. Hun skriver til ham om hvor vanskelig hun syns det er at han så tydelig blir trist hver gang han får brev fra vennene sine i Paris. Hun innbiller seg at han lengter etter sin «bande» der nede, og at han føler seg ufri og stengt her hjemme hos henne.

  • Hulda Garborgs mor ligger for døden i Kristiania og vil gjerne snakke med datteren og barnebarnet sitt, Tuften.

  • Hulda og Arne Garborg oppholder seg i Tyskland sammen med sønnen Tuften, som er halvannet år gammel nå. De bor lenge i München, der det fins mange skandinaver, blant annet Henrik Ibsen, og den svensk-finske forfatteren Adolf Paul, som de gjerne rangler med. Forfatteren Gabriel Finne bor også her. De har mye kontakt med tyske intellektuelle, som viser stor beundring for Arne. Men fremdeles står naturalistenes hovedfiende, Paul Heyse, sterkt. Hans litteratur er lys og romantisk og må tåle mye forakt fra de unge, fremadstormende naturalistene. Heyse bor også i München.

  • Hulda Garborg skriver et alvorlig brev til vennen Ivar fra München og inviterer ham nedover til dem for å hjelpe til i en fortvilet situasjon: Arne, som nå har ferdig manuset til romanen Hjå ho mor, som skal komme ut samtidig på landsmål, dansk og tysk, oversatt til tysk av Marie Herzfeld, er i ferd med å gli inn i en ny depresjon, med hodepine og nerver og angst.Det er en forvitlet situasjon, for de har snart brukt opp forskuddet fra forleggeren, og manus må være ferdig til november. Kan Ivar være så snill og komme ned og være med oversette Hos Mama til landsmål? Hulda ber pent.

  • Hulda Garborg utgir romanen Et frit forhold anonymt i Bergen. Romanen handler om et moderne samliv.

  • I Bergen er det blitt nydelig vær.

  • I Bergen har det regnet tre dager siste uke. I dag er det både storm og piskende regnvær.

  • Arne Garborg tar et oppgjør med det mørke og tunge ved dekadansen. Han er opptatt av Nietzsche, og hilser hans vitalisme velkommen.

    Også Hulda Garborg har lest Nietzsche, og er oppglødd. Hun oversetter noen passasjer fra Also sprach Zarathustra der Nietzsche skriver om kvinnen. Det kommer på trykk i kvinnesaksforeningens blad Nylænde, hvor Ragna Nielsen skriver en innledning og Nietzsche.

    Arne reiser til Jæren for å arbeide med en bok som har å gjøre med hans barndoms trakter og minner.

  • Laura Marholm har nettopp sin Das Buch der Frauen, med Bjørnsons svigersønn Albert Langen som utgiver. Den oversettes snart til mange andre språk. På norsk får den tittelen Kvindernes Bog.

  • Hulda Garborg debuterer som dramatiker på Christiania Theater med teaterstykket Mødre. Hun har holdt på med dette stykket et års tid. Det handler om den høygravide Lina som har et svært vanskelig forhold til sin svigermor og opplever at det hun eier går på tvangsauksjon. Barnet hun venter har hun med en mann hun elsker, men ikke er gift med.Ektemannen hennes driver omkring i fjellene.

    Det hele ender med at Lina bryter sammen i en psykoseliknende tilstand og tar livet av svigermor med arsenikk.

  • Amalie Skram er på Moulin Rouge i Paris sammen med ekteparet Garborg og noen andre. Hennes portemonné med alle pengene hun har, blir stjålet.

    Hun skriver fortvilet hjem til Erik etter penger.

    Etter dette er hun som lamslått i flere dager. Parisoppholdet er fullt av slike uhell og begredeligheter.

  • Amalie Skram er tilbake i København og skriver til Hulda Garborg og trygler om at hun ikke må være sint fordi hun ikke har latt høre fra seg etter at hun kom hjem.

    Da hun kom hjem fra Paris ble hun møtte av Erik på dampskipet, som kunne fortelle at Småen hadde skaralgesnfeber og lå til sengs hos Slotmanns, kan hun fortelle. Så fikk hun selv kraftige blødninger, o gble liggende til sengs i fire dager ute å våge røre seg, mens Erik puslet rundt henne og serverte små delikatesser.

  • Amalie får besøk av sin yngre Hulda Garborg i København. De to, som har vært venninner i flere år, og som blant annet ar mye sammen i Paris i 1895, er svært glade for å se hverandre.

  • I København er det uvær. Amalie får besøk av Hulda Garborg. Hun skriver tilsin mann Erik:

    «Fru Garborg kom da om morgenen kl. 10, og jeg var elendig. Det var slig en rasende storm, en storm, som jeg ikke har oplevet mage til, siden dengang i kanalen. Det har stormet herinde i næsten 3 døgn med fæle regnbyger, og det har været så koldt, så koldt. Idag har stormen lagt sig, men kulden er den samme. Jeg lå og frøs i nat, fordi jeg havde for lidt på mig. Ja for en sommer!»

  • Amalie Skrams roman Afkom er ferdig for utgivelse. Selv er hun fullstendig utslitt. Hun reiser vekk før de første anmeldelsene kommer på trykk.

    For pengene hun får for boken vil hun en tur hjem til Kristiania. Til å begynne med bor hun på en sanatorium i Holmenkollen. Men hun finner ikke ro, får ikke sove, hoster, blir svimmel av den sterke luften, og sliten av den minste anstrengelse. Dessuten er det altfor dyrt å bo der: 59 kroner for en uke.

  • Amalies novellesamling Sommer utkommer i København. Anmelderne er ikke særlig positive. Novellene har alle stått på trykk i tidsskrifter for en god stund siden.

    Men Amalei venninne Hulda Garborg leser boken med den største bevegelse. Så mye sorg og forståelse samlet mellom to permer! Hulda ligger på sauseskinnet sitt og leser, skriver hun i et brev. Der har Amalie likt seg så godt.

  • Arne Garborg inviterer sin mor Lone på besøk til Labråten i Asker. Han advarer mot at det er husmannsstell hos dem, sammenliknet med hva hun er vant til fra Aakre, men han og Hulda vil likevel gjerne ha besøk. Men moren kommer seg ikke avgårde.

  • Hulda Garborg skriver til Ludvig Alver, Amalie Skrams sønn, og takker ham begeistret for en tjeneste han tydeligvis har gjort henne i forbindelse med et arrangement hun lhadde ansvaret for i Studentersamfundet søndag 9. desember. Ludvig er skuespiller.

  • Amalie skriver til Hulda Garborg og takker for lammelåret, som Hulda har sendt henne, og hun etter Huldas anvisning har hengt opp i stuen. Men hun lurer på om det ikke skal røkes? Hun har skåret av et stykke og smakt på, og kjøttet er deilig mykt, men smakte så underlig, slett ikke som spekekjøtt.

  • Otto Weiningers bok Geschlecht und Character begynner å utkomme i Wien. Den skal etter hvert komme til å blir trykket i 27 store opplag, også som folkeutgave, frem til 1927. En slags Weininger-feber skal komme til å rase i Europa - på norsk kommer boken til å utkomme om to år.

    I mellomtiden kommer Hulda Garborg, som leser den på tysk, til å utgitt sin Kvinden skabt af Manden, som kommer til å være en kommentar til Weiningers bok.

  • Otto Weininger begår selvmord i et rom han har leid i huset der Beethoven døde i Wien. Han er 23 år gammel, og etter eget sigende velger han å avslutte livet fordi har er redd for å bli morder. Han etterlater seg et brev til faren, og et til broren. Han dør klokken halv elleve på et kommunalt sykehus. Han har skutt seg gjennom hjertet. Han kom til sykehuset i en håpløs forfatning.

    Hulda Garborg kommer til å utgi en kommentarbok til Weiningers bok; Kvinden skabt af Manden. Den vil utkommer til neste år. Hennes oppsummering av boken kommer til å være slik:

  • Hulda Garborg begynner å skrive dagbok igjen, for første gang på femten år. Hun vil gjøre nedtegnelser om været; det er så mismodig; regn og sludd og slaps. Et lyspunkt er at hun har vært i teatret og sett Strindberg. Strindberg er mann, noterer hun i dagboken. Det liker hun. Men i stuen hennes på Labråten i Asker er det stille og ensomt. Sjelden kommer noen innom. Arne er ikke frisk. Han hviler mye. Det er ikke en lyd å høre fra ham der oppe i etasjen over. Og sønnen Tuften er på skolen, eller oppe på rommet sitt og leser. Men hun liker stuen sin.

  • Hulda Garborg sitter på Labråten og skriver i dagboken sin. Hun tenker at det kan vel hende den kommer på trykk en gang. Og først i den boken skal det stå et bilde av hennes foreldre, ser hun for seg. De er vakre på det bildet. Hun tenker på sin far, som hun ikke har kjent, men som hun har noen såre minner fra.

    Hun bodde på Hamar sammen med moren og søstere da hun var liten. Foreldrene var skilt.

  • Hulda Garborg er sterkt opprørt over at Arne i boka Knudahei-brev skriver om et erotisk forhold han hadde til ei jente han var svært glad i da han var ung, lenge før han traff Hulda.

  • Hulda Garborg leser Otto Weiningers filosofiske bok Geschlecht und Charakter, og blir svært engasjert. Hun begynner å skrive Kvinden skabt af Manden; hun skriver som i et ras. Den skal komme til å utkomme anonymt, og vekke stor oppsikt. Hun skriver blant annet: «Det er ikke Kvinderne, som interesserer Dr. Weininger; det er «Kvinden», det rene Q. Men det rene Q. eksisterer altsaa ikke, og det er derfor forstaaeligt, at han ret som det er forvilder sig bort i de levende, virkelige Kvinders uhumske Sjæleliv, hvis der da kan være Tale om et saadant hos dem.

  • Hulda Garborg ser Amalies stykke Agnete på teatret. Hun syns det er svært godt, og det hun kaller skramsk. Amalie er en utmerket advokat for hovedpersonen Agnete, denne kvinnen som lyver og stjeler, men har en uendelig trang til hengivenhet og et verdig menneskeliv, og som vil redde seg ut av elendigheten med full sannhet og tillit til den elskede - og som blir skuffet. Hennes forpinthet var til å gråte ove, mener Hulda.

  • Hulda Garborg besøker Gustav Vigeland på atelieret som er en slags mystisk bule oppe ved Krist Kirkegaard oppe ved Hammerborgkroken. Hun syns Vigeland rager mange hoder over annen kunst hun ser for tiden. Hun er totalt fascinert av menneskeryggene han modellerer. Når de står der i atelieret lodne av støv, er de som lodne dyrerygger med spente muskler, syns hun. Garborg er ellers svært deprimert for tiden. Han tror ikke på boken han skriver på, og tåler ikke å bli forstyrret av Hulda og sønne Tuften, som nå snart er seksten. Mor og sønn må liste seg rundt.

  • Hulda Garborg sender manuskriptet til Kvinden skabt af Manden til Aschehoug.

  • Hulda Garborgs Kvinden skabt af Manden foreligger i bokhandlerne i Kristiania. Den blir en stor suksess, Bl.a. Hamsun er meget begeistret. Boka skal komme i ti opplag dete første halve året, og skal i alt komme til å selge i 12 000 eksemplarer.

  • Hulda Garborgs Kvinden skabt af Manden foreligger i bokhandlerne i Kristiania. Den blir en stor suksess, Bl.a. Hamsun er meget begeistret. Boka skal komme i ti opplag dete første halve året, og skal i alt komme til å selge i 12 000 eksemplarer.

  • Hulda Garborg skriver i dagboken sin at alle mennesker snakker om hennes Kvinden skabt av Manden for tiden. Avisene skriver også mye om den, og Ragna Nielsen skriver i Morgenbladet at forfatteren har "alle slavindens mærker". Hulda mener det kan være noe i det.

  • Hulda Garborg har fått lese to tredeler av Arnes manuskript til Knudaheibrev. De er formet som brev til vennen Steinar Schjøtt, som også er Amalies venn. Hulda syns det er svært godt, det han skriver. Han står uendelig langt over henne, syns hun. Og hun forstår bedre enn noen gang i hvor stor grad mannen hennes er fanget i barndommens tryllering. Ingen som ikke har sin opprinnelse innenfor den trylleringen kan noen sinne få noen dypere betydning for ham, innser hun. Det er på Jæren og i den første barndommen og ungdommen at han har hatt sitt eneste virkelige hjem.

  • Hulda Garborg sitter på Labråten og leser i Arnes nye bok, som nå endelig er ferdig. De siste fire årene, siden siste utgivelse, har han vært stort sett dyster til sinns og med store tvil på seg selv. Nå er han glad på et vis, men likevel føler han seg ikke ferdig.Hulda skriver i dagboken sin at det nok er noen ting i boka som har å å gjøre med henne, og som er litt uretferdig -- som hans fikse idé om at hun aldri har villet bo på Jæren. Det er jo ikke sant -- tvert i mot trivdes hun godt den sommeren hun bodde med ham der. Men hun satser på å etter hvert kvitte seg med all forfengelighet.

  • Hulda Garborg, Arne, sønnen Tuften og mange andre er med i et stort "bondebryllupopptog" gjennom Kristianias gater. Toget går fra "målmarknaden" gjennom gatene fra Frognerveien 10, Drammensveien, Carl Johan, Grænsen, Øvre Slotsgade til Mølergaden 20. Hun synes det ser så prektig ut i fakkelskinnet. Men det irriterer henne at Kristianiapøblene ødelegger med sin infame hånlatter og spydigheter overfor dette "simple bondetoget". Men en og annen kunstnersjel og dannet mennesket var det da iblant til skuerne, og de håper hun har gledet seg i sitt hjerte.

  • Hulda Garborg er bekymret for sønnen Tuften, som kjeder seg sånn nå i julen ute på Labråten. De er bare de tre menneskene der, og aldri er det noen som sier noe. De få gangene Arne går utenfor døren, er det alltid for å hogge ved. Da sniker Hulda og Tuften seg til å synge og spille og gjøre litt spilopper mens de har sjansen. Men det er ikke så lett, for det er jo ikke alltid de er opplagt til det, som Tuften sier. Han har dessuten bestemt seg for at han vil skfite navn, til Ådne Garborg. Han vil ikke hete det samme som faren, for han vil ikke gjøre skam på farens navn.

  • Hulda Garborg får beskjeden om at Amalie er død i København. Hun skriver en lang innførsel i dagboken sin om minnene fra tiden hun og Arne hadde sammen med Amalie i Paris høsten 1895.

  • Hulda Garborg skriver i dagboken sin om at hun har fått nyheten fra München om at Laura Marholm Hanson er blitt sinnssyk. Hun er blitt innesperret mot sin egen og mannens vilje, de mener hun er farlig for omgivelsene.

    Hulda blir trist ved denne nyheten; hun husker hvor strålende Laura var da hun kom på besøk til Kolbotn samme med en annen tysk dame, og siden da hun traff henne igjen i Berlin. Så levende og freidg, selv om hun ikke var helt ung lenger.

  • Hulda Garborg leser Antonie Tibergs bok om Amalie, som nettopp er utkommet. Hun syns Tiberg har fått med mye informasjon, men merker likevel at hun ikke selv har kjent Amalie. Hulda beskriver Amalie slik: "Hun var som en glimrende salamander, vexlende betagende og farlig, helt sine stemninger ivold, med tusinde tankelys gjennem hovedet i et øjeblik. Og det lynet høyt. Tankerne ramlet hende ofte ud af munden i vill, strålende forvirring.