Galleri
-
Andreas Wilhelm Agersborg åpner apotek i Hamar i det som siden skal bli Skappels gate (og som nå heter Bakkegaten). Det er i denne familien Alhed Fliflet (født Agersborg) vokser opp, hun som skal komme til å bli Amalies bror Ludvig Alvers hybelvertinne på Hamar, en kjær venninne og redningsplanke når følelsesstormene hans rir som verst.
-
I dag legger Henrik Ibsen ut på sin samlerferd for å samle sagn og folkeviser.
Stipendet han har fått innvilget er på 110 specidaler, og litt mindre enn det han opprinnelig har søkt om, men likevel nok til å finansiere en skikkelig rundreise.
-
I dag har Henrik Ibsen den første artikkelen fra sin samlerferd for å samle sagn og folkeviser på trykk i Illustreret Nyhetsblad i Kristiania. Artikkelen er illustrert med en tegning fra Elstad. Landskapet rundt Mjøsa og den nederste delen av Gudbrandsdalen kommer ikke særlig heldig ut i Ibsens beskrivelse. Han skriver:
-
Hulda Bergesen, som skal bli Hulda Garborg, er ett år gammel, og flytter med moren og de fem og sju år gamle søstrene sine til Hamar. De har rømt fra den brutale faren på storgården i Stange. Moren forsøker å livnære seg som sydame. Faren flytter etter hvert også til Hamar, og de to foreldrene skal komme til å bli boende rett i nærheten av hverandre. Hulda, moren og søstrene bor i Skappelsgården.
-
Hulda Bergesens to eldre søstre, som vanligvis bor med faren i Kristiania, er tilbake hos Hulda og moren på Hamar. Faren bor nå sammen med Jomfru Andersson på Sæter gård på Nordstrand. Hun skal etter hvert bli fostermor til Huldas søster Sophie. Når Sophie reiser til Amerika, skal hun også komme til å ta seg av datteren hennes.
-
Hulda Garborg (Bergesen)s eldre søster Sophie flytter tilbake til faren i Christiania etter å ha bodd hos moren på Hamar. Den andre søsteren, Martha Elida, skal aldri komme til å komme ut av det med farens nye kvinne. Faren har minst tre barn utenfor ekteskap med andre kvinner.
-
Hulda Gaborg (Bergesen)s mor er meget syk. Hun besvimer og kaster opp blod mens hun strever med å få arbeidet fra seg. Hun må ofte ligge til sengs, presten blir tilkalt, meningheten ber for henne. En kone steller natt og dag for henne sammen med Huldas søster Martha, som nå er 15 år gammel. Moren er vanskelig å omgås; ingen tør å si henne i mot, for det tar hun seg nær av. Hun tåler det ikke. Hulda er ni år gammel.
-
Ludvig Alver blir i folketellingen som utføres i dag skrevet inn i protokollen som en av beboerne i Mortetrudgate 26 på Hamar. Huset ligger like ved Stortorget, Ludvig bor på kvisten. Sivilstanden oppgis som ugift, og yrket som middelskolelærer.
Husverten hans er overrettssakfører Nils Fliflet, født i 1838, og hans kone Alhed, født i 1845 i Lærdal, og altså kun et drøyt år eldre enn Ludvig.
-
Ludvig Alver, som er blitt vennlig mottatt som leieboer hos familien Fliflet på Hamar, holder 17. mai-talen for skoleguttenes fanetog på Stortorget på Hamar. Han er overveldet over hvor bra det hele har gått. I dagboken skriver han om hvordan middelskolens elever med sine flagg marsjerte opp på torget, der de fattige almueskolebarna med de dårlige klærne og bare noen få, fattigslige flagg ventet på dem. Ludvig er på gråten, skriver han. Han er redd han ikke vil klare å holde talen, men tar seg sammen og får tak i vedkassen kan skal stå på på så alle kan høre.
-
I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:
"I morgen dskal jeg hjem! Hjem til julen! I fjor nede i Skien havde jeg ingen længsel efter at komme hjem, ingen smærte over at måtte være hjemløs. Jeg var fuldstendig oprevet. Mit liv lå herjet nede i elendighed. Og gjør det ikke det endnu? Og dog, medens jeg har gået her og pakket ind, har jeg af og til følt ligesom glæde over at skulle reise.
-
I dag skriver Ludvig Alver, som er Amalie Skrams yngre bror, som for tiden har lærerjobb på Hamar, i dagboken:" (*På den følgende siden har søsteren Amalie Skram som senere kommer til å skrive romanen Julehelg på bakgrunn av dagboken), eller en annen leser, gjort tre store streker i margen*)
"Mit digt over Hærem blev dog optaget i Fædelandet mot rettelsen, ”så hastig” ist. ”vanvittig”.
-
Amalie Müller er på Hamar. Antakelig besøker hun sin gamle lærer Ole Elias Holck, som er skoledirektør her. Holck har betydd svært mye for henne gjennom skoletiden, og også mens hun var til sjøs med August Müller.
-
Amalie Müller har tilbrakt noen dager på Hamar, byen hennes bror Ludvig har fått et så nært forhold til. Hun er på vei til Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad.
Her på Hamar bor også hennes kjære lærer fra Bergen, Ole Elias Holck. Han skrev hun lange brev til den gangen hun som ung kapteinsfrue på jordomseiling var fortvilet og kjempet med troen. Holck var en stor støtte for henne. Nå er han en viktig skolemann på Hamar.
-
Edvard Munch, som denne våren er atten år gammel, ankommer i dag Hamar, og drar sammen med sin venn Gerhard Falk, som er to år yngre enn ham, til Domkirkeodden, der byens borgere siden midten av 1850-tallet har hatt for vane å feire nasjonaldagen med et stort friluftarrangement. De går i prosesjon ut til Domkirkeuinene, som er i temmelig dårlig stand.
-
Karen Bjøstad, Edvard Munchs tante, skriver til ham fra Kristiania og skjenner på ham for at han så sjelden skriver hjem for tiden. Edvard er blitt atten år gamel nå, og tante venter og venter på brev, forteller hun. Hun ber ham om å ta et mønster av kameraten Bjarne Falks fotsåle. Hun har nemlig planer om å brodere et par vakre tøfler til ham. Hun vil brodere dem med silke og gull. Hvs altså Edvard er enig. Det holder at han skriver et par ord på et brevkort, skriver hun.
Hun tenker stadig på at han kunne trengt en ny dress, tilføyer hun.
-
Olaus Arvesen trykker en artikkel som angriper John Paulsens nøkkelroman Moderne damer, i Oplandenens avis, som han grunnla i 1872.
Artikkelen anklager John Paulsen for å ha brukt en modell alle kjenner og svertet henne til:
"Vi tror ikke Forfatterens navn i Lengden vil have godt av denne Trafik."
-
Suzannah og Henrik Ibsen er på vei med jernbane fra Kristiania til Trondheim. Bjørn Bjørnson fulgte dem til stasjonen i dag tidlig, og idet de tok farvel, sa Ibsen med så høy stemme at alle som hadde møtt opp fikk det med seg: "Hils alt som er ungt i Norge, og be dem være tro, og si at jeg vil være med dem som fløymann på venstre side, som venstre fløymann. Det som kan se ut som galskap hos de unge, det blir likevel det spirende. Vær sikker på det." Den store menneskemengden som har møtt frem, roper: "Leve Henrik Ibsen og frue!"
-
Edvard Munch besøker kjøpmann Gustav Falcks familie på Hamar. Han maler kjøpmannens datter Ella.
Edvard er venn med kjøpmannens døvstumme sønn Bjarne. De to maler sammen i Kristiania.
-
Kitty Kielland skriver til Asta Lie om hvordan hun har vært til stede på et møte på Sagathun folkehøyskole på Hamar og hørt Viggo Ullmanns rolige og overbevisende stemme snakke om kvinnesaken.
De har sittet rundt peisen på foklehøyskolen, den er drevet i gundtvigansk kristen ånd, men ikledt norsk nasjonal drakt. Den kombinerer troen med åpenhet og søken etter å orientere seg i den nye tiden. Viggo Ullmann er Vilhelmine Ullmanns sønn, Ragna Nielsens bror, og Venstre-mann på Stortinget.
-
Pauline Margrethe Hall blir født i Hamar, som datter av Magda (Magdalene Catharina) Agersborg, en av døtrene i den svært musikalske familien Agersborg, som driver byens apotek, og apoteker Isak Muus Hall.
Pauliene skal komme til å bli en kjent komponist, og en ivrig formidler av moderne musikk i Norge.
-
Knut Hamsun er på Faaberg og har planer om å reise til Hamar for å se på fru Hanneborg fra et vindu, et skur, en bod, når hun kommer tilbake fra Nordland. For det har han nemlig sagt han vil gjøre, og nå vi han ha det litt moro.
Han skriver om dette i brev til sin venn Alf Mjøen, som han har vært sammen med på Gjøvik. Alf er fru Hanneborgs bror. Fru Hanneborg er fraskilt, skilt, musikalsk og svært vakker. Hamsun har hatt en herlig tid på Gjøvik og er i fin form igjen, kan han fortelle. Nå vil han skrive.
-
Hulda Garborg sitter på Labråten og skriver i dagboken sin. Hun tenker at det kan vel hende den kommer på trykk en gang. Og først i den boken skal det stå et bilde av hennes foreldre, ser hun for seg. De er vakre på det bildet. Hun tenker på sin far, som hun ikke har kjent, men som hun har noen såre minner fra.
Hun bodde på Hamar sammen med moren og søstere da hun var liten. Foreldrene var skilt.
-
Antonie Tiberg skriver til Johanne Skram fra Hamar og forteller at hun nå har vært i trykkeriet i Kristiania og signert et eksemplar av boken til henne. Johanne vil nok motta den nå en av dagene, tror hun. Bøkene var fortsatt ikke ferdig innbundet, men Tiberg ville spare tid og få den av gårde så fort som mulig.