I dag legger Henrik Ibsen ut på sin samlerferd for å samle sagn og folkeviser.
Stipendet han har fått innvilget er på 110 specidaler, og litt mindre enn det han opprinnelig har søkt om, men likevel nok til å finansiere en skikkelig rundreise.
I søknaden har Ibsen skrevet at planen er å samle inn gamle fortellinger og sagn fra de ytre delene av Hardanger og videre opp langs kysten til Romsdalen. Men han gjør en vri, og tar i stedet toget opp til Eidsvold med en plan om å reise videre opp gjennom Gudbrandsdalen.
Like før han skal ta toget fra Kristiania til Eidsvold trekker det opp til et voldsomt tordenvær. Kombinasjonen av reisefeber og uvær gjør Ibsen nervøs, og han roer nervene med et krus sterkt rostockerøl. Men idet toget nærmer seg Eidsvoll kommer solskinnet tilbake, og humøret stiger. På toget blir han sittende sammen med en svenske som han føler seg sikker på må være Carl Johan Gustaf Snoilsky, en svensk greve som er kjent for sine dikt om trangen til å søke etter det frie og vakre. Han blir svært opptatt av svensken -- , selv om mannen i togkupeen er feil person.
På Eidsvold går Ibsen om bord i dampskipet "Dronningen", som går via Hamar og Nes og videre til i Lillehammer, i nordenden av Mjøsa.
På Hamar begynner det å styrtregne, og resten av båtturen blir preget av det dårlige været.
Vel framme på Lillehammer tar Ibsen inn på Fredriks Hotel. Han har lite sans for verten, noterer han seg. Men kona på hotellet er hyggelig og flink, mener. Og han er svært godt fornøyd med bevertingen.
Henrik Ibsen
