Privatøkonomi

Den unge gutten som om noen år skal bli Søren Kierkegaards far, Michael Pedersen Kierkegaard, har forlatt familien han har vokst opp i, antakelig på grunn av fattigdom og en stor barneflokk. Han  haren tid jobbet som sauegjeter hos en slektning, men nå reiser han til København. Her kommer han i lære hos sin onkel på morssiden, Niels Andersen Seding, som er hosekremmer, lever i en kjeller i Østergade og er ungkar. Her blir Michael til 1780, når han selv får borgerskap i København som hosekremmer.

Nicolai Wergelands foreldre, Antonette og Halvor, forlater Hosanger og strilesamfunnet der og flytter med familien til Bergen, hvor han forsøker seg som krambodhandler på Øvregadens allmenning. Men forretningen går over styr samme år.

Nicolai som kommer til å blil kjent som Camilla og Henrik Wergelands far, er fire år gammel. På Osterøya har faren vært klokker og lærer.

Etter konkursen tar faren hyre på et skip i utenriksfart og forsvinner.

Den er dramatiske økonomiske nedgangstider i Norge. Det begynner med at de store handelshusene i Drammen faller. Deretter følger Christiania, og frem mot 1830 har de fleste kjøpmenn og store handelshus på Østlandet og Sørlandet gått konkurs.

Dermed blir toppen kakket av det gamle bysamfunnet. En hel samfunnsorden går i graven. De som overtar, danner ikke noe nytt patrisiat. I stedet blir handel og skipsfart spredt på en rekke ulike hender.

Sosialt sett skjer det en nedjevning av den sosiale overklassen i østlands- og sørlandsbyene.

Ole Bull er nå 21 år og satser på Paris for sin karriere som musiker. Men her begynner han på bar bakke uten verken et kjent navn eller rykte; han møtes med avslag på avslag, og blir både syk og pengelens.

En dag han leter etter losji ser han et skilt om værelse til leie. Eieren, Madame Villeminot, tar ham motstrebende inn. Sammen med henne bor nemlig sønnedatteren på fjorten, og hun vil unngå intriger. Det spørs om ikke hennes bekymringer er berettiget, for barnebarnet Alexandrine Félicié Villeminot, kalt Félicité (1818-1862), skal komme til å bli Bulls første kone.

I Skien er det dette året kun 16 private skatteytere som kan måle seg med Knud Ibsen når det gjelder økonomisk velstand. Det går altså bra med forretningene hans.

Byen har en betydelig økonomisk fremgang i disse årene, både innen skipsfart, eksport, produksjon og handelsliv. Byen er typisk for denne tiden i Norge; de nye kolonialvarene kommer i større mengder, og ingen annen yrkesgruppe har så stor tilvekst som manufaktur- og kolonialkjøpmenn.

Skien får sitt første hotell på denne tiden, og om et par år kommer det til å bli etablert en avdeling av Norges Bank her.

Aasmund Olavsson Vinje blir konfirmert i Vinje kirke. Han får karakteren «utmerket godt» i kristendomskunnskap.

Presten, som anerkjenner Aasmunds gode hode, vil ha ham til omgangsskolelærer i heimbygda. Dermed blir det til at Aasmund går til fots til hjelpeseminaret i nabokommunen Kviteseid. Her oppnår han det beste avgangsresultatet i skolens historie. Det er prosten Søren Schive i Tinn som uteksaminerer ham.

Aasmund Olavsson Vinje, som er blitt 23 år gammel, har en stund tenkt å utvandre til Amerika, men presten A.E. Smitt overtaler ham denne våren til å begynne på lærerseminariet i Asker. Han får tilbud om et lån på 50 spesidaler. Vinje slår til, og denne sommeren går han til fots til Asker Seminarium, som blir bestyrt av Knud Gislesen.

Ved siden av skolearbeidet leser han atskillig utenom pensum. Om to år kommer Vinje til å ta eksamen med beste karakter.

Aasmund Olavsson Vinje prøver å bli stortingsmann for Lister og Mandals Amt. I dag får han utstedt handelsbrev i Kristiansand. Planen er å drive tømmer fra Åseral, men det blir det aldri noe av. Trolig har han tatt borgerbrev først og fremst for å få stemmerett.

Allerede ved ankomsten til Mandal er han blitt kjent med Søren Jaabæk, som har vakt politiske interesser hos ham. De to blir snart nære venner; Vinje gir Jaabæk undervisning i tysk, og anbefaler ham til valgene.

Aasmund Olavsson Vinje, som er 30 år gammel, har kommet til Christiania og blitt student ved det som blir kalt Heltbergs Studentfabrik. Her kommer han sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. 

Erik Skram er en ni år gammel gutt i København som opplever at hans far Gustav må fratre sin stilling som administrerende direktør for Det sjællandske Jernbaneselskab. Han blir bitter og strir stadig med økonomiske problemer. Hjemmet oppløses. Erik og de fleste av søskene flytter til onkelen på morssiden, som er en rik mann, gift med farens søster Mathilde.

Ole Bull holder konsert i København. Han og Bjørnstjerne Bjørnson er mye sammen i denne tiden. Men Bjørnstjerne er fremdeles vilt forelsket i Rosalinde Thomsen, og skriver lengselsfulle og fyrrige brev til henne.

Han står og ser etter henne på Nytorv, og noen ganger ser han et glimt av lys i leiligheten hennes. Denne måneden får han innvilget 500 spesidaler fra Stortinget i reisestipend. Han vil til Roma.

Magdalene Thoresen er blitt enke. Hun har tatt med seg sine egne fire barn til København,der moren, som også er blitt enke, også flytter inn hos henne.

Tidvis bor også stebarna hennes der. Enkepensjonen strekker ikke til, så hun må skrive og publisere for å få endene til å møtes. Det hjelper bra at hun kommer inn i stallen av fordattere på dansk Gyldendal.

I dag legger Henrik Ibsen ut på sin samlerferd for å samle sagn og folkeviser.

Stipendet han har fått innvilget er på 110 specidaler, og litt mindre enn det han opprinnelig har søkt om, men likevel nok til å finansiere en skikkelig rundreise.

Victoria Benedictsson (Bruzelius) sin far går konkurs og familien flytter til et mindre hjem i trakten i Skåne, der de holder til.

Henrik Ibsen er i Roma og skriver et langt brev til sin venn Bjørnstjerne Bjørnson. Det er Bjørnson som har hjulpet ham med penger slik at han har fått anledning til å forlate Norge og alle problemene i Christiania, og starte på nytt i Roma.

Claude Monets sønn med modellen Camille, Jean-Armand-Claude, blir født i Paris. Monet er selv til stede under fødselen. Den lille familien er fattig, og Monet får ikke lenger stilt ut bildene sine på salongen.

Claude Monet gifter seg med sin Camille, som han har gjort gravid. Han nektet i utgangspunktet å gifte seg med henne.

Familien hans, som er velstående, nekter å gi ham penger på grunn av skandalen.

August Strindberg får vite at et lån han har tatt opp sammen med en venn forfaller i sin helhet, fordi vennen er blakk og ikke har kunnet betale sin del. Samtidig kommer regningen fra trykkeriet for trykkingen av et tidsskrift om sjøforsikring som han er redaktør for.

Strindberg blir syk med gastrisk feber. Så reiser han alene i en båt til Kymmendö, som han når i bekmørket med båten halvfull av vann etter en hard seilas. Han ser lyset fra husene og får plutselig lyst til å leve igjen.

Paul Gauguins sønn med danske Mette, Emil, blir født i Paris. Paul er 26 år gammel, Mette er 24. Paul er meget stolt over den store og friske gutten.

Han begynner å tegne Mette og Emil i kull, og lager også et portrett i oljemaleri av Emil. Han har fått en kollega i bankierfirmaet, Emil Schuffenecker, som er svært opptatt av maleri, og i et brev til ham beskriver Paul Emil som hvit som en svane, sterk som en Herkules.

Paul Gauguin og hans danske kone Mette flytter til en ny og større leilighet i Paris, i et mer mondent strøk enn de har bodd i så langt.

Mette får seg tjenestepike, Julie, som er tidligere modell for maleren Delacoix. Mettes søster Ingeborg, som i et par år nå har vært gift med den norske maleren Frits Thaulow, bor ikke langt unna. Hun og Frits har datteren Nina på ett år. Pauls søster Marie og hennes familie bor også i nærheten -- de er svært velstående, og bor i en leilighet som går over tre etasjer.

Claude Monet har store økonimiske vanskeligheter. Han tilbringer mye tid med å male på oppdrag for en mesen, Ernest Hochedé. Han lever på godset fra juli til desember. Han innleder muligens et forhold til konen, Alice, som han skal komme til å gifte seg med mange år senere, etter at Camille er død.

Dette året maler han også sin kone Camille i en japansk drakt.

Søren Krøyer blir elev på Leon Bonnats malerskole i Paris. Han får seg leilighet på Montmartre og blir snart en sentral figur i den skandinaviske kunstnerkolonien i byen. Han blir elev hos maleren Bonnat. Her skal han komme til å bli frem til 1879.

Han lærer en mer moderne fargeteknikk og en bredere, mer skisseaktig penselføring enn den han har vært vant til. Han blir påvirket av Emile Zolas og Georg Brandes' teorier, og maler arbeidere og scener fra hverdagslivet.

Arne Garborg skriver hjem til broren Jon om sine bekymringer i hovedstaden. Lillebroren Abel bor hos ham igjen, men han har ikke lett for å få kamerater, og vil helst være hjemme hos storebror. 

Arne føler seg tung og trett, og virker deprimert. Han har alle slags bekymringer; om fremtiden, om målsaken, om økonomien.

Edvard Munch, som nå er femten år gammel, skrive brev til sin far, militærlegen Christian Munch, og forteller om en utflukt han og broren Andreas og noen andre har hatt til Trollvann. I Trollvannhytten fikk de melk av en gammel kone, kan han fortelle, men de hvilte bare fem minutter, så gikk de hjem. Og likevel ble de ikke trette, syns han.

Arne Garborg skriver lykkelig hjem til familien på Jæren at han har fått post som kopist i Statsrevisjonen. Han skal tjene 450 spesiedaler i året. Han er blitt anbefalt av en stor flokk storingsmenn.

Nå kan han slippe hybellivet, få seg leilighet og husholderske, og lillebroren Abel kan igjen komme og bo hos ham.

Amalie Müller flytter med de to sønnene Ludvig og Jakob til Kristiania fra Fredrikshald, hvor de etter utskrivelsen hennes fra Gaustad asyl har bodd en stund sammen med hennes bror Ludvig Alver, og en tid for seg selv. Hennes mor Lovise har også slått seg ned hos Ludvig nå, og mor og datter går ikke så godt sammen. De krangler blant annet om Amalies barneoppdragelse.

William Archer forlater Roma og det skandinaviske miljøet rundt Henrik Ibsen, som han etter hvert er blitt godt kjent med, og reiser tilbake til England. Når engelskmannen nå forsvinner er det stort sett skandinaver Ibsen omgås: Dramatikeren Gunnar Heiberg, billedhuggeren Stephan Sinding, arkeologistudenten Ingvald Undset, -- som om en uke kommer til å bli far til det lille jentebarnet Sigrid, som etter hvert kommer til å bli forfatteren Sigrid Undset.

Alexander Kielland er ikke enige i  Bjørnstjerne Bjørnsons strategi når det gjelder å angripe den ortodokse kristendommen. I den religionskritiske boken Bjørnson har satt Amalie Müller til å oversette, og som han har bedt Kielland om hjelp til å skaffe penger til, går man ikke til saken på rett måte, mener Kielland. Han forklarer hvorfor.

Erik Skram føler seg nesten alltid trett for tiden. Han jobber lange dager i Morgenbladets redaksjon i København. Nå har han vært og kjøpt et stykke eksklusiv såpe som minner ham om Amalie Müller. Hun har fortalt ham at det er en meget sjelden såpe, og han var stolt som fant den i butikken. Den heter Ixora. Han kan også fortelle at han har observert Georg Brandes i selskapslivet sammen med en frk. Knudtzon.

Alexander Kielland drar fra København til hjembyen Stavanger. Byen er preget av alvorlige økonomiske kriser, der det ene handelshus etter det annet står for fall. Inntrykkene av dette har satt sine klare spor i romanen Fortuna, som ifølge ham selv er en bok om "Penge og Pengemoralen".

Selv har han også pengesorger: Inntektene fra hans forfatterskap er fallende, og han er blitt avhengig av lån, noe som ikke er så lett å skaffe. Han lever fortsatt på stor fot.

Knut Hamsun sitter på Thaulows løkke i Kristiania, på det som senere skal bli Volvat, nordøst for Vigelandsparken, og skriver hele denne julen. Han har møtt opp hos apoteker Thaulow, som er en rik mann, og kjent for å være en stor mesen for kunstnere, og ber om skrivearbeid.

Apotekeren gir ham noe å skrive og plasserer ham i rommet ved siden av matsalen.

Victoria Benedictsson, som nå er 35 år gammel, utgir romanen Pengar. Den skildrer en kvinne som bryter ut av et ekteskap som er bygd på økonomi og ikke kjærlighet. Med denne romanen plasserer hun seg sentralt i 1880-årenes debatt.

Hun blir nå regnet til forfattergruppen «Det unga Sverige», men hun blir hun aldri noen virkelig og helhjertet åttitallsradikaler.

Alexander Kielland, som nå er 36 år gammel, har store alkoholproblemer og melder seg inn i en avholdslosje. Dette året søker Bjørnsterne Bjørnson og Jonas Lie Stortinget om diktergasje for ham, men forslaget blir forkastet med 60 mot 49 stemmer. Debatten går hett.

En av hovedtalerne mot er Kiellands bysbarn, presten og venstremannen Lars Oftedal, som oppfatter Kiellands diktning som farlig ugudelig.

Vilhelmine Ullmann skriver til Amalie Skram fra Kristiania om hvordan familiessituasjonen hennes er etter at Ragna har vendt tilbake fra Tromsø og begynt å arbeidet på barneasylet i Tomtegaten. Det som Ragna har gjennomgått har gått på helsen løs, skriver hun. Det er tungt, men alt kan bæres så lenge man frelser seg selv som menneske.

Vilhelmine er ikke i tvil om at Ragnas ekteskapshavari skyldes mannens oppførsel. Hun har det ikke godt, gråter ikke, den lindringen håper hun på i et annet liv.

Leis Schjelderup forlater Paris og flytter til Danmark for godt. Det er imidlertid ikke enkelt å leve som kunstner i København. Hun tjener til livets opphold ved å male portretter, det dreier seg både om bestillinger og om portretter av venner og familie.

Portrettene skaffer henne en kjærkommen inntekt, og mens hun arbeider med dem, oppholder hun seg gjerne noen uker hos familien som har bestilt det.

Amalie Skrams sønn Jakob, som nå er 21 år gammel, erklærer at han vil forsørge seg selv mens han studerer. Faren August Müller, som bor på Askøy utenfor Bergen med sin nye familie, har gått konkurs, så han kan ikke hjelpe.

Amalie er bekymret. Hun legger en hemmelig plan om å flytte tilbake til Kristiania og leve der med Jakob mens han studerer. En gutt som han kan nemlig lett komme til å gå å i hundene, mener hun. Hun har sett tegnene lenge, og hun har dårlige erfaringer fra slekten. Hennes bror Bernhard gikk i hundene.

Sigmund Freud møter i begynnelsen av året på sin venn Joseph Breuers oppfordring Berlin-legen Wilhelm Fliess. De to blir gode venner, og starter en intens brevveksling der de utveksler erfaringer rundt det som etter hvert skal bli psykoanalytisk teori og behandling.

De har også personlige møter hvor de diskuterer sin nye teori.

Freud beskriver sin venn som «biologiens Kepler», og lar Fliess ved flere anledninger operere sin egen nese og sinus i et forsøk på å behandle sine egne nevroser.

Paul Gauguin er tilbake i Paris. Han forsøker å tjene penger på å lage keramikk.

Paul Gauguin skriver til Vincent van Gogh fra Pont Aven. Været er elendig; det regner og blåser, og han har måttet utsette arbeidet med maleriene, både på grunn av været og på grunn av at han har vært syk.

Han er i elendig humør, mest på grunn av alle de økonomiske bekymringene, skriver han. I virkeligheten er det bare de som kan sette ham ut av spill.

Han takker varmt for Vincents forslag om at de to skal utveksle bilder.

Edvard Munch skriver til Arne Garborg og beklager at han ikke kan komme på besøk. Han er blakk -- så til de grader at han heller ikke aner hvordan han skla komme seg til sin far på Tjøme. Foreløpig håper han bare på at han skal treffe på en kamerat som kan låne ham en sofa for natten.

Claude Monet kjøper huset han lenge har leid til seg, Alice og barna i Giverny,

Hans Jæger får jobb i en liten bod på Boulevard de Italiens i Paris, hvor han selger forsikringer for The New York Life Insurance Company. Her møter han en annen ansatt, dansken Jean Jacques Ipsen, som introduserer ham for anarkistisk litteratur. Jæger skal aldri komme til å delta i noen organisert anarkistisk virksomhet, men han diskuterer flittig og gjerne anarkitsisk filosofi, og ulike former for revolusjon, både med og uten våpen.

Amalie skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og ber om hans hjelp til å få forfatterstipendium fra den norske staten. Hun er ikke sikker, men hun tror det er på vårparten at man pleier å gjøre slikt.

Her i Danmark er det umulig for henne å få noe, her heter det at hun er norsk, skriver hun. Hun syns at når det nå engang blir delt ut stipendier, og når hun selv har vist seg å være en mye bedre forfatter enn mange andre som får, hvorfor skal hun så utelukkes?

Knut Hamsun skriver hjem til sin forlegger Philipssen fra Paris at han har hørt at Georg Brandes går omkring i Kristiania og gjøre seg lystig på hans bekostning.

Hamsun kommer ikke i gang med skrivingen, og har elendig økonomi. Hadde det ikke vært for at han trenger å lese skandinaviske aviser på grunn av stormen rundt romanen Redaktør Lynge, hadde han aldri vist seg på Café de la Regence, hvor alle de skandinaviske kunstnerne stirrer på ham. Men aviser må han ha.

Mette Gauguin er rasende. Hennes mann Paul er tilbake i Paris fra Tahithi og hun har fått vite at han ikke har tenkt å dele arven fra en rik onkel med henne og barna. Dette er første gang hun eksploderer overfor sin mann. Hun skriver et glødende brev til deres felles venn Schuffennecker om sin forbitrelse -- men ber ham om å ikke vise det til et levende menneske.

Paul på sin side bor sammen med si elskerinne, javaneserinnen Annah. Han dekorerer atelieret med eksotiske gjenstander og holder ukentlige mottakelser for kunstnervenner.

Amalie Skram skriver et langt brev til Bjørnstjerne Bjørnson der hun forteller om bakgrunnen for at hun lot seg frivillig innlegge under Professor Pontoppidan på Kommunehospitalets sjette avdelinge i København. Det var fordi hun ikke fikk til boken hun arbeidet med, forklarer hun. Det er alltid slik når hun ikke får til å skrive at hun blir dårlig. Og så kom i tillett alle belastningene og bekymringene knyttet til lille Johanne, hun gikk oppe om natten og gråt og plaget Erik noe forferdelig i den tiden, og det sørger hun over nå, for han er alltid så storartet god mot henne.

August Strindberg får vite at hans ekskone Siri har kontaktet en advokat, som igjen har kontaktet hans nye svigerfar Friedrich Uhl med krav om at denne skal betale de 2100 kroner som Strindberg skylder i barnebidrag.

Strindberg er rasende, skamfull og ydmyket. Han vil forsvare sin ære og ta hevn, og den dårlige samvittigheten for barna går hardt utover hans kone Frida, som på sin side forsøker å ordne opp i økonomien som best hun kan. Men også Frida er fortvilet, og føler at Strindbergs fortid har blitt sluppet løs mot henne.

Paul Gauguin har bestemt seg for å reise tilbake til Tahiti. Det blir holdt auksjon over bildene hans i Hotel Drouot i Paris, som Strindberg, som nå er 46 år gammel, skriver katalogtkesten til.

Som en innledning blir det budt ut en brevveksling memllom Gauguin og Strindberg.

Salget gir imidlertid Gauguin bare noen få hundre franc, og det ender med at han kjøper tilbake mange bilder.

Amalie Skram er på Moulin Rouge i Paris sammen med ekteparet Garborg og noen andre. Hennes portemonné med alle pengene hun har, blir stjålet.

Hun skriver fortvilet hjem til Erik etter penger.

Etter dette er hun som lamslått i flere dager. Parisoppholdet er fullt av slike uhell og begredeligheter.

Dagny Juel har nå vært hjemme på Rolighed på Kongsvinger i tre måneder, mens hennes mann tanislaw Przybyszewski er i Berlin. Der er ikke bare Zenon som holder henne der, men også foreldrehjemmet. Hun skriver til Edvard Munch, som er i Paris, at Stach er i Berlin, og hun trygler Munch om å skrive til ham. Det vil gjøre ham glad, skriver hun. Men Munch må gjøre det med det samme, for  allerede på lørdag, den 30. mai, reiser Stanislaw til København.