Edvard Munch skriver til Arne Garborg om Hans Jæger, som sitter på Grand kafé før Jæger må i fengsel for romanen Fra Kristiania-Bohemen

Edvard Munch skriver til Arne Garborg og beklager at han ikke kan komme på besøk. Han er blakk -- så til de grader at han heller ikke aner hvordan han skla komme seg til sin far på Tjøme. Foreløpig håper han bare på at han skal treffe på en kamerat som kan låne ham en sofa for natten.

Edvard skriver brevet fra Grand Café i Kristiania. Sammen med ham er  hans venn og mentor Hans Jæger. I morgen skal Jæger skal i fengsel for å sone sin dom for den utuktige roman Fra Kristiania-Bohêmen. Edvard planlegger å male et portrett av Jæger, og er i ferd med å avslutte det store, naturalistiske motivet Vår, der motivet er en syk ung jente og en gamle kvinnen foran vinduet.

Jæger er også blakk, og begge de to kameratene befinner seg i en eksistensiell krise. Edvard er i ferd med å komme over det opprivende og hemmelige forhold til bruddet med Millie Thaulow nå. Men sjelefred har han ikke; han går med store religiøse kvaler, og forholdet til familien, særlig til faren, militærlegen, er også anspent. Han er svært usikker på hvilken plass kristendommen skal spille i hans fremtidige liv. Og han har et komplisert forhold til sin far, militærlegen. Han har dessuten fått nok av sin tidligere lærer Christian Krohg.

Stadig sterkere trekkes han mot Jæger og hans ideer, selv om faren tar seg svært nær av at han omgås en så ugudelig og skandalisert mann.