Tidslinjen 1888

I København avløser en demning over Sortedamssøen trebroen Fredensbro fra 1878.

Hans Lemmich Juell, som er Dagny Juells far, blir utnevnt til distriktslege på Kongsvinger. Han skal også komme til å bli en av kongens livleger.

Juell er aktiv Høyremann, og skal snart komme til å bli partiets lokale talsmann. Han er en høyt elsket familiefar. Hans hans kone Minda, født Blehr,  har fire søstre og fire brødre, hvorav en, Otto, kommer til å bli norsk statsminister fra 1902 til 1903. Minda forguder sin mann.

Jonas Lie utgir romanen Maisa Jons, en sypikefortelling, Den blir av de ledende kritikere, som Georg Brandes, regnet som nokså ubetydelig.

Harald Høffding skriver innledningsartikkelen tilførste nummer av det nystartede tidsskriftet Ny Jord i København. Her skriver han kritisk om hvordan "Udviklingens og Fremskridtets Lov er bleven en ledende Tanke baade i Videnskaben og Livet".

Helena Petrovna Blavatsky, kjent som Madame Blavatsky, har reist tilbake til Europa og utgir sitt hovedverk. The Secret Doctrine (Den Hemmelige Lære) i to bind, på tilsammen over 1500 sider. Boka er formet som kommentarer til et ellers ukjent manuskript, Dzyans Bok, som mahatmaene Koot Hoomi og Morya fra Tibet skal ha overført til henne ved telepatiske kommunikasjonsveier.

Amalie Skram leser høyt for Kvindevalgretsforeningen i København. Opplesninger pleier sjelden å gå bra for henne; hun har for lav og dårlig stemme foran forsamlinger, syns hun. Hun har dessuten gitt tydelig uttrykk for at hun ikke vil delta i konkret politisk feministisk arbeid, selv om hun sympatiserer med kvinnerettsforkjempernes sak, og hun har undertegnet et opprop sammen med blant annet Emma Hørup, Erna Juel-Hansen og Henriette Steen for danske kvinners stemmerett. For tiden strever hun med å finne en forlegger til romanen Lucie.

Friedrich Nietzsche har sitt siste år som aktiv filosof. Det er et intenst og svært produktivt år som sliter ham ut, for det kan se ut som om han har satt deig til et større brød enn hva han klarer å bake. Skriveprosjektet han holder på med er det som skal komme til å bli boken Viljen til makt. Forsøk på en omvurdering av alle verdier. Det er et uhyre ambisiøst skrive- og tenkeprosjekt; han har planlagt at det skal komme i fire bind. Oppgaven han har gitt seg selv er å omfortolke selve kulturens identitet og mål, og også peke mot nye mål.

Hulda Garborg har vært gift med Arne i en måneds tid nå. Hun skriver til ham om hvor vanskelig hun syns det er at han så tydelig blir trist hver gang han får brev fra vennene sine i Paris. Hun innbiller seg at han lengter etter sin «bande» der nede, og at han føler seg ufri og stengt her hjemme hos henne.

I Paris begynner EIffeltårnet å ta form. De fire bena som tårnet skal hvile på er nå ferdige. Det råder stor skepsis blant mange av byens innbyggere rundt dette monstrøse bygget, som bygges til den store verdensutstillingen kommende år, men som ikke er ment å skulle stå permanent.

Dagny Juell (som siden skal begynne å skrive etternavnet sitt med en l) bor denne høsten hos sine slektninger Otto og Randi Blehr i Sundfjord og Nordfjord, og er guvernante for barna deres. Været er hardt denne vinteren, kveldene er lange,  Førde er et lite sted, og Dagny og slektningene hennes er som fremmede fugler her.

Gustav Vigeland reiser denne høsten tilbake til Kristiania fra Mandal og forsøker å livnære seg som treskjærer. Det er vanskelig. En tid lider han direkte nød.

Gunnar Heiberg sier i protest opp sin stilling ved Den nationale Scene i Bergen etter at teaterets direksjon har nektet ham å sette opp Bjørnsons skuespill Kongen. Det er dette skuespillet Amalie Skram i sin tid brukte om anledning til å komme i kontakt med og siden bli kjent med Bjørnson.

Camille Claudel flytter sammen med Auguste Rodin inn i et atelier i 113 Boulevard d'Italie, som tidligere har vært tilholdssted for det kjente kjærlighetsparet Alfred de Musset og George Sand. De arbeider intenst sammen, og det er vanskelig å si hvem som påvirker hvem. Camille stiller ut sine skulpturer, og får anerkjennelse for dem.

Arne Garborg samler noen av sine innlegg i moraldebatten i bokform under tittelen Fri Skilsmisse. Et av Garborg store temaer for tiden er spørsmålet om vilkårene for kjærlighet og samliv. Han skriver: “Ved vor norske kjærlighedsdiskussion er at bemærke, at man ikke er nået så langt som til kjærlighed. Det er usædeligheden, man holder på med.

Amalie Skrams yngste sønn Ludvig flytter inn til henne, Erik og Ludvig i Kroghsgade i København denne høsten. Ludvig har fått stilling i det store grossererfirmaet Wessel og Vet på Kongens Nytorn (nå Magasin du Nord) til en lønn av 1000 kroner i året. Det er mindre enn han fikk i Bergen, men med bedre utsikter, håper han.

Amalie er glad for å slippe å lengte etter guttene sine, skriver hun i brev til Anna Feilberg, som er konen til legen hennes. Men det er betydelige knirk i ekteskapet med Erik for tiden, det legger hun ikke skjul på.

Camille Claudels forhold til Rodin er blitt oppdaget av hennes familie. Alt raser for familien. Spesielt moren kan aldri tilgi henne den skandalen hun har påført dem. Fra og med denne datoen er det Rodin som betaler Camilles husleie. Hennes yngre bror Paul er svært opprørt over søsterens skandaløse kjærlighetsaffære. For to år siden har Paul konvertert til katolisismen, men han har holdt det hemmelig overfor familien. Camille på sin side mener at alt hun og broren har lært om religion er en vits. Hun har lest Renans blasfemiske skrift Jesu' liv.

Rudofl Steiner, som i fjor var svært syk i en lang periode, er nå på bedringens vei. Han er blitt invitert til å arbeide som redaktør ved Goethe- og Schillerarkivet i Weimar. Han takker ja til invitasjonen, og kommer til å være knyttet til arkivet frem til 1896.

Her skriver han introduksjoner og kommentarer til fire bind med Goethes vitenskapelige skrifter, og også en bok om Goethes verdensbilde og naturvitenskap. Alt som har med Goethes tanker og skrifter oppsluker ham.

Ida Hitler, Adolf Hitlers eldre søster, dør, to år gammel. Det er ennå over et år til Adolf skal bli født.

Laura Marholm skriver om Strindbergs kvinnehat i forbindelse med en anmeldelse av teaterstykket Fadren. Strindberg er i harnisk. Marholm tolker Fadren som en kritikk av det borgelige ekteskapet, der partene hater hverandre fordi deres urealistiske forhåpinger ikke innfris: mannens idé om en kravløs relasjon og kvinnens drøm om mannens vilkårsløse kjærlighet.

Georg Brandes skriver til Friedrich Nietzsche og spør om han kjenner Søren Kierkegaards verker. Kierkegaard er etter hans mening en av de mest dypsindige psykologer som overhodet finnes. Om en ukes tid må Nietzsche i sitt svarbrev beskjemmet melde pass, og det er temmelig pinlig, for Brandes’ introduksjon til Kierkegaard kom på tysk allerede i 1879, så han har hatt god anledning til å finne ut av dette. Nietzsche har rett og slett ikke satt seg inn i sin beundrede brevvenn Brandes’ tilgjengelige verker.

Knud Pontoppidans mor Birgitte dør i København, 70 år gammel.

Edvard Grieg sliter med både personlige og religiøse problemer for tiden. Det er hard, åndelig kamp han utkjemper, den er fylt av tvil og anfektelse.

Det er særlig den konservative kristendommens dogmer som han føler er en tvangstrøye. Han skriver i et brev til sin venn, presten Johann Andreas Bundtz Christie, at for ham er Jesus ikke først og fremst Guds sønn, men en seer og et ideal for det selvstendiggjorte og moderne menneske.

Bildet av Jesus som frelser eller Kristus i kirkens forstand er ham fullstendig fremmed, skriver han.

Paul Gauguin bor i Pont-Aven fra februar til oktober. Her møter han den unge maleren Emile Bernard igjen, og denne gangen har de større glede av hverandre. Det er dette møtet som skal komme til å bli utgangspunktet for kunstretningen syntesismen. De første religiøse maleriene deres blir skapt her. Gauguin har merket seg at det foregår en liten revolusjon i Norge etter at Bjørnson har utgitt en bok som han har oppfattet handler om kvinnen rett til å ligge med hvem hun vil. Det er en tanke han kan like.

Hans Jæger skriver brev fra Paris, der han i følge boken Syk kjærlighet, som han skal utgi om seks år, vandrer rundt i svart fortvilelse og lengter etter Oda Engelhart, at han har hørt fra en av de norske kunstnerne som befinner seg i byen at Oda har måttet flyttet hjem til sin far, og at henne mann har overtatt de to barna, BA og Sascha.

Jæger skriver brev til Oda og spør om det er sant. I boken Syk Kjærlighet gjengir Jæger brevet slik:

"En maaned efter. (5te Februar 1888.)

BREV TIL VERA:

Paris.

«Kjære fru Vera!

Vincent van Gogh ankommer Arles i Provence fra Paris med tog. Det er blitt umulig for ham å arbeide i Paris; det lar seg ikke gjøre med mindre man har et helt stille sted å trekke seg tilbake til, har han erfart. Inntrykkene fra omgivelsene blir for mange og for sterke.

Togturen har tatt et døgn, og har gitt ham anledning til å tenke mye over forholdet han har til sin bror Theo. Han har tenkt like mye på ham som på landskapet han har passert, skriver han i broren i et brev.