Paul Gauguin bor i Pont-Aven fra februar til oktober. Her møter han den unge maleren Emile Bernard igjen, og denne gangen har de større glede av hverandre. Det er dette møtet som skal komme til å bli utgangspunktet for kunstretningen syntesismen. De første religiøse maleriene deres blir skapt her. Gauguin har merket seg at det foregår en liten revolusjon i Norge etter at Bjørnson har utgitt en bok som han har oppfattet handler om kvinnen rett til å ligge med hvem hun vil. Det er en tanke han kan like. Ekteskapet er avskaffet der oppe i Skandinavia, har han hørt, heretter skal det bare være et kompaniskap. Han lurer i et brev på om Mette har lest boken, og hva man sier om den i Danmark. Han vil at hun skal oversette den og sende den til ham slik at han kan korrigrere den og få den utgitt i Fankrike. Det kan det nemlig være noen penger å tjene på. Og så vil han at hun skal sende ham flanellundertøy. Vinteren kan komme til å bli kald. Han sender sine lykkeønskninger til Mettes søster Ingeborg, som er blitt gift med Edvard Brandes. Han plages av fryktelige magesmerter.
Goldwater, R. (1979). Paul Gauguin. Oslo, Gyldendal. s. 45-48 og Gauguin, P. (1956). Mette og Paul Gauguin. Copenhagen, Gyldendal. s. 71