Paul Gauguin

Flora Tristan, som skal bli Paul Gauguins mormor, blir født som datter av don Mariano de Tristan y Moscoso og Therese Laisney, som er fransk emigrant i Madrid. Don Mariano tilhører en innflytelsesrik spansk-peruansk adelsslekt med inkablod i årene, og er utdannet militør i Frankrike. Broren hans, don Pio, vender etter hvert tilbake til Lima og overtar morens store landeiendommer. Han slår seg opp til å bli en mektig mann, støtter revolusjonen i 1821 og er en kort tid republikkens president. Han driver også et stort skipsrederi.

Flora Tristan, som skal komme til å bli Paul Gauguins mormor, og dessuten en viktig sosialistisk aktivist og forfatter, er en ung kvinne på atten år som har bodd sammen med moren i Paris i to år. Hun gifter seg med André Chazal, som er litograf av god familie. Etter hvert skal de to komme til å få tre barn; to sønner, og Aline, som skal komme til å bli Paul Gauguins mor, og som blir født på landet, dit moren har flyttet da økonomien ble dårlig. Chazal er svært forelsket i sin vakre kone, men forstår henne ikke, og er dessuten svært sjalu.

Aline Chazal, som skal komme til å bli Paul Gauguins mor, er tolv år gammel og har havnet i en splittende strid mellom foreldrene. Faren får tak i henne og bringer henne hjem til seg selv. Når moren Flora etter hvert få oppsporet henne, merker hun at datteren har forandret seg totalt. Nå er hun fiendtlig innstilt overfor moren. Flora mistenker at datteren er blitt seksuelt misbrukt, og anlegger sak mot faren for å få ham dømt.

Alines far blir arrestert og satt i fengsel. Her blir han i tre måneder før saken kommer opp for retten. Dommen går stort sett i hans favør.

Flora Tristan, som skal bli Paul Gauguins bestemor, dør i Bourdaux, syk og utmattet. Hun har vært ute på en lang foredragsreise om arbeidernes rettigheter. Hun har dessuten utgitt to bøker, en om sosialt arbeid og et sosiologisk verk om Arbeidernes forbund, hvor hun vil vise muligheten av å samle arbeiderklassen i ett stort internasjonalt samfunn. Bøkene har vakt stor oppsikt, men også motstand. Datteren Aline har hun anbrakt hos en modist i Paris, for at hun skal lære å bli "arbeiderske".

Paul Gauguin blir født i en leilighet i 56, rue Notre-Dame-de-Lorette i Paris på denne revolusjonsdagen.

Faren kommer fra en småborerlig kjøpmannsfamilie i Orléans, med utpreget republikanske livsanskuelser, er journalist og svært aktiv i politikken. Moren Aline nedstammer fra en spansk familie som har slått seg ned i Peru. Fra før har paret datteren Marie på halvannet år.

Paul Gauguin blir født i Rue Notre Dame de Lorette i Paris. Faren er journalist og kommer fra Orleans. Moren nedstammer fra en spansk familie som har slått seg ned i Peru.

Paul Gauguin er halvannet år gammel og befinner seg om bord på et skip på vei fra Frankrike til Peru, hvor moren har en innflytelsesrik familie. Familien er blitt nødt å rømme fra Frankrike av poltiske årsaker.

Hans far Clovis er en stakkåndet og utålmodig mann, han blir lett skuffet og deprimert, han er svært opptatt av de poltiske begivenhetene som pågår i Paris. På båtreisen har han utålmodig gått frem og tilbake over dekket, treogtyve skritt frem, treogtyve skritt tilbake. I dag dør han av et hjerteinfarkt. Han blir begravet i Port-Famine i Magallan-stredet.

Paul Gauguin er en tre år gammel fransk gutt som sammen med familien, foreldre og en søster, går ombord på et skip som skal føre dem til Peru, etter at Napoleon III har gjennomført staskupp i Frankrike. Målet er å oppsøke moren Alines rike og innflytelsesrike slektninger på morssiden.

På overfarten dør Pauls far Clovis, og Aline og barna blir boende hos den rike Don Pio i Lima i flere år.

Paul Gauguin, som er blitt seks år gammel og blir kalt Petit-Paul på grunn av sin litt sene utvikling og spede kroppsbygning, blir sammen med den halvannet år eldre søsteren Maie tatt med av sin mor Aline fra familiens rike hushold i Lima i Peru, der han er blitt oppdratt av barnepiker og tjenere, tilbake til Frankrike. Petit-Paul er eneste arving til Gauguin-navnet etter at faren døde, og den poltiske situasjonen i Peru er blitt problematisk. Aline og barna flytter inn hos hennes svoger, en vennlig og forsiktig ungkar i et gammelt og romslig slektshus i Orléans. De kaller ham onkel Zizi.

Paul Gauguin begynner på skolen i Orleans.

Paul Gauguin går til sjøs som styrmannselev (i likhet med forfatteren Baudelaire og maleren Monet). På den første turen går båten fra Le Havre til Rio de Janeiro, og han får åpnet øynene for eksotiske land. Han føler en sterk dragning mot eksotiske steder; han tilbragte de første årene i oppveksten i Lima, Peru.

Paul Gauguin, som nå er nitten år gammel, mønstrer på et seilskip som går i frakt mellom Le Havre og Rio de Janeiro. Han lærer fort alt som å har å gjøre med sjømannslivet, også når det gjelder kvinner.

Han skal komme til å være sjømann i fem år, til han mønstrer av som matros av annen grad når den fransk-tyske krigen er slutt.

Paul Gauguins mor Aline dør i St. Cloud utenfor Paris. Den tysk-franske krigen har brutt ut, huset hennes blir skutt i brann, og hun dør kort tid senere. Hun blir 42 år gammel, Paul er nitten. Paul ligger stasjonert i Kattegat på krysseren Dessaix, som har vakttjeneste der. Bortsett fra familieportrettene og noen verdifulle møbler blir alt borte i brannen. Også alle familiepapirer, og det skal komme til å skape problemer i Pauls liv senere. Paul er altså foreldreløs og uten hjem nå.

Paul Gauguin lar seg innrullere i marinen, og går ombprd i en krysser. I løpet av hans tjenestetid, som skal komme til å vare i tre år, skal hans mor komme til å dø, og søsteren gifte seg med en chilensk kjøpmann. Paul er nå 20 år gammel.

Paul Gauguin er ferdig med militærtjeneste og går i land etter fem år som sjømann. Han er tre og tyve år gammel nå, og syns ikke det er ikke noe spesielt stort savn å forlate sjølivet.

En venn av hans avdøde mor tar seg av ham, han har mange kontakter, og en stor samling med samtidens kunst av høy kvalitet.

Paul Gauguin jobber som aksjemegler i Paris. Det er en utmerket økonomisk og sosial posisjon å inneha.

I dag gifter Paul Gauguin gifter seg med danske Mette Gad i Paris. Men ekteskapsinngåelsen er ikke uten kompliasjoner: Det oppstår en ubehagelige situasjon under seremonien, som foregår i rådhuset i den 9. arondissement, på grunn av at Paul ikke kan fremvise dødsattester for begge sine foreldre. Hans mor Aline er nemlig død for flere år siden i en brann i St. Cloud, og alle familiepapirene gikk med i brannen.

Paul Gauguins sønn med danske Mette, Emil, blir født i Paris. Paul er 26 år gammel, Mette er 24. Paul er meget stolt over den store og friske gutten.

Han begynner å tegne Mette og Emil i kull, og lager også et portrett i oljemaleri av Emil. Han har fått en kollega i bankierfirmaet, Emil Schuffenecker, som er svært opptatt av maleri, og i et brev til ham beskriver Paul Emil som hvit som en svane, sterk som en Herkules.

I Danmark avløser Ministeriet Estrup ministeriet Fonnesbech. Estrup skal komme til å bli sittende frem til 1894, og blir dermed  Danmarks lengst sittende regjeringsleder.

Det er hos Estrup på hans gods at Mette Gad, som siden giftet seg med Paul Gauguin, som ung pike var guvernante og barnepike. Hun ble etter hvert som en slags betrodd datter og samtalepartner på Estrups gods, både for ham og has kone. Men nå er det åtte år siden Mette reiste til Paris, hvor hun traff og giftet seg med Paul.

Paul Gauguin stiller ut et landskasmaleri på den offisielle "Salon" i Paris.

Paul Gauguins datter Aline blir født i Paris.

Paul Gauguin maler et portrett av sin svigerinne Ingeborg Thaulow.

Paul Gauguin deltar på impresjonistenes femte gruppeutstilling i Rue des Pyrmaides i Paris. Han er født her i byen, og har vært gift med Amalies danske venninne Mette i syv år nå. Paret bor her i Paris, det er nå tre år siden han har hatt sitt eget atelier i leiligheten i tredje etasje her i Rue Carcel nummer 8.

Han jobber som aksjemegler, men er også del av det radikale kunstnermiljøet i byen, Camille Pisarro er blant hans venner.

Vincent van Gogh begynner på kunstutdanning Brussel. Han vil lære seg å tegne. Til sin bror Theo skriver han i dag:

Paul Gauguin tilbringer sommerferien sammen med Pissarro i Pontoise. Gjennom ham blir han kjent med Cezanne.

Paul Gauguin forteller sin kone Mette at han kommer til å ta et års fri fra jobben som finansmann for å male. Han forsikrer henne om at han har lagt seg opp nok penger til at familien kan leve godt dette året, og at sjefen hans kommer til å holde stillingen i bankfirmaet åpent for ham i ett år.

Han er overbevist om at han innen den tid kommer til å ha slått gjennom som kunstner.

Paul Gauguin sier uten forvarsel til familien opp jobben sin som aksjemegler. Fra nå av vil han bare male bilder. Paul er gift med danske Mette, som er søster til en av Amalie Müllers nærmeste venninner, Ingeborg, som er gift med Frits Thaulow. Paul og Mette har fem barn sammen.

I Kristiania arrangeres for tredje år på rad kunstnernes høstutstilling. Rundt 70 kunstnere er represenert, med til sammen 174 bilder. En av dem er Paul Gauguin, som er Frits Thaulows svoger. Han bidrar med et bilde av sin kone Mette i selskapsdrakt, med gule hansker, og med et bilde med blomstermotiv. De gjør inntrykk på den unge Edvard Munch.

Paul Gauguin og familien hans befinner seg i Rouen i Frankrike. Det går ikke så bra med økonomien deres, i løpet av sommeren har hans danske kone Mette gjort undersøkelser om muligheten for at familien kan slå seg ned i København, hvor hennes mor bor.

I slutten av denne måneden reiser Mette og barna, mens Paul følger etter noen uker senere, via Kristiania.

Paul Gauguin krangler med sin kone og hennes familie og venner. Han holder en utstilling i København, som blir lukket etter fem dager.

Aline Gauguin, Mette og Paul Gauguins datter som nå er åtte år gammel, døpes i dag i Kristiania. Adressen som oppføres er Storgaten 21, og fadderne er Johanne Sophie Emilie Gad, Pauline Elisabeth Thaulow og Herman Thaulow. Det noteres i kirkeboka at dåpsbarnets far er katolikk og fritenker, og at han så langt ikke har tillatt at barnet døpes.

Paul Gauguin er i London på en tre ukers tur, etter først å ha vært i Dieppe.

Paul Gauguin skriver bitre og anklagende brev til sin kone Mette i København fra Paris. Han har fått det for seg at han er blitt kastet ut fra sitt hjem. Sønnen Clovis, som han har tatt med seg, har fått vannkoppper, og han har ingen penger å betale legeregningen for. I sin fortvilelse har han tatt jobb som plakatklistrer for et selskap som lager jernbanereklame på Gare de l’Est, som ligger ikke langt unna der han og Clovis bor.

Paul Gauguin stiller ut 19 bilder på salongen i Paris. Edvard Brandes er ankommet Paris, og går for å se sin svogers verker. Gauguin observerer ham bak en søyle og rapporterer hjem til Mette i København at Edvard lot som om han ikke så ham. Han fikk dessuten inntrykk av at Edvard var mindre opptatt av maleriene enn av de elegante damene som gikk rundt i de fornemme lokalene, skriver han.

Paul Gauguin plasserer sønnen Clovis, som han har tatt med fra København, i et pensjonat og drar til Pont-Aven i Bretagne. Her treffer han den unge maleren Emile Bernard.

Det blir et kort og ikke særlig hjertelig møte, men de to gjør sterkt inntrykk på hverandre.

Paul blir dypt forelsket i Emiles søster.

Senere skal kunsthistorikere komme til å se på dette møtet, og den innflytelsen de to har på hverandre, og på deres venn Vincent van Gogh, som et avgjørende vendepunkt i kunsthistorien.

Paul Gauguin er syk og ligger for tiden på sykehus i Paris. Han forsøker å unngå maleren Pisarro, men er blitt kjent med Degas på restauranten La Nouvelle Athenes, der kunstnere omgås.

Paul Gauguin skriver et bittert brev til sin kone Mette, som er Amalie Skrams venninne, der han forteller at han har vært innlagt på sykehus i 27 døgn på grunn av revmatisme i ryggen.

Sønnen Clovis, som Paul insisterte på å ta med seg i Paris da han forlot resten av familien i København, har ikke sko på bena, og ingen leker for julen. Men man vender seg til alt, mener Paul.

Han lager keramikk som vennen Èmile Schuffenecker mener er mesterverker. Han er svært misunnelig på Mette, som han mener lever et velsignet liv i Danmark, mens han selv og Clovis må sulte.

Paul Gauguin skriver avskjedsbrev til Mette. Hennes familie, som han lenge har hatt et anstrengt forhold til, og som støtter henne som best de kan, vil at hun skal kreve skilsmisse.

Han har lagt sine keramiske arbeider ut for salg i Paris, og gitt beskjed om at utbyttet skal sendes henne.

Paul Gauguin er kommet til Saint Pierre på Martinique. Etter å ha jobbet 15 dager med å grave ut panamakanalen, blir han oppsagt. Han skriver begeistret hjem til Mette om de kreolske kvinnene, og legger ikke skjul på hvor fristende de er. De forhekser frukter som de byr frem til menn for å få dem på kroken, kan han fortelle. Selv gikk han nesten i fellen med en unge kvinne på 16 år som hadde hatt frukten hun bød ham mellom brystene. Men han forsikrer om at Mette ikke skal bekymre seg for hans kyskhet. Han vil gjerne at hun og barna skal komme og bo der sammen med ham.

Edvard Brandes gifter seg med Amalie Skrams venninne Ingeborg Gad i et borgerlig bryllup i København. Ingeborg er skilt fra Frits Thaulow nå. Frits på sin side er lykkelig gift med sin Alexandra, Oda Engelhart (Lasson) sin søster.

Edvard og Ingeborg flytter inn i Nørre Farimagsgade i København, ikke langt fra der hvor Amalie og Erik Skram bor, med sine fire jenter på 11, 10, ni og åtte år.

Georg Brandes sender en halvhjertet og dyster lykkeønskning til bryllupet, med henvisning til de advarslene som Edvard sendte ham i 1876, da han selv giftet seg.

Vincent van Gogh ser en utstilling i Paris som hans bror Theo har organisert, med blant annet bildene til Paul Gauguin og Edgard Degas

Vincent van Gogh ankommer Arles i Provence fra Paris med tog. Det er blitt umulig for ham å arbeide i Paris; det lar seg ikke gjøre med mindre man har et helt stille sted å trekke seg tilbake til, har han erfart. Inntrykkene fra omgivelsene blir for mange og for sterke.

Togturen har tatt et døgn, og har gitt ham anledning til å tenke mye over forholdet han har til sin bror Theo. Han har tenkt like mye på ham som på landskapet han har passert, skriver han i broren i et brev.

Paul Gauguin opplever endelig at en kritiker skriver anerkjennende om ham i et fransk kunsttidsskrift: Felix Feneon skriver i en samleomtale i La Revue Independante av bilder i Theo van Goghs kunstsamling at det er verdt å merke seg denne nye kunstneren Gauguin. En egen utstilling av hans bilder vil kunne vise hvilken kraftfull og enestående kunstner han er, skriver han.

Men det skal ennå gå et år før bildet blir solgt.

Paul Gauguin maler bildet Jakobs kamp med engelen i den franske byen Pont-Aven. Det skal komme til å bli regnet som det første bildet innenfor den kommende kunstretningen syntesismen, som er en av retningene som vokser frem i kjølvannet av impresjonismen. På maleriet står en gruppe kvinner kledt i tradisjonelle drakter med store, hvite hodeplagg og betrakter en kamp som pågår mellom en mann og en engel i bakgrunnen av bildet. Det er vanskelig å vite om det de ser utspiller seg i den virkelige verden, eller om de har et kollektivt, religiøst syn.

Vincent van Gogh maler med stor intensitet i huset han leier i Arles. I dag skriver han til sin bror Theo i Paris og legger ved brevet han har fått bra Paul Gauguin, som han er blitt svært glad for.

Han kunne virkelig ønske at Gauguin kunne komme og flytte inn hos ham slik at de kunne arbeide sammen, og fortsette diskusjonene om kunst som nå må foregå pr brev. Slik det er nå, kan det gå dager uten at han snakker med noen.

Paul Gauguin får hjelp av Vincent van Goghs bror Theo til å stille ut bildene sine og noe keramikk han har laget som har vakt en del oppmerksomhet, i Paris på en separatutstilling på Montmartre.

Vincent van Gogh går (ifølge Paul Gauguins senere beretning) løs på sin venn med barberkniv, Gauguin styrter ut av huset og overnatter i et gjestgiveri. Vincent får et anfall av galskap samme natt, og skjærer av seg den nedre delen av den venstre øret. Han pakker det inn og leverer det som presang til en av kvinnene som jobber på det lokale horehuset.

Politiet finner ham tidlig om morgenen i sengen og bringer ham til sykehuset. Gauguin forlater Arles og underretter Theo om brorens tilstand.

Vincent van Gogh skriver til sin bror Theo fra det gule huset i Arles, hvor han er tilbake etter sykdommen og sykehusoppholdet. Han syns det er ille at Gauguin har reist, og han er lei seg for de vanskelighetene han har skapt for ham, skriver han. Men samtidig hadde han hele tiden mens han var der en følelse av at Gauguin arbeidet med delt hjerte, skriver han: han ønsket både å reise til Paris, og å leve her i Arles på samme tid. Og det gikk jo ikke.

Paul Gauguin selger endelig et maleri: Bildet Negresser konverserer blir solgt for 300 franc.

Paul Gauguin er tilbake i København fra Paris. Dette skal komme til å bli siste gang han ser familien sin. Barna hans er sytten, fjorten, tolv, ti og åtte år gamle nå.