Paul Gauguin er i ferd med å komme i form igjen etter sykdom, og skriver til Vincent van Gogh om tyrefekting og kunstens oppgave

Paul Gauguin skriver til Vincent van Gogh fra Pont Aven og takker for det lange brevet med diskusjon om kunst, den betydning og hvordan den bør utføres, som han nettopp har mottatt. Etter en lang og slitsom periode med sykdom føler Gauguin seg nå full av ideer og skaperkraft, de siset elleve dagene har han fått et vell av ideer for mye malerier som han gjerne skulle ha begynt å arbeide med i Provence, der Vincent befinner seg. Men han har ingen penger, og da blir det vanskelig å reise.

Det er om han trenger denne kampen med helsen, disse tilbakeslagene, i arbeidet sitt, skriver han, han trenger dem for å komme videre.

Han er svært opptatt av tyrefekting for tiden, og å finne sin egen måte å forstå og uttrykke dem på. De lokale som omgir ham tror han er fullstendig gal i måten han maler på, men det bryr han seg ikke om, skriver han. Tvert imot mener han det er en bra ting, for nettopp det at de mener han er gal, beviser at han ikke er det.

Han beskriver det siste han har malt for Vincent: To gutter som bader, den ene i blå bukser. En grønn plen, malt slik man kan se det i japanske trykk. En kaskade av brusende vann. En regnbue. En svart hatt.

Kunst er en abstraksjon, mener han. Men dessverre blir man så ofte misforstått når man forsøker å male på denne måten. Han er svært opptatt av å diskutere dette med kunsten som abstraksjon med Vincent.

Hans venn Laval er tilbake fra Martinique, kan han fortelle. Han hadde med seg noen bilder som virkelig er interessante, de er kunst. mener han, han ville likt å diskutere dem med Vincent. I det hele tatt har han god lyst til å komme på besøk, og han er vant til å handle raskt når han først har fått noe inn i hodet. Men det er altså dette med pengene.