Paul Gauguin går i land etter fem år som sjømann

Paul Gauguin er ferdig med militærtjeneste og går i land etter fem år som sjømann. Han er tre og tyve år gammel nå, og syns ikke det er ikke noe spesielt stort savn å forlate sjølivet.

En venn av hans avdøde mor tar seg av ham, han har mange kontakter, og en stor samling med samtidens kunst av høy kvalitet.

Paul, som har vært svært sent utviklet, er etter hvert blitt en god fekter og bokser, og en utmerket svømmer. Han er velbygget, litt over middels høy, bredskuldret og smal over hoftene. Små føtter og hender, men hendene er kraftige, med lange fingre. Hodet er smalt, med høy nakke og lav panne, stor og skarp nese og en munn som er preget av den lange avstanden mellom nesen og munnen. Overleppen er smal, underleppen kraftig og litt fremskutt. Det er munnen som behersker det smale underansiktet med den lille, lett tilbakefalte haken. Øynene er ikke særlig store, og lysegrønne. Øyelokkene er tunge. Han er svært langsynt, det gjør at blikket hans vanligvis virker litt fraværende. Han har lite skjeggvekst, men håret er kraftig, rødlett og mørkt. Hudfargen er jevn og rødlig brun, i skyggene spiller den i det grønnlige.

Han har ikke noe bestemt mål for fremtiden og ingen arv å leve for. Han takker ja til et tilbud fra sin formynder Gustave Arosa til å bli ansatt i bankierfirmaet Bertin i Rue Lafitte. De holder til i en gate hvor det også fins mange kunsthandlere. Han markerer seg raskt som dyktig i arbeidet i banken.

Samtidig blir han innført i Arosas hjem. Arosa er en meget velstående mann som har trukket seg tilbake fra forretningslivet for å dyrke sine kunstneriske interesser. Han har flere malerier av Courbet og Delacroix, og flere andre fra moderne kunst. Gauguin studerer dem. De gjør sterkt inntrykk.