Vincent van Gogh begynner på kunstutdanning Brussel. Han vil lære seg å tegne. Til sin bror Theo skriver han i dag:
«Jeg har planer om å få tak i anatomiske tegninger av f.eks. hest, ku og sau, ved veterinærhøgskolen, og tegne dem på samme måten som menneskenes anatomi. Det finnes lover om proporsjoner, om lys og skygge, om perspektiv, som man må kjenne for å kunne tegne noe som helst. Mangler man den kunnskapen, vil det alltid være en fruktesløs kamp, og man vil aldri avføde noe som helst. () Jeg tror at jo lenger du tenker over det, desto mer vil du forstå den absolutte nødvendigheten av at jeg må være i mer kunstneriske omgivelser, for hvordan skal man lære å tegne med mindre noen viser enn det? Man kan med verdens beste vilje ikke lykkes uten å komme i kontakt og være i kontakt med kunstnere som allerede er kommet lenger. Guds vilje er til ingen nytte dersom det ikke finnes noe mulighet for utvikling. Når det gjelder middelmådige kunstnere, som du mener jeg ikke bør ønske å tilhøre, hva skal jeg si? Det avhenger av hva man kaller middelmådig. Jeg skal gjøre hva jeg kan, men jeg forakter på ingen måte det middelmådige i dets enkle betydning. Og man kan i hvert fall ikke heve seg over det nivået ved å forakte det som middelmådig, etter min mening må man i det minste begynne med å ha litt respekt for det middelmådige også, og ved å vite at det allerede betyr noe, og at man ikke engang kommer dit uten store anstrengelser. Adjø for i dag, jeg trykker din hånd i tankene. Skriv igjen snart hvis du kan.»
Vincents forblir hovedsakelig selvlært.
Leo Jansen, H. L., Nienke Bakker (2014). Motgang og utholdenhet. Et kunstnerliv. Vincent van Gogh Å skrive livet. Oslo, Aschehoug: 7--65.
og
Gogh, V. v., et al. (2014). Å skrive livet: Vincent van Gogh: hans fineste brev (1872-1890): 265 brev og 110 skisser. Oslo, Aschehoug. s. 210--211.