Paul Gauguin lever et privilegert liv hos familien på morssiden i Lima i Peru

Paul Gauguin er fem år gammel og lever et privilegert liv hos familien på morssiden i Lima i Peru. Han blir kalt Petit-Paul, for han er liten for alderen og fint bygget, sent utviklet, litt fåmælt, vanligvis ganske medgjørlig, nesten litt saktmodig. Men når han først setter seg opp mot noe, er han sta og urokkelig. Han fins ikke beregnende, og ikke så rent lite godtroende, så han er lett å narre.

En dag kommer han hjem med noen kulørte glasskuler som han har byttet til seg i bytte mot gummiballen sin. Moren spør ham sint hvor han har fått de kulene fra. Når han forteller henne det, sier hun: - Jasså gutt. Gjør du forretninger. Hun har avsmak for forretninger. Det gjør inntrykk på Paul. Men livet i Lima er fantasieggende, apekattene det vanligste husdyret, om kveldene slåss gribbene om å rense gatene for avfall.

Han, søsteren Marie, en hissig og intrigant jente, og moren Aline inngår i husholdningen i den rike storfamilien til oldingen Din Pio på 107 år. Han fører et stort og selskapelig hus, og er blitt svært begeistret for sin brors datterdatter, som er blitt enke så tidlig; Aline er yndig og livlig, raskt får hun en fremtredende plass i den store familien.

De gleder seg over rikdommen sin, nekter seg ikke, noe, de dyrker henne med den mest utsøkte høflighet, hun er jo pariserinne. Hos hennes jevnaldrende gir høfligheten seg utslag i overstrømmende forsikringer om vennskap som må gjentas hver dag for at de ikke skal glemmes. Det fins ingen særlig hjertelighet bak dem.