Vincent van Gogh ankommer Arles

Vincent van Gogh ankommer Arles i Provence fra Paris med tog. Det er blitt umulig for ham å arbeide i Paris; det lar seg ikke gjøre med mindre man har et helt stille sted å trekke seg tilbake til, har han erfart. Inntrykkene fra omgivelsene blir for mange og for sterke.

Togturen har tatt et døgn, og har gitt ham anledning til å tenke mye over forholdet han har til sin bror Theo. Han har tenkt like mye på ham som på landskapet han har passert, skriver han i broren i et brev.

Han har tatt en spasertur rundt i byen for å gjøre seg kjent. Det har snødd; minst 60 cm snø har lagt seg, det gir landskapet det samme preget som han har sett i japanske trykkene som han har vært så opptatt av i det siste.

I samme gate som han bor har han truffet en antikkhandler som sier han kjenner til et bilde av den franske maleren Monticelli, som han er svært opptatt av.  Og han har merket seg de store, underlige steinformasjonene som fins i dette landskapet. I gropene mellom dem vokser små trær med en bestemt grønnfarge, har han merket seg. Kanskje de er sitrontrær, skriver han.

Her i Arles vil Vincent slå seg til en stund, for å male og komme til krefter igjen. Han er også på jakt etter de lysere fargene som han kan finne her sørpå. Han trenger dem for å komme videre, skriver han.

Han har leid seg inn hos ekteparet Carrel. Deres hotell er et toetasjes hus i den nordlige delen av byen, med et terasse øverst og en liten balkong. Her maler han landskaper og andre motiver i omegnen. Når han har brukt opp oljefargene sine, maler han med blekk.

Han blir godt kjent med landsbyboerne, som også blir hans modeller. Han vil utvikle maleriet videre fra impresjonistenes stil; han vil ikke det samme som de ville.

Broren Theo, er bekymret for ham. Han vil gjerne at noen skal bo der sammen med ham.

Etter hvert skal Paul Gauguin komme til å flytte inn i det gule huset, finansiert av Theo.