-
I København skriver forfatteren Herman Bang en artikkel i tidsskriftet Tilskueren der han blant annet tar for seg Amalie Skrams forfatterskap. Han skriver: «Ved Siden af Arne Garborg er Fru Amalie Skram af alle yngre i Norden det mandligste Talent. Hun er af uforfærdet Mod, og hun griber om Stoffet med den stærkeste Haand.
-
Victoria Benedictsson kjenner at de voldsomme følelsene hun har hatt for Georg Brandes er i ferd med å kjølne. Han kommer bare på besøk en gang i uken eller så nå, og også hans følelser er blitt kjøligere.
-
I USA herjer den voldsomme snøstormen som får navnet The Great Blizzard of 1888. Den starter på østkysten, og skal etter hvert komme til å ta livet av rundt 400 mennesker.
-
Frits Thaulow må i fengsel i Kristiania og sone dommen han har fått etter ørefiken han ga Aftenpostens redaktør i august. Han blir sittende i Kristiania Distriksfængsel frem til 17. mai. Han får innrettet cellen sin ganske behagelig, og utnytter tiden godt med lesing og skriving. Og han har god moralsk og kameratslig støtte fra sine radikale kunstnervenner. Alt i alt er ikke situasjonen så ille.
-
Arne Garborg skriver til sin venninne Kitty Kielland. Han syns det er lenge siden han har hørt noe fra henne. I grunnen vet han jo ingenting om hva hun driver med for tiden. Han skriver om hvordan han og Hulda har slått seg ned høyt til fjells på Kolbotn i Østerdalen, om sine skriveplaner og om den pågående sedelighetsdebatten.
-
Den unge danske maleren Christian Mourier-Petersen opphoder seg for tiden i Arles for å male. Her har han truffet Vincent van Gogh, og de to er mye sammen.
Til å begynne trodde Christian at Vincent var gal, men etter hvert er han kommet til at det er system i galskapen, skriver han til sin venn, maleren Johan Rohde i København. Men han husker ikke i farten hva denne nye nederlandske bekjentkapen heter. van Prut eller noe slikt, skriver han.
-
Vincent van Gogh skriver til sin bror Theo i Paris om hvor hyggelig det er å ha den fem år yngre danske maleren Christian Mourier-Petersen på besøk der i det gule huset i Arles.
Været er ustabilt for tiden; det blåser mye, og himmelen er overskyet. Men mandeltrærne er i ferd med å springe ut, og Vincent gleder seg dessuten over at noen av bildene hans nå er utstilt på de uavhengige kunstnernes utstilling i Paris.
-
Edvard Grieg er på besøk i Birmingham og treffer unitarmenighetens leder Stopford Brooke. Han syns Brooke er en stor og herlig og lysende personlighet, full av ild og kraft, og han har selv stor interesse for religiøse spørsmål.
De to snakker om tro, og om sosialisme. Og så snakker de selvsagt om Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Det er ikke til å unngå.
-
Paul Gauguin skriver til Vincent van Gogh fra Pont Aven. Været er elendig; det regner og blåser, og han har måttet utsette arbeidet med maleriene, både på grunn av været og på grunn av at han har vært syk.
Han er i elendig humør, mest på grunn av alle de økonomiske bekymringene, skriver han. I virkeligheten er det bare de som kan sette ham ut av spill.
Han takker varmt for Vincents forslag om at de to skal utveksle bilder.
-
Henrik Ibsen fyller 60 år og hylles i Skandinavia og Tyskland. Han er en verdenskjent forfatter nå.
-
Victoria Benedictsson sitter i Paris og skriver i dagboken sin om hvordan hun, den bergtatte, kanskje nå snart er fri og ute blant sine egne igjen. Kanskje alt det andre bare har vært en vond drøm, slik den stadig tilbakevendende drømmen som hun har hatt siden ungdommen. Det er merkverdig, skriver hun; den drømmen har hun glemt helt til nå, den om at hennes fiende ble hennes venn. Først all angsten, og siden denne merkelige, herlige roen.
-
Hans Jæger, som er i Paris, får brev fra Oda. I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger brevet, denne dagen og sin reaksjon på brevet slik:
"Fem uker efter. (25de Marts 88.)
-
Victoria Benedictsson er kommet hjem til Höby i Skåne fra Paris. Etter hjemkomsten har hun ligget til sengs og vært syk, men i dag leser hun i avisen at hun er blitt tildelt forfatterstipend på 500 kroner av Svenska akademien. Hun har boret ansiktet ned i puten og hulket av glede, skriver hun til sin venn Axel Lundegård.
Plutselig er hodepinen og de kalde omslagene borte, og på ettermiddagen står hun opp for å skrive brev.
-
August Strindberg er i København og skriver til Edvard Brandes at han har sittet på en benk på Kongens Nytorv, trett, ensom og på gråten, på jakt etter et menneske å snakke med. Men det er søndag, og Edvard er på middag hos sine foreldre.
Men så etter en stund passerer heldigvis Georg Brandes, setter seg på benken hos ham og snakker med ham i en time.
Georg er også på vei i middagsselskap, han skal nok samme sted, de to brødrene er svært trofaste mot sin gamle mor.
-
I London blir den prostituerte Emma Elizabeth Smith brutalt overfalt og drept.
Drapet skal vise seg å bli det første av de såkalte Whitechapel Murders.
-
Georg Brandes holder den første av sine fem forelesninger i forelesningsrekken om aristokratisk radikalisme på Københavns universitet. Denne gangen er han ikke forpliktet til, som så ofte ellers, å gjenta forelesningene. Han kan stolt skrive til Nietzsche at antallet tilhørere raskt stiger fra 150 til 300 etter hvert som ryktet om forelesningenes innhold sprer seg, og at hele forelesningen blir avsluttet med stående applaus. Han smigrer Nietzsche med at ovasjonene så godt som tilkommer Nietzsche alene, og at hans navn nå er svært populært i alle intelligente kretser i København.
-
Hans Jæger er i Paris. Klokken er to om natten, han sitter full på en kafé. Etter hvert får han et dramatisk og opprivende møte med en prostituert.
I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger denne natten slik:
"Tre uker efter. (15de April 88.)
-
Henrik Ibsens bror Nicolai Alexander dør i Estherville i Iowa. Han ble 53 år gammel, seks år yngre enn Henrik. Nicolaihar vært funksjonshemmet siden han var spedbarn, etter at barnepiken en gang mistet ham i gulvet. Etter at moren Marichen døde hjemme i Skien, kom han hit til Amerika. Til å begynne med livnærte han seg som gjeter. Helt siden han kom, følte han seg som en fremmed i Amerika, han var melankolsk og stille og holdt seg for seg selv. Når folk spurte ham om han ikke ville skrive hjem, sa han: «Nei, de har gitt meg så mye allerede. De tror jeg er død nå, og det er det beste.
-
Victoria Benedictsson er tilbake i København etter noen uker hjemme i Hörby. Det går bra med skrivingen hennes nå. Hun føler at hun før har vært bergtatt, men at hun nå er fri fra forelskelsen i Georg Brandes. Det føles herlig, skriver hun i dagboken sin.
Brandes på sin side er opptatt med en frøken Lønborg for tiden, hun sitter på forelesningene hans med lysende øyne, skriver Victoria, det er vanskelig å ikke legge merke til det. Victoria kan ikke forestille seg at hun skal kunne konkurrere med noe slikt.
-
Paul Gauguin opplever endelig at en kritiker skriver anerkjennende om ham i et fransk kunsttidsskrift: Felix Feneon skriver i en samleomtale i La Revue Independante av bilder i Theo van Goghs kunstsamling at det er verdt å merke seg denne nye kunstneren Gauguin. En egen utstilling av hans bilder vil kunne vise hvilken kraftfull og enestående kunstner han er, skriver han.
Men det skal ennå gå et år før bildet blir solgt.
-
Christian Krohg maler denne våren et portrett av Oda på Hvitsten, der hennes familie har sitt sommersted. På bildet har Oda hendene i siden, hun ler mot ham, kjolelivet er lysende rødt, hun har en bløt hatt på hodet, som en slags glorie. Krohg maler bildet utendørs, og holder det først innelåst i et skap på Rammebråten, som sommerstedet heter, for at Hans Jæger ikke skal få se det.
Edvard Munch skal siden komme til å bruke dette portrettet av Oda som forelegg for sitt portrett av henne i raderingen "Kristianiabohemen" i 1895.
-
Erik Skram skriver en lang og omfattende oversiktartikkel om ny skandinavisk litteratur i tidsskriftet Tilskueren i København. Den er et forsøk på å gripe hva det er som foregår på det litterære feltet for tiden, og sier mye om hans litteratursyn.
Det som trengs, er fri, modige diktere som skriver om farlige emner, mener han. Og det er bedre miljø for slikt i Norge enn i Danmark. Han skriver blant annet om sine venner Hans Jæger, Christian Krohg, den unge nordmannen Nils Collett Vogt, Jonas Lie og Alexander Kielland.
-
Ludvig Alver, Amalies yngre bror, blir valgt til formann i Kongsberg og Omegn Turistforening. Han skal komme til å bli en aktiv formann, og bidra sterkt til merking av ruter på Skrimfjellene, på Knutefjell og på Blefjell.
-
Hans Jæger har i et brev fra Oda Engelhart fått beskjed om at han på denne daoten klokken tolv skal stå parat ved hjørnet av Rue Faubourg Montmartre og Rue Drouot, ved uret. Så skal hun komme dit. Hun vil at de to gå inn på en liten absinth-kneipe som hun kjennner til. Det er planen. De to treffes faktisk, antakelig litt senere enn avtalt. Begjær og besettelse om å eie Oda og gi seg hen til henne stiger til nye høyder for Jæger. Etter dette oppholdet i Paris kommer Oda til å reise hjem til Kristiania, mens Christian reiser til København.
-
Christian Krohg (som har fått navnet Bjørck i teksten under) er i Paris sammen med Oda Engelhart. Hans sender telegram til Hasn Jæger og inviterer ham til å møtes.
I boken Syk Kjærlighet gjengir Jæger telegrammet
"Tre uker efter (9de Mai 88)
CARTE TÉLÉGRAMME
Kjære ven.
Vi spiser idag i den store Duvallen ligeved Palais-Royal kl. 1, sansynlivis nedenunder. Forresten bor jei i Rue Monthyon (tværgade til Rue Faubourg-Montmartre) men det maa du ikke fortælle til noen, jei er her incognito. Hvis vi ikke træffes læg brev i Regencen.
-
Amalie er blitt invitert av redaktøren av den nystartede tidsskriftet Ny Jord, Carl Behrens, om å komme med et bidrag. Hun ser for seg at man kan bruke et utdrag fra romanen Lucie, som hun strever med å finne forlegger til, men det ender med at hun får på trykk et utdrag fra en roman som hun strever med: Bobler.
-
Frits Thaulow slipper ut av sitt fengselsopphold i Møllergaten 19, der han har sittet inne for å ha slått til redaktøren av Morgenbladet for at han har fornærmet kunstnerne. Han blir hentet av Bjørnstjerne Bjørnson i en landauer, og fraktet med stor bravour til Dampbadet. Siden blir det feiring og festligheter i Tivoli, med fyrverkeri og stor stas.
-
I København åpnes en stor nordisk industri-, landbruks og kunstutstilling. Den skal bli stående frem til 2. oktober. Hovedbygningen ligger der hvor det senere Rådhuset og Hovedbrannstasjonen skal komme til å bli oppført.
-
Blanche Wittmann, den berømte hysteriske pasienten, er på utlån fra professor Charcot på Salpêtrière-sykehuset til Hôtel-Dieu i Paris.
Her blir hun studert av doktor Jules Janet, som er en yngre bror at doktor Pierre Janet, som holder til i Nancy, og som Sigmund Freud ganske snart skal reise for å studere under noen uker. Jules Janet studerer Blanche med stor interesse.
-
Oda Engelhart skriver til Hans Jæger. Hun og Christian Krohg er på vei hjem fra Paris. I boken Syk Kjærlihet beskriver Jæger brevet slik:
"Fjorten dage senere (24de Mai 88)
Naa er jei naad ombôr i Alfa — au revoir kjære kjære Dem Hans Jæger — jei kan ikke glemme det bedrøvete ansigte Deres, aldri aldri! Di maa la mei faa se Dem igjen — hører Di — husk paa det er synn paa mei ossaa.
M’ami bien aimé,
Deres Vera.
Husk paa at jei dør af sorg hvis jei ikke faar se Dem."
-
Arne Garborgs sønn med Hulda, Arne Olaus (Tuften) blir født i Asker. Det kommer til å bli deres eneste barn. Arne skal komme til å få et svært komplisert forhold til sønnen sin. Det skal blant annet bli nesten uutholdelig vanskelig for ham at gutten vokser opp på Østlandet og dermed snakker østlandsk.
Arne selv kommer fra Jæren, og er aktiv målmann.
-
Oda Engelhart, som snart skal bli Oda Krohg, har vært i Paris og truffet Hans Jæger. Nå er hun på båten på vei hjem. I dag er de kommet til Kristiansand, de har hatt elendig vær på overfarten, hun sitter med en fôrverkskåpe vrengt med fôret ut på en kasse på dekk av båten, litt beruset etter å ha tatt seg en dram på fastende hjerte. Hun skriver et lidenskapelig brev om hvor mye hun savner Hans Jæger, og hvor mye han betyr for henne.
-
Sigmund Freud sitter på legekontoret sitt mens en av de kvinnelige pasientene hans ligger hyponotisert på divanen og skriver til sin venn og kollega Wilhelm Fliess i Berlin.
-
Oda Engelhart skriver til Hans Jæger.
I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger brevet slik:
"Sex dage senere (Thorsda 31te mai 88).
BREV FRA VERA
Thorsda aften. Alfa.
-
Gunnar Heiberg skriver ferdig stykket Kong Midas denne sommeren. Det er et nokså direkte angrep på Bjørnstjerne Bjørnson og hans sannhetsforkynnelse. Heiberg skal imidlertid komme til å bruke det kommende året på å omarbeide stykket. Og Bjørnson skal siden komme til å anse det som et svik fra sin venninne Amalie Skrams side at hun setter pris på dette stykket. Det er vanskelig å lese det som annet enn et nidportrett av ham selv.
-
Henrik Ibsen er i Sæby i Danmark og skriver på Fruen fra havet denne sommeren.
-
Erik Skram skriver en ny, stor oversiktsartikkel om skandinavis litteratur i tidsskriftet Tilskueren. Her anmelder han sine venner Edvard Brandes og Arne Garborgs siste skuespill, og skriver også om Christian Krohgs roman En Duel, som handler om opplevelser som han selv hans venn Bjørn Bjørnson har hatt i studentmiljøet i Berlin, der den syttenårige Bjørn studerte musikk og den langt eldre Christian maleri.
-
Edvard Munch maler en rekke bilder inspirert av impresjonistiske kunstnere han har sett i København.
-
Frits Thaulow arrangerer en kunstnerutflukt fra Paris til København for at skandinaviske og franske kunstnere skal kunne møtes i forbindelse med den store kunstinstrustriutstillingen som arranegeres her denne sommeren, og bli kjent med hverandres kunst.
-
Alexander Kielland vender tilbake med familien til Stavanger. Om høsten går han i gang med å iverksette planer om å stifte en ny avis med seg selv som redaktør. Stavanger Avis skal begynne å utkomme kommende vinter, og som redaktør forsøker han Kielland å gjøre den til et organ for det rene Venstre. I brev legger han ikke skjul på at det er pengemangel som har satt ham på ideen, men avisens innhold viser at han også har alvorlige hensikter.
-
I Paris har byggingen av Eiffeltårnet nå kommet til konstruksjonen av andre etasje.
-
Oda Engelhart er tilbake i Grønnegade Kristiania og skriver ti Hans Jæger, som er i Paris. Christian Krohg er i København og leter etter leilighet til dem.
I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger brevet slik:
"To dage efter (Lørda 2den juni 88).
BREV FRA VERA:
Tirsda aften 12½
-
Hans Jæger er i Paris og lengter etter Oda Engelhart, som har reist hjem til Kristiania. I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger brevet han skriver og denne dagen slik:
"BREV TIL VERA
Et kvarter efter at Di reiste.
-
Oda Engelhart skriver brev til Hans Jæger. I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger brevet slik. Oda gir han navnet Vera:
"Fem dage senere (Thorsda 7te juni 88).
BREV FRA VERA:
Kristiania 3die juni 88.
Kjære Hans Jæger —
-
Den danske kunstneren Christian Mourier-Petersen har nettopp flyttet fra Arles, hvor han har vært mye sammen med Vincent van Gogh, til Paris, hvor han har leid seg inn på et rom i leiligheten til Vincents bror Theo van Gogh på Montmartre.
Theo er kunsthandler med spesiell interesse for den moderne kunsten. Han har en stor samling av arbeidene til impresjonistene. Christian betaler leien med skisser.
-
Oda Engelhart skriver to brev til Hans Jæger denne dagen. Hun er i champagnerus. I boken Syk Kjærlihet gjengir Jæger brevene slik:
"To dage senere (Sønda 10de juni 88).
Modtat tre breve fra Vera, det første skrevet paa et gullkantet kort.
Første Brev Fra Vera:
Tirsda formidda 5/6.
-
Hans Jæger skriver til Oda Engelhart:
"Dagen efter (Freda 8de juni 88).
Kjære — hvor den gjore mei ont den lille lappen Di sente mei. Men naa har Di faat breve mit ikke sant, og saa forstaar Di at jei aldri har villet være slem, aldri villet være væmmeli mot Dem, men at jei kunne jo ikke skrive før — og naa kan jei heller ikke skrive, for jei venter, aah hvor jei venter paa aa faa vite hva intryk breve mit har gjort paa Dem, og hvordan Di naa føler likeoverfor mei.
Deres
Hans Jæger.
-
Hans Jæger sitter i Paris og skriver til Oda Engelhart. Han forklarer henne hvorfor det vil være helt umulig for ham å leve i en kjærlighetstrekant med henne og Christian Krohg. Det vil være umulig for henne å elske ham, for han er syk, syk i hjernen, betror han henne, og hun ville jo i alle fall vært nødt til å forsørge ham, i den forfatningen som han ville komme til å være.
