Georg Brandes holder den første av sine fem forelesninger i forelesningsrekken om aristokratisk radikalisme på Københavns universitet. Denne gangen er han ikke forpliktet til, som så ofte ellers, å gjenta forelesningene. Han kan stolt skrive til Nietzsche at antallet tilhørere raskt stiger fra 150 til 300 etter hvert som ryktet om forelesningenes innhold sprer seg, og at hele forelesningen blir avsluttet med stående applaus. Han smigrer Nietzsche med at ovasjonene så godt som tilkommer Nietzsche alene, og at hans navn nå er svært populært i alle intelligente kretser i København. I Skandinavia som helhet er det i det minste kjent, skriver han. Men Nietzsche skal slett ikke takke Brandes, understreker han, det er tvert imot en fornøyelse å fordype seg i hans tankeverden. Brandes er hans trofaste tjener og beundrer.

Forelesningsrekken vil snart komme til å bli bearbeidet til avhandlingen Aristokratisk Radikalisme, og utgitt. Den skal komme til å få enorm nedslagskraft.