Victoria Benedictsson er i Paris, hvor hun har skrevet en svært rosende artikkel om Georg Brandes. Hun er uenig med ham i hans syn på den frie kjærligheten, men vil likevel gi ham sin støtte..

Victoria Benedictsson sitter i Paris og skriver i dagboken sin om hvordan hun, den bergtatte, kanskje nå snart er fri og ute blant sine egne igjen. Kanskje alt det andre bare har vært en vond drøm, slik den stadig tilbakevendende drømmen som hun har hatt siden ungdommen. Det er merkverdig, skriver hun; den drømmen har hun glemt helt til nå, den om at hennes fiende ble hennes venn. Først all angsten, og siden denne merkelige, herlige roen.

Hun har nettopp skrevet en svært rosende artikkel om Georg Brandes. Den har uroet hennes kvinnelige og velhavende velgjørere, som ser med stor skepsis på hans syn på den frie kjærligheten. Men hun er glad for at hun har skrevet den, til tross for at den kan føre til at hun går glipp av en viktig stipend. Den utgjør hennes hjerteskjærende farvel med ham, skriver hun; sin beundring for ham vil hun gjøre offentlig.