-
I København skriver forfatteren Herman Bang en artikkel i tidsskriftet Tilskueren der han blant annet tar for seg Amalie Skrams forfatterskap. Han skriver: «Ved Siden af Arne Garborg er Fru Amalie Skram af alle yngre i Norden det mandligste Talent. Hun er af uforfærdet Mod, og hun griber om Stoffet med den stærkeste Haand.
-
Victoria Benedictsson kjenner at de voldsomme følelsene hun har hatt for Georg Brandes er i ferd med å kjølne. Han kommer bare på besøk en gang i uken eller så nå, og også hans følelser er blitt kjøligere.
-
I USA herjer den voldsomme snøstormen som får navnet The Great Blizzard of 1888. Den starter på østkysten, og skal etter hvert komme til å ta livet av rundt 400 mennesker.
-
Frits Thaulow må i fengsel i Kristiania og sone dommen han har fått etter ørefiken han ga Aftenpostens redaktør i august. Han blir sittende i Kristiania Distriksfængsel frem til 17. mai. Han får innrettet cellen sin ganske behagelig, og utnytter tiden godt med lesing og skriving. Og han har god moralsk og kameratslig støtte fra sine radikale kunstnervenner. Alt i alt er ikke situasjonen så ille.
-
Arne Garborg skriver til sin venninne Kitty Kielland. Han syns det er lenge siden han har hørt noe fra henne. I grunnen vet han jo ingenting om hva hun driver med for tiden. Han skriver om hvordan han og Hulda har slått seg ned høyt til fjells på Kolbotn i Østerdalen, om sine skriveplaner og om den pågående sedelighetsdebatten.
-
Vincent van Gogh skriver til sin bror Theo i Paris om hvor hyggelig det er å ha den fem år yngre danske maleren Christian Mourier-Petersen på besøk der i det gule huset i Arles.
Været er ustabilt for tiden; det blåser mye, og himmelen er overskyet. Men mandeltrærne er i ferd med å springe ut, og Vincent gleder seg dessuten over at noen av bildene hans nå er utstilt på de uavhengige kunstnernes utstilling i Paris.
-
Den unge danske maleren Christian Mourier-Petersen opphoder seg for tiden i Arles for å male. Her har han truffet Vincent van Gogh, og de to er mye sammen.
Til å begynne trodde Christian at Vincent var gal, men etter hvert er han kommet til at det er system i galskapen, skriver han til sin venn, maleren Johan Rohde i København. Men han husker ikke i farten hva denne nye nederlandske bekjentkapen heter. van Prut eller noe slikt, skriver han.
-
Edvard Grieg er på besøk i Birmingham og treffer unitarmenighetens leder Stopford Brooke. Han syns Brooke er en stor og herlig og lysende personlighet, full av ild og kraft, og han har selv stor interesse for religiøse spørsmål.
De to snakker om tro, og om sosialisme. Og så snakker de selvsagt om Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Det er ikke til å unngå.
-
Paul Gauguin skriver til Vincent van Gogh fra Pont Aven. Været er elendig; det regner og blåser, og han har måttet utsette arbeidet med maleriene, både på grunn av været og på grunn av at han har vært syk.
Han er i elendig humør, mest på grunn av alle de økonomiske bekymringene, skriver han. I virkeligheten er det bare de som kan sette ham ut av spill.
Han takker varmt for Vincents forslag om at de to skal utveksle bilder.
-
Henrik Ibsen fyller 60 år og hylles i Skandinavia og Tyskland. Han er en verdenskjent forfatter nå.
-
Hans Jæger, som er i Paris, får brev fra Oda. I boken Syk Kjærlighet beskriver Jæger brevet, denne dagen og sin reaksjon på brevet slik:
"Fem uker efter. (25de Marts 88.)
-
Victoria Benedictsson sitter i Paris og skriver i dagboken sin om hvordan hun, den bergtatte, kanskje nå snart er fri og ute blant sine egne igjen. Kanskje alt det andre bare har vært en vond drøm, slik den stadig tilbakevendende drømmen som hun har hatt siden ungdommen. Det er merkverdig, skriver hun; den drømmen har hun glemt helt til nå, den om at hennes fiende ble hennes venn. Først all angsten, og siden denne merkelige, herlige roen.
-
Victoria Benedictsson er kommet hjem til Höby i Skåne fra Paris. Etter hjemkomsten har hun ligget til sengs og vært syk, men i dag leser hun i avisen at hun er blitt tildelt forfatterstipend på 500 kroner av Svenska akademien. Hun har boret ansiktet ned i puten og hulket av glede, skriver hun til sin venn Axel Lundegård.
Plutselig er hodepinen og de kalde omslagene borte, og på ettermiddagen står hun opp for å skrive brev.
