Georg Brandes' besøk på hotellrommet hos Victoria Benedictsson blir sjeldnere. Også hennes følelser er i ferd med å kjølne nå.

Victoria Benedictsson kjenner at de voldsomme følelsene hun har hatt for Georg Brandes er i ferd med å kjølne. Han kommer bare på besøk en gang i uken eller så nå, og også hans følelser er blitt kjøligere.

Han blir aldri særlig lenge hos henne. Hun lengter etter å kunne reise hjem til Hörnby og skrive ferdig manuskriptet sitt og få litt penger. Hun skriver i dagboken sin at hun føler seg like ferdig med Brandes som ethvert annet kjedelig menneske hun har suget det hun skulle ha ut av. Men hun vet også med seg selv at hun hadde kunnet elske ham med hele seg dersom hun visste at hun kunne være trygg hos ham.

Hun vil forsøke å bli en dame, skriver hun. Ikke affektert, men et fintfølende menneske som vet å omgås andre, og som dessuten er velkledd. For å kunne være velkledd, må hun skrive mer. Forfatterskapet hennes er blitt viktigere for henne.

Når hun er syk, kommer Brandes likevel og sitter hos henne. Hjemme har han et helvete; hans kone Gerda er fremdeles rasende på grunn av hans affære med Amalie Skrams bekjente frøken Bertha Knudtzon. Gerda lager voldsomme scener, han har aldri truffet et så lidenskapelig menneske før, erklærer han.

Da han var ung, fant Georg dette personlighetstrekket tiltrekkende ved sin kone, men nå byr det ham imot. Gerda oppfører seg også ifølge ham uhøflig og avvisende overfor hans mor når de kommer for å spise søndagsmiddag der, og det kan han ikke tolerere.

Han liker ikke at Victoria sier at hun skal forlate København. Men hun lengter til skrivingen sin. Hver gang han kommer, rekker han frem den lille hånden sin, og lar henne varme og massere den. Det gjør ham rolig.

Selv har Victoria store revmatiske plager; det er ofte best for henne å ligge på sofaen. Om ti dager skal hun reise hjem til Hörby i Skåne, der hennes ektemann postmesteren venter.