Syn på mannen

Camilla Wergeland har et nervøst sammenbrudd; hun er ute av seg på grunn av kjærlighetslengselen etter Welhaven og de stygge ryktene hun har hørt om ham. Hun reiser som vanlig sammen med foreldrene inn til Christiania for det årlige markedet. I dagene før avreisen har hun følte seg distré og drømmende, hun har hverken spist eller sovet.

I byen er hun på besøk hos familien Herre, og her forteller familiens datter Marie henne det fryktelige ryktet om Welhaven, som tydeligvis ikke er så ren som Camilla har trodd; Marie kan fortelle en rekke detaljer om dette.

Henrik Wergeland og hans søster Camilla reiser hjem til Eidsvold på juleferie. Hun har et avgjørende år bak seg; hun er 24 år gammel, har vært forlovet med en flott svenske i Hamburg som har gjort kur til henne, men har brutt forlovelsen. Hennes selvfølelse er for sterk til å gifte seg med en slik mann, mener hun. Hun ville komme til å miste seg selv helt ved hans side. Han er for mye verdensmann, for mye kald forretningsmann. Det er ingen poesi i ham.

Johan Sebatstian Welhaven forsetter å oppsøke Camilla, men han er nå forelsket i hennes venninne Ida Kierulf. Det er gjensidig.

Camilla Collett, som nå er blitt 29 år gammel, er nygift go bor i Christiania, ikke så langt unna sin bror Henrik. Men hun er ikke ofte på besøk hos ham i Grotten. Hun og ektemannen Jonas omgås heller de mer toneangivende personene i byen. Jonas og Henrik har helt forskjellig innstilling til hvordan forholdet mellom det norske og det danske skal være i norsk kulturliv.

Walt Whitman får besøk av Oscar Wilde i sitt hjem i Camden. Hans diktsamling Leaves of Grass blir trukket tilbake av forleggeren på grunn av anklager om usedelig innhold.

Oscar Wilde reiser rundt på en foredragsturné i Amerika som kommer til å vare et år. Han blir både  heftig kritisert i pressen for sin dandy-manér, og samtidig også vel mottatt av noen.

Amalie Müller skriver til Erik Skram i København:

Bjørnstjerne Bjørnson skriver på det sosialrealistiske stykket En hanske. Stykket handler om den tredveårige kvinnen Svava, som nettopp er blitt forlovet når stykket begynner. Ganske snart finner hun imidlertid ut av hennes forlovede i mange år har hatt et erotisk forhold til en gift kvinne. Svava kyler den ene av hanskene sine i ansiktet på ham i protest og raseri. Hun finner etter hvert ut at også hennes egen far er en gedgigen horebukk.

Erik Skram er fortvilet og forarget over ryktene som har oppstått etter at Edvard Brandes har skrevet et teaterstykke der det forekommer en kvinneforfører som folk mener han selv er modellen for. Ryktet har nådd Eriks elskede Amalie Müller i Kristiania, som har lagt seg syk ved tanken. Nå har Erik bedt Edvard Brandes til å erklære skriftlig at det slett ikke er Erik som er modellen til mannen i stykket. Det eneste han vil, er å gifte seg med Amalie. Holger Drachmann, derimot, har opplevd å blir hengt ut som æresløs kandalisert kvinneforfører, kan Erik fortelle.

Georg Brandes kommer flyttende fra Berlin til København og installerer seg i en leilighet på Skt. Annæ Plads. Han har en voldsom produksjon dette året, blant annet forelesningene til sjette del av Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, som handler om tysk litteratur før 1848. Samtidig reiser hans bror Edvard brått til Paris for å sikre seg Ingeborg Thaulow foran nesen på Holger Drachmann, som også er interessert.

Amalie Müller har vært i selskap hos familien Vibe, i etasjen under leiligheten der hun og broren  Vilhelm bor i sammen med hennes to sønner Ludvig og Jakob og hans sønn Jakob. I Vibefamilien fins to unge døtre; den ene, Ingse, Isabella, skal bli Munchs gode venninne, den andre, Lolly (Isabella) skal komme til å gifte seg med Amalie og Vilhelms yngre bror Ludvig. Men det er ennå mange år til.

Erik Skram skriver fra København til Amalie Müller i Kristiania om hvordan han har sovet på sofaen med kinnet mot puten hun har brodert til ham. Puten har hennes duft. Han har drømt en drøm på den, han skriver drømmen ned og sender den til henne. Den får ham til å tenke på det han oppfatter som hennes trusler om «å gifte seg bekvemt».

Georg Brandes bok Det moderne Gennembruds Mænd utkommer i Danmark rett før jul. Det har vært meningen at det skal komme et bind nummer to, men det skal det aldri bli noe av.

De som misliker Brandes, syns at boken er et reklamestunt fra en velskrivende egosentriker. Men hans voksende skare av tilhengere beundrer biografiene som en glimrende fortsettelse av hans bok Danske Digtere fra 1877.

Erik er litt sentimental i kveld, når han skriver til Amalie Müller i Kristiania. Han forestiller seg hvordan det kan bli når de to er ektefolk. Det er ikke fritt for at han har intime fantasier om hvordan det kommer til å være, innrømmer han.

Han skriver:

Amalie skriver et nytt brev til Erik i København hvor hun utdyper sitt jødehat. Hun skriver også om hvordan julen har forløpt, og om sin kjærlighet til ham. Hun skriver blant annet: "Mit jødehad er netop reaktionens, en fornuftig reaktions resultat hos mig. Jeg har gjennemløbet banen fra had, gjennem begeistring godhed, tilbage til had, der er så meget dybere og uudryddeligere, fordi det har den forudgangne udvikling at bygge på. Uf, hvorfor kan du dog ikke være rigtig determineret voldsom i nogen fornemmelse! – jeg har lyst til at ruske i dig, banke dig til du blir rasende.

Erik Skram skriver til Amalie Müller:

"Jeg vil ikke være din Prins i mine Breves Guldkareth, jeg vil være din elskede Husbond i min Natdragts og Morgenfrakkes allerdummeste Udseende. Jeg ved, at hvor sød Du end kan blive i dine Breve, så er Du elskeligere i Bukseben og Særk (...) Du skal komme ned til mig Amalie, snart snart, overbærende i dit Sind, med Tro på, at det er i Vadmel og hårde Lædersko din Kærlighed skal vandre, og ikke først om tre Måneder, hvor din Længsel har syt Dansesko til dine Fødder og vævet Silkeskrud om dine Skuldre og Lænder.»

Ragna Nielsen skriver en fortelling om en kvinne som hadde forelsket seg og lokket en kvinne til seg men som, da hun kommer til ham, innser at han har tatt feil, og slår henne til jorden. Et år senere skal hun komme til å sende den til Jonas Lie. Hun forteller om min ektemanns urene liv i årene før de giftet seg. Hans naturlige erotiske følelser er forpestet, skriver hun. Det utesvevende livet hans har ukke bare straffet seg legemlig; hele karakteren hans er ødelagt. Han har ikke vilje til å leve trofast med henne.

Hulda Bergersen er en ung kvinne i Kristiania som jobber som butikkjomfru, tilhører et radikalt og frisinnet miljø og er engasjert i målsaken. Nå sitter hun i lokalene til anarkistavisa Fedraheimen i Møllergata og leser et brev fra Paris, fra forfatteren Arne Gaborg, som hun så vidt har truffet om høsten.

Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden.

Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg, og leseren får følge tankene og følelsene til en av dem. I løpet av romanen går han i hundene. Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar.

Arne Garborg reiser hjem fra Paris til Kristiania. Kitty Kiellands, hans nære venninne, sørger. Hun skriver til venner i Kristiania, Sofie og Erik Werenskiold, at nå får de overta ham og være snille mot ham. Han er et så sørgmodig og fint menneske, og hun vil så gjerne at han skal kunne være lykkelig i verden, skriver hun.

Hun syns Erik Werenskiold burde male Arne. Men da må han gjøre ham fin, understreker hun; med høy pariserhatt og vårfrakk.

Det ville vært til stor nytte for Garborg dersom man hjemme i Norge kunne vite hvor fint menneske han er, tror hun.

Edvard Brandes skriver til sin bror Georg Brandes at han finner en av Amalie Skrams venninner, frk. Christensen, så lite tiltrekkende at han kunne ligge i badekar med henne uten å bli tiltrukket. Amalies reaksjon er at hun hater Edvard Brandes, og vil gjerne skade ham.

Victoria Benedictsson er på en av Georg Brandes’ forelesninger og hører ham snakke om kvinnen og mannen. Mann er kraft, vilje, hensynsløshet, mener han. Kvinnen er evnen til å elske helt og uten konvensjonelle hensyn, varmt, fullt og livskraftig.

Å være modig, oppofrende, sterk, gi alt gjennom kjærligheten, uten sjalusi, uten baktanke, rett og slett fordi det er hennes natur å elske. Slik er hans syn på kvinnen. Victoria tenker også selv mye på hva som karakteriserer forholdet mellom kvinner og menn.

Victoria Benedictsson sitter på hotellrommet stt i København og venter på Georg Brandes. Men han kommer ikke. Hun har ventet hele kvelden. Nå er klokken ti på ti, skriver hun i dagboken. Hun forstår at han ikke kommer til å komme.

Hun skriver: Han glir fra meg, han vet jeg reiser til Malmö i morgen, jeg er dum og ubetydelig. Han bryr seg ikke om meg. Men det kan hende han kan komme til å lese det hun skriver. Arbeidet hennes. Og i det hun skriver han hun jo sjansen til å snakke til ham. Kanskje vise ham at hun ikke er så dum.

Victoria Benedictsson noterer i almanakken sin at hun i dag har gått til sengs matt og elendig, men at hun samtidig trives godt hos sine venner som hun er på besøk hos. Hun ønsker inderlig at det skal komme brev til henne fra Georg Brandes i morgen. Men hvis det ikke kommer noe, vil hun være fornøyd med å vende tilbake til familien Hörby, skriver hun.

Victoria Benedicstton skriver i dagboken sin om at Georg Brandes har vært på besøk hos henne igjen på hotellrommet i København. Nå har han gått, og det eneste hun føler, er smerte. Hun føler seg så ensom, og som en fremmed i forhold til ham, som om det skulle ligger år mellom dem, skriver hun i dagboken. Hun kan ikke være noe for ham, og han ikke noe for henne.

Han var vennlig nok under besøket, men han kritiserte henne for å være for dissekerende. Hun går altfor sterkt opp i sitt følelsesliv, sa han. Han syns hun er eksaltert. Hun må forsøke å være roligere.

Arne Garborg svarer Ragna Nielsen i sedelighetsdebatten. Han føler seg feiltolket og forurettet, og kjører på med et kraftfullt, dypt ironisk og polemisk utspill. Diskusjonen i Studentersamfundet i Kristiania har ikke vært noen skandale, mener han. Men siden fru Nielsen tydeligvis fortsatt er i tvil om bohêmens kaliber, vil han nå fortelle sannheten: Ja! Bohêmer er fanden og hans engler! De vil menneskehetens undergang! De vil at deres søstre og kjærester skal være prostituerte! Hva ungene angår, vil de ha lov til å ete dem! Er hun så fornøyd?

Arne Garborg samler noen av sine innlegg i moraldebatten i bokform under tittelen Fri Skilsmisse. Et av Garborg store temaer for tiden er spørsmålet om vilkårene for kjærlighet og samliv. Han skriver: “Ved vor norske kjærlighedsdiskussion er at bemærke, at man ikke er nået så langt som til kjærlighed. Det er usædeligheden, man holder på med.

Victoria Benedictsson er tilbake i København etter noen uker hjemme i Hörby. Det går bra med skrivingen hennes nå. Hun føler at hun før har vært bergtatt, men at hun nå er fri fra forelskelsen i Georg Brandes. Det føles herlig, skriver hun i dagboken sin.

Brandes på sin side er opptatt med en frøken Lønborg for tiden, hun sitter på forelesningene hans med lysende øyne, skriver Victoria, det er vanskelig å ikke legge merke til det. Victoria kan ikke forestille seg at hun skal kunne konkurrere med noe slikt.

Oda Engelhart skriver i et brev til Hans Jæger at hun har oppdaget at hun er gravid. Nå vil hun forsøke om det er mulig for å henne å bli glad i barnet hun bærer, i stedet for i Hans. Hun skriver at hun skal prøve så hardt hun kan, hun skal riktig slite seg ut for den ungen, la den suge ut av henne alt hun eier av kraft og styrke. Hun håper det blir en gutt. Hun skal la den gutten få suge all hennes kjærlighet ut av brystet hennes.

Arne Garborg er på Kolbotten og skriver til Kitty Kielland at han leser Kraft-Ebings bok Psychopathia Sexualis. Han syns kvinnesakskvinner av begge kjønn burde lese den. Han har også lest Ragna Nielsen og Gina Krohgs hefte om kvinnehat og mannfolkforakt, kan han fortelle sin venninne. Det likte han ganske godt.

Lous Andreas-Salomé, som kjenner Sigmund Freud og er påvirket av hans teorier, utgir en bok om Henrik Ibsens kvinneskikkelser der hun analyserer hvordan kvinner kommer i samvittighetskonflikter på grunn av samfunnets undertrykkende konvensjoner. Hun oppfatter kunst, erotikk og religion som tre forskjellige uttrykk for den samme fundamentale livskraften i mennesket.

Arne Garborg, som er på vei med Hulda og deres lille sønn Tusten til Roma, skriver til Amalie Skram, som de planlegger å besøke i København om noen dager. Han er glad for at hun og Erik liker hans siste roman Trætte Mænd. Men som en kommentar til at Amalie har gitt uttrykk for at hun ikke liker råskapen i beskrivelsen av kvinnen, minner han henne på at hun ikke må forveksle ham med romanfigurene hans. Det er romanpersonen som uttaler seg om kvinner -- ikke ham selv. Selv har han har hatt behov for å ta avstand fra sin helt.

Edvard Munch skriver til sin venn Emmanuel Goldstein, poeten fra København, som han levde sammen med i St. Cloud i tiden da Edvards far døde. Han trøster Goldstein, som ikke finner noen gjenklang for diktene sine hos publikum.

Det skal han bare være glad for, mener Munch. Det betyr at han er langt forut for sin tid. Men han skal vite at her i Kristiania, hvor Edvard befinner seg nå, er det mange som forstår ham, unge folk som venter på nye nytt fra hans hånd. Han som er økonomisk uavhengig burde satse på å sende ut noe nytt.

Hans Jægers Syk Kjærlihed utkommer i Paris.Dette er første bind av det som etter hvert skal bli triologien om kjærlighetsdramaet mellom Jæger, Krohg og Oda Engelhardt, som etter hvert skal bli Oda Krohg.Romanen følger disse menneskene, deres lidelser, deres håp om forsoning, deres patetiske selvmordsforsøk dag for dag, handlingen starter 5. november 1887 i Munkedamsveien i Kristiania, hvor Jæger selv er i ferd med å forberede sin tale i Høyesterett. Planen er å flykte til Paris når dommen er falt. Men det eneste han klarer å tenke på, er i grunnen Oda.

Knut Hamsun holder foredrag om den nye litteraturen i Studentersamfundet i København. Amalie Skram er ikke der, men får referat fra sin mann Erik, som mener hun ville like hvordan Hamsun hamrer løs på Ibsen. Amalie skriver om dette til Bjørnstjerne Bjørnson.

Amalie Skram strever med å finne ut om hun kan stole på sin mann Erik. Hun skriver et langt brev til ham der hun forklarer hvor vanskelig det er. Hun vet jo at han vært henne utro tidligere. Samtidig legger hun ikke skjul på at hun selv også har gode muligheter til å være utro. Hun skriver: