Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Her skildrer han den norske hovedstadens erotiske, politiske og religiøse liv.

Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden.

Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg, og leseren får følge tankene og følelsene til en av dem. I løpet av romanen går han i hundene. Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar.

Daniel har giftet seg med en kvinne for pengenes skyld, og er ferdig utdannet teolog. Konen hans  er ulykkelig fordi han ikke er glad i henne. Studenten innleder et seksuelt forhold til tjenestejenta i dette huset, og til å begynne med virker den erotiske og gledesfylte kjærligheten sterkt forløsende på ham; han blir rent ut sagt glad av det. Men noe mer forpliktende forhold til jenta vil han ikke ha -- han har høyere ambisjoner.

Så blir hun gravid og føder et barn, blir kastet ut fra arbeidsgiveren sin og ender i noe som minner om et horehus. Hun mister barnet. Det blir studentenen lettet når han får høre. Hun får hjelp av en ung mann som er kritisk til hele ekteskapsinstitusjonen, og ser for seg at at unge folk heller bør leve sammen fordi de vil det selv. Denne ambisjonen forsøker studenten å leve ut selv med  kjæresten sin, -- men det er vanskelig, og det ender med at de to unge gifter seg likevel.

Romanen er i det hele tatt full av unge mennesker som forsøker å finne ut av hvordan de skal håndtere og regulere forholdet mellom kjønnene. Ekteskapet ser til syvende og sist ut til å være den beste løsningen, til tross for at den holder unge menn borte fra lovlig seksualliv i de viktgiste ungdomsårene, og dermed driver dem inn i seksuelle forhold til fattige unge jenter.

Erotikken i seg selv blir i romanen imidlertid fremstilt som noe sterkt og positivt som det vil være latterlig å tro at man kan mane vekk eller fortie.

Utgivelsen kommer etter hvert til å resultere i at Garborg mister stillingen som fast revisor på Stortinget. Stortingsbøndene liker dårlig at Garborg problematiserer ekteskapet som institusjon.

Alexander Kielland, Christian Krohg og Hans Jæger er tre forfattere som Garborg har støttet, og Garborgs skuffelse er stor når det viser seg at de ikke støtter ham tilbake. Han kommer dermed til å stå nesten uten inntekt,  og kommer til å føre til at Garborg-paret til hytta hans, Kolbotn, på Tynset. Dette kommer til å bli starten på en mer produktiv fase i forfatterskapet. Den kommer også til å gi ham internasjonalt gjennombrudd som forfatter. Den vil bli regnet som en naturalistisk roman som diskuterer moralen i samtidens Kristiania, og som kommer med forslag til hvordan folk kan få det betre. Det handlder om å gi kvinner bedre vilkår, og gjøre det mulig for menn og kvinner til å leve sammen uten å være gifte. Slike tanker gjør Garborg til en farlig mann i mange kretser. 

Garborg er skuffet og indignert over at bokens hans ikke blir beslaglagt, slik som Hans Jægers og Christian Krohgs romaner er blitt. Han syns hans egen roman er minst like radikal i krtikken av samfunnsordningene som deres er, og kan ikke forstå hvorfor ikke han skal få lide samme skjebne. En liten trøst er det at rektoren ved Kristiansands kateralskole sørger for at romanen blir brent.

Også Kristofer Janson misliker romanen. Han skriver at han får lyst til å pryle disse mannfolkene den handler om.

Amalie Skram, derimot, er svært begeistret for boka, og takker varmt for den til sin venn Garborg. De to forstår hverandre. Begge forsøker på sitt vis å finne ut av hvordan dette med seksualiteten og forholdet mellom kvinner og menn egentlig fungerer.

Ragna Nielsen synes ikke om boken, men Kitty Kielland er svært begeistret. Hun er levende opptatt av både boken og forfatteren. Det sladres på byen om at hun og Garborg har inngått hemmelig ektestand. Men Kitty bryr seg ikke om ryktene, og hun skriver til Arne og ber ham om å ikke bry seg om dem, han heller.