-
Kristofer Janson blir født i Bergen som sønn av den amerikanske konsulen. Han vokser opp i et velholdent hjem.
-
Henrik Ibsen, som nå er 23 år gammel, blir i Bergen observert av Kristofer Janson, som er en gutt på ti år, fem år eldre enn Amalie. Janson skal siden komme til å beskrive sitt minne av Ibsen dette året som anspent og mager, med ansiktsfarge som gips og et kullsort, umåtelig skjegg.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er kommet til Bergen og setter byen på hodet ved å arrangere maskeradeball i teatret. Temaet er et norsk bondebryllup, formålet å skaffe penger til teatret, og oppslutningen er stor og entusiastisk blant mange. Men arrangementet blir også mottatt med skepsis av enkelte av byens borgere. Man er ikke vant til at det foregår slikt i teatret. Dessuten er stemningen i byen generelt laber på grunn av de dårlige økonomiske tidene som rammer mange. Maskeradebondebryllupet regnes likevel som så vellykket at det skal komme til å bli gjentatt i flere kommende sesonger.
-
Kristofer Janson blir student og tar aktivt del i studentlivet i Kristiania. Sommerstid går han til fots over fjellet til Bergen.
-
Kristofer Janson besøker den gamle Grundtvig i København under et studentmøte. Han omtaler ham som en kraftig, mosgrodd ekestamme.
-
Bjørnstjerne Bjørnson mottar diktergasje fra Stortinget. Dette året får han besøk at den unge bergenseren Kristofer Janson, som kommer til å bli en nær venn, og nærmeste nabo på Aulestad. Kristofer blir også Amalies gode venn - og gift med hennes venninne Drude.
Han skal komme til å skrive i sin selvbiografi:
-
Kristofer Janson tar teologisk embetseksamen i Christiania. Han er 24 år gammel, og kommer fra en innflytelsesrik familie i Bergen, med sterke bånd til eiendommen Damsgård. Men han er familiens sorte får; en ivrig målmannn, og dypt religiøs.
Om tre år skal han komme til å gifte seg med Amalie Müllers ungdomsvenninne Drude Krog. De to skal komme til å leve i nær kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson som nærmeste på Aulestad, og siden slå seg i Minnesota, ikke langt fra hvor Amalies far kommer til å starte sitt nye liv på prærien.
-
Kristofer Janson er ferdig teolog. Alt mens han er student, har han skrevet sin første bok Fraa Bygdom. I tittelen ligger et markert språklig og sosialt oppgjør. I studietiden har han hatt kontakt med både Aasmund O. Vinje og Ivar Aasen. Etter studiene følger en tid i Bergen med ulike undervisningsoppdrag. Han gir forelesninger i norsk litteratur, arbeider for landsmålet og går i korgmakerlære. Dette er aktiviteter som, utført av en ferdig teolog og voksen sønn i et handelshus, ikke bare fortoner seg som ganske sære, men som et radikalt oppgjør.
-
Kristofer Janson reiser til Italia, der han møter Henrik Ibsen. Jansoner 25 år gammel nå, og Ibsen er ti år eldre.
Janson kommer siden, i sine erindringer, til å beskrive Ibsen som en mann som fremdeles er full av bitterhet og raseri over måten Norge har behandlet ham på. Han er i ferd med å bli sultet ut av landet, mener han; han kan ikke glemme og tilgi, han omtaler nordmenn som kjeltringene.
-
Kristofer Janson og Drude Krog gifter seg på prestegården i Fana utenfor Bergen. Drude er Amalie Müllers venninne. Han er en 27 år gammel prest, hun er 21 og prestedatter.
-
Kristofer Janson og Drude Krog Janson slår seg ned på Christopher Bruuns folkehøyskole, som ligger i Sel i Gudbrandsdalen. Ekteparet skal etter hvert komme til å følge med skolen når den flytter til Gaustad, og Kristoffer setter opp hus like ved Bjørnsons på Aulestad. Drude skal også komme til å bli en sentral person ved skolen, på grunn av sitt gode lag med elevene, som bor hos dem på gården.
-
Kristofer Janson publiserer denne høsten et dikt i Oplandenes Avis, hvor han blant annet skriver dette: "Nei Ibsen! deg taka me inkje paa ordet, du talar for mykje, og talar for stort, du kaldlær og dunkar for ofte i bordet, og kjære - kvat hev du fyr Norden daa gjort?".
-
Bjørnstjerne Bjørnson, som nå er 42 år gammel, har oppholdt seg lenge utlandet, blant annet i Italia, sammen med familien. Utenlandsoppholdet har vært stimulerende for ham, og han skriver de første realistiske problemdramaene i Norden, Redaktøren og En Fallit, som skal bli utgitt i 1875.
-
Bjørnstjerne Bjørnson har bestemt seg for å flytte fra Kristiania til gården Aulestad i Gausdal sammen med familien sin. Han vil forsøke å legge den stormfulle tiden som årene i Kristiania har brakt ham, bak seg.
Det er på denne gården at Amalie skal treffe Erik Skram første gang.
Bjørnson kjøpt den mens resten av familien hans har vært i Italia. De har vært borte i nesten to år, og de fire barna har vent seg til det italienske livet.
-
Kristofer Janson blir tildelt diktergasje av Det norske Storting. Det blir også Ibsen, Bjørnson og Lie.
-
Amalie Müller, som har reist sammen med sin venninne Kathinka Heiberg med dampskipet Kong Sverre fra Bergen, ankommer Gaustad og reiser videre til Gaustad asyl utenfor Kristiania.
Hun er blitt pleiet i et privathus Bergen en tid av Kathinka , som hun blant annet har vært mye sammen med på Damsgaard utenfor Bergen i ungdomstiden, da Kathinka var selskapsdame for gamle fru Janson, Kristoffer Jansons mor.
Så har Amalies lege i Bergen, Klaus Hansen, bror av Gerhard Armauer Hansen, sørget for at hun har fått plass på Gaustad.
-
Kristofer Janson reiser fra Gausdal til Kristiania for å ta fatt på sin lange reise til Amerika. Det var meningen at Drude skulle ha vært med, for å gå på teater og treffe mennesker, men krise i familien innebærer at hun må bli hjemme.
-
Kristofer Janson gjennomfører sin forelesningsturné i USA, og gir deretter ut boken Amerikanske forholde. Dermed begynner et nytt kapittel i hans liv. Han orienterer seg nå i større grad internasjonalt, og er den første norske forfatter som har stor kulturell kontakt til USA. Samtidig leser han amerikanske liberale teologer og religiøse tenkere som Ralph Waldo Emerson, Theodore Parker og William Channing. Hos disse finner han en kontrast til norsk lutherdom som skapteren voldsom spenning i ham.
-
Dagbladet trykker en artikkel, antakelig skrevet av Bjørnson, om Kristofer Jansons forestående turné i Amerika.
-
Kristofer Janson ankommer Madison, hvor han planlegger strategien for sin rundttur i Midtvesten med professor Rasmus B. Anderson. Her treffer han også Ole Bull, som han kjenner fra tidligere.
-
Kristofer Janson deltar i to dager på møtene til The Association of the Advancement of Women. Han er meget imponert over de amerikanske kvinnene og deres sak.
-
Kristofer Janson ankommer Chicago, som lenge har forberedt besøket med en stor bankett. Det hele er meget vellykket. Han taler om Bjørnson til stormende applaus.
-
Kristofer Janson, Amalies venn fra Bergen, gift med hennes venninne Drude, og nærmeste nabo til Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad, er i Roma sammen medsin kone Drude. Før de kom hit han han vært på en stor foredragsturné i Amerika.
Her i den italienske hovedstaden som så mange skandinaviske kunstnere søker til, møter han igjen Henrik Ibsen. Ibsen går mye for seg selv; han spaserer i byens gater og tenker. Man vokter seg vel for å forstyrre ham, for man vet at han går og grubler på et skuespill.
-
Amalie Müller besøker sine venner Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad. Karoline er 45 år i år, elleve år eldre enn Amalie, og bergenser som henne. Hun vokste opp i Marken, et nabolag et stykke unna Nordnes der Amalie vokste opp.
Moren hennes døde da Karoline var en liten jente, så hun vokste opp hos tanten og onkelen, de var av tysk avstamning og drev bakeri. Hjemme hos Karoline snakket de tysk.
-
Kristofer Janson er ankommet Amerika. Han holder forelesningen «Enevælde og frihed. Historiske Billede fra forrige Aarhundrede» i Minneapolis.
Han bor hos Gudmund Johnson, redaktøren av avisen Budstikken. Tre hundre personer kommer for å høre ham. Janson er kjent som en karismatisk folketaler, som kombinerer forkynnelse med litterær og kulturhistorisk oppdragelse.
-
Amalie skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er bestyrtet etter at hun har lest i Dagbladet om at han har planer om å selge Aulestad og flytte til utlandet. Han har da vel aldri i verden planer om slikt? spør hun.
Det gikk et stikk gjennom henne da hun leste det, skriver hun, hun ble så redd for at de nå kommer til å miste ham. Det er ikke av nysgjerrighet hun spør, understreker hun, det er av skrekk, for man kommer til å sørge i hele landet dersom han drar. Han må ikke gjøre det! Det kommer til å bli så fattig i Norge uten ham! Hun kan ikke tenke på det uten å føle smerte.
-
Kristofer Janson fortsetter sin ferd over den stivfrosne prærien i Midtvesten. Han ankommer Fargo, byen Amalies far om ikke lenge kommer til å slå seg ned i.Vinden er isende kald, immigrantenes liv er primitivt, og Janson sjokkeres over de dårlige moralske forholdene. Særlig det faktum at tradisjonen med nattefrierier, dette at menn kommer på besøk hos ugifte kvinner om natten, tydeligvis tydeligvis fremdeles holdes i hevd. Dette må det bli en slutt på, mener han.
På møtene er publikum ofte fulle. Det er heller ikke bra, skriver han i brev hjem.
-
Amalie Müller skriver til sin venn Helmich Janson i Bergen, som eier av prakteiendommen Damsgård.
Helmich er bror til Kristofer Janson, og nå er moren deres, som Amalie kjente godt, død.
Amalie skriver om tiden i ungdommen da hun var gjest på Damsgård sammen med venninnene Elisa Kielland og Kathinka Heiberg. Tankene gjør henne alvorlig stemt, og hennes dypt religiøse livsholdning kommer til syne.
-
Kristofer Janson deltar på en gudstjeneste i en spiritistkirke i Chicago, der et medium, Mrs Cora Richmond, skal holde en preken som medium, på vegne av avdøde Dr. Channing.
Gudtjenesten forløper udramatisk, bemerker Janson lakonisk. Han er svært opptatt av spiritisme.
-
Kristoffer Janson og Drude reiser til Italia på ferie. De drar uten de syv barna, som blir hjemme på Solbakken i Gausdal, nærmeste nabo til Aulestad, med en barnepike.
Spesielt Dina Krog, Drudes søster, er kritisk til denne ferieturen deres. De slår seg ned i Via Purificacione i Roma, der de de naboer med kunstnerne Eilif Peterssen og Kristian Ross, og blir en del av den sofistikerte nordiske kunstnerkolonien i Roma, der Ibsen er konge.
Magdalene Thoresen og Camilla Collett er der også. Mens de er bortreist, dør sønnen deres hjemmee på Solbakken.
-
Bjørnstjerne Bjørnson har rømt fra Sara Thorp, Ole Bulls enke i Boston, som han sterkt misliker, til New York. Han ber Rasmus B. Anderson om å legge opp en turné for ham på samme måte som han har gjort for Bjørnsons gode venn og nabo på Aulestad, Kristoffer Janson, året før.
-
Kristofer Janson blir ordinert som prest i unitarmenigheten i Chicago, før han tar fatt på sin gjerning som prest i Midtvesten. Samtidig sier han opp sin norske dikterlønn.
-
"Dengang traf jeg ogsaa i Rom sammen med Camilla Collett. Hun led alt dengang av den fikse ide at se og høre fornærmelser mot kvindekjønnet i alt, som passerte. Hun hadde saaledes tat ind i hotel Roma. Men da portieren om aftenen, da hun kom sent hjem, sa et venlig god aften, idet han lukket op for hende, blev hun rasende og flyttet derfra morgenen efter. Ti hvorledes kunde han ha vovet at tiltale mig, hvis jeg ikke hadde været kvinde. Han mente øiensynlig at fornærme mig.
-
Drude og Kristoffer Jansons sønn Sigmund dør i Gausdal av hjernehinnebetennelse mens foreldrene er i Roma. Drude er syk og kan ikke være med.
Kristoffer reiser hjem når de får beskjeden om sykdommen, men han rekker ikke hjem i tide: Sigmund er død når han når hjem til Gausdal. Sigmund blir ni år gammel.
Siden skal Kristoffer komme til å skrive dette i sine erindringer:
-
Bjørnstjerne Bjørnson holder foredrag i Madelia, etter å ha kommet for sent.
Enkelte blant tilhørerne mener at det hadde vært bedre å høre Kristofer Janson for 25 cent, som de hadde gjort året før, enn det er å høre Bjørnson for en dollar.
-
Kristofer Janson telegraferer til Amerika at han akspeterer tilbudet om å komme til Amerika, men han er i dyp tvil om det er riktig å ta med Drude og barna.
-
Kristofer Janson går i land i New York for å ta fatt på sitt virke som prest i Amerika. Han reiser videre til Boston for å møte lederne av American Unitariam Association.
-
Kristofer Janson ordineres som prest i The Third Unitarian Church of Chicago. Han skal siden tenke på dette som en av de største dagene i sitt liv. Men mange i det skandinaviske religiøse miljøet i Midtvesten er skeptiske til unitarismen, som de anser som fritenkeri.
-
Knut Hamsun deklamerer Ibsens Terje Vigen under et julesleskap i Aust-Torpa med en intensitet så foramingen blir rørt til tårer. Han blir invitert av sin venn Nils Frøsland til å feire jul hos ham.
I Gjøvik har han hørt Bjørnson og Kristofer Janson tale i Gjøvik om Amerika, og han ser for seg at han selv også kan reise dit. Vennene støtter ham.
Bjørnson skaffer ham et anbefalingsbrev til en professor i Madison, og Frøsland gir ham penger til reisen. Men professor Rasmus B. Anderson skal imidlertid vise seg å ha liten sans for Hamsuns høytravende planer.
-
Kristofer Janson ankommer Minneapolis for å ta fatt på arbeidet med å organisere unitarmenigheter. Han appellerer til alle skandinaver som ikke kan akseptere den ortodokse kirkens dogmer, men som heller ikke kunne oppgi kristendommen. Han mener at luteranske prester er blitt tyranner, og kan ikke lenge arbeide for staskirken. Han respekterer alle trosformer, men anser Bibelen som nedskrevet av mennesker som er preget av sin tid. Og han tror ikke på helvete, selv om han mener at synd blir straffet med mental og fysisk lidelse, i som et resultat av naturlovene.
-
Kristofer Janson er i forhandlinger med en menighet i Brown county i Minnesota, og grunnlegger her det som skal bli the Nora Free Christian Church. Menigheten består av 40 voksne og 25 barn. De er fattige bønder, og har ikke råd til å betale presten sin særlig godt.
Menigheten har tidligere vært en del av Lake Hansa Lutheran Church. Men det har vært dype indre splittelser i menigheten.
-
Kristofer Janson er tilbake på Fana prestegård ved Bergen, der Drude og barna er på en lang avskjedsvisitt før de skal flytte til Amerika. Drudes far er sogneprest på den praktfulle prestegården, og bor der med sine to ugifte døtre Kitty og Dina. Familien til Kristoffer og Drude bor i et hus en halvtimes spasertur fra prestegården.
-
Kristofer Janson og hans kone Drude tar barna med på besøk på Damsgård i Bergen, der Kristofers bror Helmich holder hus.
-
Kristoffer Janson, hans kone Drude og barna deres har gått ombord på skipet kong Sverre og er på vei til sitt nye liv i Amerika. De får bo i sykelugaren.
Drude og barna har vært på besøk hos Drudes familie i Fana ved Bergen før reisen, mens Kristofer har vært på dikterfesten hos deres nære venn Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad.
Ombord på skipet er også Hans Gerhard Stub og presten Sven Oftedal, Lars Oftedals bror.
-
Kristofer Janson, Drude og barna ankommer Minneapolis etter en lang reise fra Norge og flytter inn i en leilighet på Franklin St. og 13th, i et område fullt av skadninaviske immigranter. De tas vel imot av sin nye menighet der Kristofer skal være prest. Etter to uker i den nye byen blir det arrangert en gallamiddag for dem.
Men Drude skal aldri komme til å trives i Minneapolis. Hun plages ved det hun opplever som skandinaviske immigranters grovhet og råhet. Da liker hun seg bedre ute på prærien, der de kommer til å tilbringe somrene i årene som kommer.
-
Drude Krog Janson skriver til Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad at nå går det bedre her i Minneapolis, hvor hun bor sammen med sin mann Kristofer Janson og deres barn. Drude har vært svært bekymret for Kristofer denne vinteren. Nå har imidlertid urolighetene i menigheten roet seg. Åtte personer har meldt seg ut av menigheten, men stadig nye kommer til, kan hun fortelle.
Drude og Kristofer har en liten gruppe med venner i byen som de holder seg til: Familien Bendekes, Luth Jaeger og hans forlovede, Andreas Ueland og Dr. Schumann.
-
Den nye unitar-kirken i Brown County, Minnesota blir tatt av en tornado med familien Janson og snekkere og alt inventar. Amalie Skrams venn Krisofer Janson er prest her, og hans kone Drude er Amalies ungdomsvenninne. De er også en vitkig famile for Knut Hamsun.
Ingen kommer alvorlig til skade i tornadoen, men forferdelsen er stor, og kirken er totalt ødelagt. Den må bygges opp igjen.
Ett av barna i familien, Ingeborg, skal komme til å flytte inn hos Amalie og hennes datter Johanne mot slutten av livet hennes.
-
Knut Hamsun bryter opp fra Elroy, Wisconsin og drar til den lille byen Madelia i Minnesota. Her får han ansvaret for å passe huset og trelastforretningen til en forretningsmann mens han er bortreist. Hamsun er fortsatt pengelens, for det meste arbeidsløs, og bortsett fra tilfedldige losjier som dette, har han ikke noe fast sted å bo.
Dessuten er han syk; han har tatt i for hardt mens hans løftet en salttønne denne høsten. Han kjente at det var som om noe løsnet i brystet. Han begynte å spytte blod, og han tålte ingen fysiske anstrengelser.
-
Kristofer Janson er i Chicago for å holde foredrag og opplesninger. Han fremfører et toakters kammerspill, Helvedes Børn, om en prestefrue som er i ferd med å utvikle fritenkerske tilbøyelitheter. Han tar også opp tematikkden fra Bjørnsons En hanske, og hans fordring til ungdommen om at de skal holde seg seksuelt rene før ekteskapet. Janson blir hefitg angrepet for sitt fritenkeri av Julius Julson.
-
Knut Hamsun, som har flyttet inn hos Drude og Kristofer Janson og barneflokken deres på 2419 Nicollett Avenue i Minneapolis, føler at det ikke går så bra med det religiøse går det ikke så bra. Han han får mer og mer avsmak av alt som lukter av teologi.
-
Arne Garborgs bror Samuel er i Minneapolis hos ekteparet Drude og Kristoffer Janson, hvor Knut Hamsun også bor. Her får han organisert et kirekor som opptrer offentlig.
-
Knut Hamsun holder foredrag om det gamle Egypts historie, og er mye sammen med Drude Krog Janson, Kristoffer Jansons kone. De har felles litterære interesser, og han setter pris på å høre henne spille piano. Hun spiller Mozart.
Hamsun er syk og deprimert, og får etter hvert beskjed om at han har tæring. Han blir liggende til sengs. Han får det for seg at han må på horehus for å synde, men blir stoppet av Drude.
-
Knut Hamun er hos Drude og Kristoffer Janson i MInneapolis, i deres hjem på 2419 Nicolett Avenue. Han er mørk og dyster til sinns, føler seg løsrevet fra alt og fjern fra alle mennesker. Han har nettopp hatt en dyp og bevegende samtale med Drude, som endte med at hun gråt og han selv var meget dystert stemt.
Han snakket til henne som sin tvil, både på religionen og på menneskene, og de endte i forståelse med hverandre.
-
Knut Hamsun skriver et heftig forsvar for Kristofer Janson mot Julius Julson Skandinaven.
-
Knut Hamsun taler ved venstrekvinnenes basar i Minneapolis. Basarene er viktige sosiale hendelser, her foregår det mange kulturelle aktiviteter.
Kristoffer Janson er ansvarlig for å stadig finne på nye begivenheter som kan trekke folk og skaffe intekter, og Knut er en populær mann.
Kristoffer skriver små komedier og scener, og skaper levende tablåer, og finner på uskyldige skøyerstreker. De levende tablåene gjør særlig lykke.
-
Kristoffer og Drude Janson og barna deres opplever det utrolige at kirken de var i ferd med å bygge på en indiansk gravplass i Brown County i Minnesota, og som ble tatt av en syklon for nøyaktig ett år siden i dag, på ny blir tatt en en syklon. Brown County ligger ikke langt fra Fargo/Moorhead, der Amalie Skrams far Mons Alver har slått seg ned og stiftet ny famlie, under navnet John Oliver. Mons/John var i Amalies oppvekst kjent som en av «bønnemennene» i Bergen, men da han kom tilbake etter noen år i Amerika, ble det kjent at han var blitt fritenker.
-
Arne Garborgs bror Abel er blitt konfirmert og har reist til Amerika, nærmere bestemt Iowa. Men etter en stund angrer han seg og vil hjem igjen. Da får han et refsende brev fra sin storebror Arne, som ber ham ta seg kraftig sammen. Det er ingen spøk å være i gamlelandet heller, kan han forsikre; knallhardt arbeid for å komme seg opp og frem.
Abel har kontakt med Kristofer Janson, og Arne ber han overbringe et brev til ham.
-
Amalie Skram lever et stadig mer sosialt liv på sitt Bergensbesøk, så det går ikke så bra med skrivingen. Nå har hun vært på besøk på herregården Damsgård hos eieren Helmich Janson, som er Kristofer Jansons bror.
Til sin mann Erik i København skriver hun:
-
Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden.
Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg, og leseren får følge tankene og følelsene til en av dem. I løpet av romanen går han i hundene. Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar.
-
Knut Hamsun forlater Chicago og drar til Minneapolis. Han er journalist og foredragsholder nå. Her treffer han igjen sin gamle venn og arbeidsgiver Kristofer Janson.
Han betror Kristofer på gaten at han tumler med en roman, men han får aldri ro til å skrive, for han må alltid tenke på å tjene penger for å skaffe seg mat for dagen.
Foredragene han holder om Maupassant, Flaubert og Zola er det lite å tjene på; de norske innvandrerne som kommer for å høre ham er husmannsfolk fra gamlelandet og har aldri hørt om disse dikterne.
-
Knut Hamsun må flytte ut av rommet der han har fått bo gratis hos Drude og Kristofer Janson i Nicollett Avenue i Minneapolis. De skal nemlig stenge av huset for sommeren og flytte til kirken i Brown County, der Kristoffer han er liten menighet som trofast venter på ham. Siden skal Kristoffer i sine erindringer fra denne tiden komme til å skrive at det ikke har gått så bra med skrivingen til Knut under oppholdet i familien; han er kommet like langt som han var da han begynte.
-
Knut Hamsun skriver til Kristofer Janson fra Casselton i Dakota om hvordan han i begynnelsen av denne måneden, på vei fra Minneapolis for å få arbeid på jernbanen sammen med noen kamerater, ble satt av midt på den vide og ensomme prærien.
Det eneste de kunne se i nærheten var tre lerretstelt, skriver Knut. Og der ville de ikke være, så de tok sekkene sine på ryggen og dro avgårde til fots til nærmeste by. Der var det ikke arbeid å få, så de gikk videre til Fargo, hvor de overnattet i en tom jernbanevogn som sto forlatt på skinnene.
-
Knut Hamsun går i land i København etter sitt Amerikaopphold. Han har kommet med dampbåten Thingvalla. Det første han gjør ved ankomsten til den danske hovedstaden er å pantsette vesten sin og ta inn på et værelse i St. Hans Gade, mellom Nørrebro og Østerbro, ikke langt fra der hvor Erik og Amalie Skram . Her fortsetter han å skrive på det som skal bli debutromanen hans, Sult.
-
Kristofer Janson skriver til Edvard Brandes i København og bønnfaller ham om å ta seg av hans venn Knut Hamsun, som har skrevet til ham om hvor elendig han har det i, hvor lite han har å spise osv. Hamsun selv går på fylla og tilbringer mye tid på kafeen Bernina, som også er et sted der Erik og Amalie vanker. Og Hamsun oppsøker Edvard Brandes selv, med et manuskript i lommen. Han virker svært medtatt. Klærne er i laser, og ansiktet hans griper Edvard sterkt, til tross for at han vanligvis anser seg selv for være lite sentimental. Manuset er første tredel av romanen Sult.
-
Knut Hamsun skriver til Erik Skram. Det er tydelig at Erik under deres fortrolige samtale på julaften har gitt uttrykk for sterk interesse for Knuts sinnstilstand i den tiden under oppholdet hos familien Janson i Minneapolis da han skulle dø, og at han også har merket seg at Knut har gjort store hopp i måten han har fortalt om denne perioden på.
-
Bjørnstjerne Bjørnson taler for de 372 kvinnelige arbeiderne ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Kristiania. Her er hva han sier:
-
Drude Krog Janson, gift med Kristofer Janson og Amalies venninne fra gammelt av i Bergen, utgir romanen En Saloonkeepers Datter i København. Hovedpersonen er en kvinne som befinner seg i Amerika, i det skandinaviske immigrantmiljøet. Den har sterke trekk av Drudes eget liv i dette miljøet.Hun er kommet hit sammen med sin fallerte far og sine yngre brødre. Hun holder hus for faren, som tiltrekkes av et drikkfeldig mannsmiljø. Det forventes av henne at hun skal gifte seg rikt, og hun forlover seg med en rik og vakker mann.
-
Knut Hamsun sender sin roman Sult til Kristofer Janson i Amerika. Han legger ved et advarende brev: Dette er ikke en roman som handler om giftemål og landturer og ball hos grosseren. Han har spilt på bare en streng -- men forsøkt å få så mange toner som mulig ut av den strengen, skriver han. Han skriver også et brev til Georg Brandes, som har kommentert om Sult at han finner den monoton. Fortørnet skriver Hamsun at Sult ikke må betraktes som en roman. Det er nok av dem som skriver romaner når de skal skrive om sult. Selv mener han at det er mangelen på det romanaktige som er bokens styrke.
-
Knut Hamsun er på foredragsturné for å støtte utgivelsen av romanen Sult. Han har lang erfaring med å stå på en talerstol etter at han har vært vikar for Kristofer Janson i Amerika. Han mener det må ryddes på de litterære tomtene før noe nytt kan spire.Med det moderne mener han "Aandens Nutid, Tilegnelse af den på et vist Tidspunkt levende og reagerende Verdensbevidsthed." Han har påtatt seg rollen som en slags litterær renholdsarbeider.
-
Kristofer Janson kommer hjem fra Amerika og starter en unitarkirke i Kristiania som blir kalt Broderskabets Kirke. Det skal ikke komme til å bli noen suksess, men han ser likevel på sitt teologiske virke som sin viktigste innsats, og det som vil sette spor når det andre han har skrevet har forsvunnet. Han mener at bibelkritikken vil komme til å velte ortodoksien, og han kjemper for kvinnelige prester i en tid da neppe noen norske prester kan tenke seg andre enn menn i prestekjole.
-
Knut Hamsun skriver til Erik Skram i København med råd om gode kontakter i Amerika, for Amalie Skrams sønn Jacob, som tenker på å reise over. Han tror Jacob vil passe ypperlig i Amerika, skriver han; Jakob er jo både smart og rapp. Hvis han kommer seg så langt som til Minneapolis, må han love å oppsøke Kristofer Janson, råder Hamsun.
-
Amalie Skram skriver et langt brev til Bjørnstjerne Bjørnson der hun forteller om bakgrunnen for at hun lot seg frivillig innlegge under Professor Pontoppidan på Kommunehospitalets sjette avdelinge i København. Det var fordi hun ikke fikk til boken hun arbeidet med, forklarer hun. Det er alltid slik når hun ikke får til å skrive at hun blir dårlig. Og så kom i tillett alle belastningene og bekymringene knyttet til lille Johanne, hun gikk oppe om natten og gråt og plaget Erik noe forferdelig i den tiden, og det sørger hun over nå, for han er alltid så storartet god mot henne.
-
Bjørnstjerne Bjørnson svarer på det lange brevet han har fått fra Amalie med berettelsen om sykehusoppholdet. Han er rystet over det hun forteller, det står for ham som det verste som kan hende et menneske å bli sperret inn på den måten hun er blitt, nest etter å bli begavret skinndød.
Han insisterer på at hun må skrive om det som har skjedd. Akkurat som det var må hun skrive det. Men hun må også skrive om det som ledet frem til hennes sammenbrudd. Hun må bare si fra dersom hun trenger hjelp.
-
Amalie skriver til Bjørnson om sin ulykkelige situasjon. Hun er glad for invitasjonen til å komme til dem i Roma, men hun takker nei, for hun syns det er leit å høre at Karoline er redd for henne, for hvordan hun vil komme til å oppføre seg.
Selv er hun ikke redd, men det hjelper jo ikke når Karoline er det. Hun ville pines dersom hun merket at Karoline på noen som helst måte følte seg uvel i nærheten av henne, og det er jo nettopp pines hun ikke skal nå.
-
Kristofer Janson grunnlegger unitarkirken Broderskapets Kirke i Kristiania. Kirken møter motstand, og om tre år skal han komme til å si opp prestevervet.
-
Kristofer Janson ligger influensasyk i Kristiania, pengelens og elendig. Det samles inn penger til ham, skriver Ibsen i et brev til Suzannah.
-
Kristofer Janson gifter seg med Georgine Louise Bentzen. Hun er spiritistisk medium
-
Amalie Skram leser Drude Krog Jansons roman Mira. Hun er dypt berørt, og sjriver til Drude om hvordan romanen virker på henne.
Romanen baserer seg på Drudes egne erfaringer i den vanskelige avslutningsfasen av ekteskapet med Kristofer Janson, hennes dype forelskelse i en ung amerikansk pianist, og dessuten om Kristofers forhold til nordnorske Louise Bentzen, som han blant annet holder spiritistiske seanser med på sitt kontor i andre etasje i hans og Drudes hjem.
-
Amalie sitter oppe om natten og skriver sitt andre brev til Irminger. Hun skriver om hvordan han for henne nesten er i ferd med å gå i ett med hennes bror Ludvig, som er det eneste av hennes døde som hun fremdeles sørger over.
Ludvig var så uendelig god, og hun selv er et så dårlig menneske, skriver hun. Hun forteller om en episode fra de fire årene de levde sammen i Fredrikshald, da han en kveld satt og gråt i stuen fordi han hadde vært urettferdig mot henne. Den gangen kysset hun ham mildt på pannen, og følte at hun ble et bedre menneske etter det.
-
Kristofer Janson er i København og har holdt foredrag. Han vil gjerne bo hos Amalie Skram, hvor hans datter Ingeborg jo også bor.
Amalie leser hans bok Lys og frihed, og den gjør voldsomt inntrykk på henne. Hun skriver på romanen Avkoms fortsettelse, det som skal bli det femte bindet i serien om Hellemyrsfolket, men har ikke noe eksemplar av boken selv, og lurer på om hun kan be en venn om å få låne hans eksemplar. Hun tenker svært mye på sin venn Irminger.
-
Amalia Hansen, som var en litt eldre skolevenninne med Amalie i Bergen, skriver et langt brev til biografen Antonie Tiberg der hun beskriver hvor forferdet folk i Bergen har vært og fortsatt er over det mørke og avskyelige i det Amalie har skrevet. Hun forteller at Cathinka Heiberg var den venninnen som tok vare på henne under sinnssykdommen i Bergen på 1870-tallet, og at også Gerhard Gran vil kunne fortelle om henne fra denne tiden. For brevskriveren er det uforståelig at Amalie kunne utvikle seg til et menneske med et så rått syn på livet som kun så det stygge og ekle i tilværelsen.
Kristofer Janson
Andre navn
Kristofer Nagel Janson
Bosteder
Kjønn
Mann