Knut Hamsun treffer Kristoffer Janson igjen, og forteller om hvordan han strever med skrivingen

Knut Hamsun forlater Chicago og drar til Minneapolis. Han er journalist og foredragsholder nå. Her treffer han igjen sin gamle venn og arbeidsgiver Kristofer Janson.

Han betror Kristofer på gaten at han tumler med en roman, men han får aldri ro til å skrive, for han må alltid tenke på å tjene penger for å skaffe seg mat for dagen.

Foredragene han holder om Maupassant, Flaubert og Zola er det lite å tjene på; de norske innvandrerne som kommer for å høre ham er husmannsfolk fra gamlelandet og har aldri hørt om disse dikterne.

I fortvilelse har han tenkt på at han kanskje kan bli frisør. Han kan klippe hår, mener han, han øvde seg på læreguttene i Bodø den gangen han bodde der og gikk i skomakerlære. I begynnelsen så kundene han riktignok nokså rare ut, de turte ikke gå i byen med regninger de to første ukene etter hårklippen.

Kristoffer har et rom ledig i huset sitt på Nicollett Avenue i Minneapolis, og tilbyr Hamsun å bo der og gratis, slik at han kan jobbe med romanen sin i fred og ro.

Hamsun takker ja til tilbudet, men det går likevel ikke så bra med skrivingen. Han river i stykker den ene dagen det han har skrevet den forrige, skal Janson siden komme til å fortelle i sine erindringer.

Hamsun kan ikke finne formen til stoffet sitt.