-
Edvard Munch, som nå er 24 år gammel, og preget av lang tids sykdom og et anspent familieliv hos faren, søsknene og tanten hjemme i leiligheten på Schous plass, treffer Hans Jæger på Grand kafé på Karl Johan i Kristiania.
Munch syns det er vanskelig å løsrive seg fra den dypt religiøse og noen ganger overspente faren, som er militærlege Også all omsorgen fra tante Karen er vanskelig å forholde seg til når man samtidig vil leve et fritt liv -- særlig et fritt kjærlighetsliv.
-
August Strindberg bosetter seg i Skodborg i Danmark. Edvard Brandes besøker ham her, og skriver et stort avisintervju med ham som er en blanding av skjærende ironi og ublandet beundring. De følgende dagene slår Strindbergs sinnssyke ut i full blomst. Han føler seg ensom, og forventer at Edvard er hos ham døgnet rundt. Han sender en rekke forivrrende brev.
-
Knut Hamsun forlater Chicago og drar til Minneapolis. Han er journalist og foredragsholder nå. Her treffer han igjen sin gamle venn og arbeidsgiver Kristofer Janson.
Han betror Kristofer på gaten at han tumler med en roman, men han får aldri ro til å skrive, for han må alltid tenke på å tjene penger for å skaffe seg mat for dagen.
Foredragene han holder om Maupassant, Flaubert og Zola er det lite å tjene på; de norske innvandrerne som kommer for å høre ham er husmannsfolk fra gamlelandet og har aldri hørt om disse dikterne.
-
Maleriet "Une leçon clinique à la Salpêtrière" av den franske maleren Pierre Aristide André Brouillet blir utstilt i Paris. Bildet viser en konstruert scene basert på observasjon av en vitenskapelig demonstrasjon som den franske nevrologen Jean-Martin Charcot gjør på sykehuset Salpêtrière i Paris. Emnet er hypnose og hysteri, og Charcot demonsterer med pasienten Marie "Blanche" Wittman.
-
Maleriet "Une leçon clinique à la Salpêtrière" av den franske maleren Pierre Aristide André Brouillet blir utstilt i Paris. Bildet viser en konstruert scene basert på observasjon av en vitenskapelig demonstrasjon som den franske nevrologen Jean-Martin Charcot gjør på sykehuset Salpêtrière i Paris. Emnet er hypnose og hysteri, og Charcot demonsterer med pasienten Marie "Blanche" Wittman.
-
Paul Gauguin skriver brev til Mette fra Panama. Det har vært en hard båtreise, med dårlig vær, passasjerene på tredje klasse har vært stuet sammen som får. Han kommer svært dårlig ut av det med sin svoger, som driver forretninger i Panama, kan han fortelle, og han er blitt arrestert for å urinere offentlig. Han og hans reisekamerat Laval har vært innom både Gouadeloupe og Martinique, og det var der de skulle ha slått seg ned, det forstår han nå. Der kunne de ha levd billig og i elskverdige omgivelser. Men om åtte dager vil han være i Taboga på sin øy, og da kan han leve som en vill.
-
Søren Krøyer er i Skagen og maler denne vårmåneden. Et av maleriene han arbeider med viser en gammel Skagen-kone som sitter og spinner ved rokken. Hun er kledt i en mørk grå kjole, har et mørkt sjal viklet tett om skuldrene og halsen, og et annet mørkt viklet om hodet, som er intenst foroverbøyd. Det stikker litt grått hår frem fra under tørklet. Hun sitter på en enkel trebenk som er plassert mot veggen i det som ser ut til å være en trang og enkel stue. Bak henne er et vindu.
-
Martha Bernays, Sigmund Freuds forlovede, skriver til sin mor og forteller om sin venninne Bertha Pappenheim, som har vært Sigmunds kollega og venne Jospeh Breuers pasient, og som han og Breuer har diskutert inngående. Breuer har skrevet om hennes i deres felles bok om hysteriet som utkom for et par år siden. Martha kan fortelle at Bertha slett ikke er frisk. Hun er fremdeles plaget av hallusinasjoner om kvelden. Det er nå fem år siden hun var Breuers pasient. Han har siden nektet å ta henne tilbake i terapi.
-
Amalie Skram reiser hals over hode til Kristiania når hun får høre at sønnen Jakob er arbeidsløs, går på fylla, har solgt og pantsatt tingene sine og er i generelt dårlig forfatning. Han har vært i slagsmål på gaten og fått mulkt for gateuorden, og han har ikke betalt husleien på lenge.
-
I København arrangerer Frælsens Hær sitt første møte, og sender ut det første nummeret av bladet Krigsråbet.
-
Christian Krohg vekker oppsikt i Malmø med sitt maleri av Albertine i politilegens venteværelse. Erik Skram skriver i brev til Amalie Skram:
«Idag har Carl Madsen skrevet en Artikel om Kroghs Billede i Politiken, jeg har ikke læst den, jeg ser blot, at han råder alle Venner af Kunst til at tage over til Malmø i denne Uge for at se på Billedet. Får jeg Råd gør jeg det. Husk at Du kan købe Politiken i Kristiania i Aviskioskerne.»
-
Amalie Skram er på vei med dampskip fra København til Kristiania. Det er tykk tåke, og det tar hun personlig. Hun tenker mye på skjebnen for tiden. Hun skriver til Erik:
"Min kjære Erik, her er jeg altså endnu, og kommer først til Kristiania kl 4 à ½5 i eftermiddag. Jeg, som var så glad over at skulde med dampskib, jo det er gåt godt. Den guderne vil styrte i fordærvelse, gjør de først blind. Mig har de gjort sanseløs, for på anden måde kan jeg ikke forklare, at jeg ikke tænkte på den mulighed at få tåge.
-
Amalie Skram har omarbeidet sitt stykke Gjæld, og sender det igjen til Christiania Theater, men får det nå endelig refusert. Stykket er nå i fire akter. Heller ikke teaterdireksjonen i Stockholm vil ha det -- det skal hun finne ut litt utpå høsten.
-
Henriette Steen er en av de som engasjerer seg i Dansk Kvindesamfunds debatt om formålsparagrafen, og hvorvidt ordet "likestilling" skal med i den. Kvistleiligheten hennes i Østersøgaded her i København har i flere år vært samlingsstedet for en kvinnelig diskusjonsklubb, hvor slike spørsmål debatteres. Henriette er en kvinne som gjør sterkt inntrykk på sine omgivelser, kjent for sin skarpe replikk og sitt dype engasjement. Det er noe fornemt ved henne; hun både engasjerer og gjør at det er naturlig å holde en viss avstand.
