Søren Krøyer er i Skagen og maler

Søren Krøyer er i Skagen og maler denne vårmåneden. Et av maleriene han arbeider med viser en gammel Skagen-kone som sitter og spinner ved rokken. Hun er kledt i en mørk grå kjole, har et mørkt sjal viklet tett om skuldrene og halsen, og et annet mørkt viklet om hodet, som er intenst foroverbøyd. Det stikker litt grått hår frem fra under tørklet. Hun sitter på en enkel trebenk som er plassert mot veggen i det som ser ut til å være en trang og enkel stue. Bak henne er et vindu. Det er uten gardiner, men noen har hengt opp et hvitt tekstil, som ser ut til å være en bordduk eller et stort vevet håndkle. Det klare likevel ikke å stenge det klare sollyset ute; det siver inn gjennom det hvite tekstilet og avtegner et mørkt kors bak kvinnen, der vindusprossene tegner seg. Det ser også ut til at det står en stor krukke eller urne i vinduet som kaster en skygge. Ved hver side av vinduet, hengt høyt oppe på veggen, henger noen små innrammede bilder. Det er bare den nederste delen av dem som syns på maleriet. Kvinnen ser ut til å være fullstendig oppslukt av det hun holder på med. Ansiktsuttrykket hennes er rolig og innadvendt. Hun holder den tynne ulltråden mellom hendene. Sollyset som trenger gjennom tekstilet i vinduet bak henne lyser den opp.

Fra Skagen reiser Krøyer til Paris, hvor han nå begynner å bli et anerkjent navn, og så videre til London. Han blir også opptatt som medlem ved Kunstakademiet i København, til tross for sin kritiske holdning til enkelte medlemmer av akademiet.

Men om ikke lenge kommer han til å reise tilbake til Skagen, der Marie Triepcke kommer til å være på besøk denne sommeren. Han kommer til å få tid til å gå på jakt i tillegg til malingen. Mot slutten av året kommer han til å være tilbake i København.