Image
Henriette Steen i norsk folkedragt under et besøg i Norge i anledning af Bjørnsons 50 års fødselsdag på Aulestad 1882
Dato
27 mai 1887

Henriette Steen er en av de som engasjerer seg i Dansk Kvindesamfunds debatt om formålsparagrafen, og hvorvidt ordet "likestilling" skal med i den. Kvistleiligheten hennes i Østersøgaded her i København har i flere år vært samlingsstedet for en kvinnelig diskusjonsklubb, hvor slike spørsmål debatteres. Henriette er en kvinne som gjør sterkt inntrykk på sine omgivelser,  kjent for sin skarpe replikk og sitt dype engasjement. Det er noe fornemt ved henne; hun både engasjerer og gjør at det er naturlig å holde en viss avstand.

Hun vokste op på Fredensborg, hvor faren hennees eide kjøpmanns- og gjestgivergården "Prinsen". For elleve år siden utga hennes fetter Holger Drachmann romanen En Overcomplet. I den beskrev han det frie og stimulerende livet i søskenbarnflokken, som blant annet kunne tumle seg og leke i slottshagen.

Henriette er kusinen til ekteparet Viggo og Emma Hørup. Hun er også Viggos elskerinne, og skriver for hans avis Politiken, hvor hun regnes for å være en innflytelsesrik medarbeider. Forholdet deres har vart siden 1872 og er svært komplisert: kun de færreste kjenner til det. Viggo og Emma har to små barn, og hensynet til hans politiske karriere og Henriettes lærergjerning gjør at skilsmisse ikke er noe alternativ. Henriette og Viggo fikk en sønn sammen i 1873, han ble født i hemmelighet og døde bare et halvt år gammel.

Henriette også kusinen til Erna Juel-Hansen. Møtene i hennes kvistleilighet foregår på onsdager. Blant medlemmene er de første kvinnelige legene Nielsine Nielsen og Emmy Lange, og Bertha Knudtzon, Ynghild Lorck, Kirstine Fredriksen, Erna Juel-Hansen og Birgitte Møller. De to siste er hennes nærmeste fortrolige. Birgitte har en leilighet i samme hus. Og Henriettes elsker Viggo Hørup har sin faste ukedag hos henne.

Den gangen da Amalie og Erik Skram traff hverandre på dikterfesten på Aulestad hos Bjørnstjerne Bjørnson, var Henriette en av gjestene. I forhold til kvindesak tilhører hun og hennes krets de moderne og økonomisk selvstendige hovedstadskvinnene som er radikale og engasjerer seg i kampen for kvinners økonomiske og politiske likestilling.

Sammen med Erna Juel-Hansen tok Henriette initiativ til en offentlig fest for Camilla Collett i 1878, som hun anser som et forbilde for kvinnlig frigjorthet. Hun står i sterk opposisjon til den grundtvigsk dominerte ledelsen for Dansk Kvindesamfund. For henne er kvinnesaken en kamp mod uretten, og henger nøye sammen med arbeidet for arbeidernes saken. Dette er også et svært viktig aspekt ved hennes virke som lærer for arbeidsklassens fattige barn på Ørebro.

I mars i år blusset det opp en stor diskusjon om sedelighetsspørsmålet i Dansk Kvindesamfund. Henriette hører til de som mener at foreningen ikke skal bruke sin tid på dette, men heller konsentrere seg om mer praktiske reformer,  som for eksempel kvinnenes likestilling i familien, samfunnet og staten.

Om noen uker kommer Henriette og Birgitte til å reise til Skagen, hvor de kommer til å dele bord med Henrik Ibsen og hans kone Suzannah på et hotell i Sæby i en uke.

 

 

 

 

 

 

Korrekturlest?
Nei
Kilde