Kristofer Janson ankommer Minneapolis for å ta fatt på arbeidet med å organisere unitarmenigheter. Han appellerer til alle skandinaver som ikke kan akseptere den ortodokse kirkens dogmer, men som heller ikke kunne oppgi kristendommen. Han mener at luteranske prester er blitt tyranner, og kan ikke lenge arbeide for staskirken. Han respekterer alle trosformer, men anser Bibelen som nedskrevet av mennesker som er preget av sin tid. Og han tror ikke på helvete, selv om han mener at synd blir straffet med mental og fysisk lidelse, i som et resultat av naturlovene. Jesus er Guds sønn, men ikke et offerlam for menneskens synder, men fordi han gjennom sitt eksempel hadde vist veien til Gud. Tro er et personlig anliggende. Og han understreker at tro alltid må være noe som er i bevegelse, ikke et statisk anliggende.