Portrettbilde
Arbeid
Bosteder
Kjønn
Kvinne
Fødselsdato
17 juli 1845
Fødselssted
Dødsdato
29 september 1924
Dødssted

Galleri

  • Ragna Nielsen er fem år gammel og bor sammen med moren Vilhelmine og familien Øvre Vollgate i Christiania. Ikke langt unna bor Jørgen Moe. Han står på god fot med hele familien, og spesielt med Ragna er han perlevenner. Han holder åpent hus for henne med ettermiddagskaffe, og hun møter trofast opp. Vilhelmine skriver brev til sin egen mor, Conradine Dunker, og forteller om hvilket elskverdig menneske Moe er, og hvordan Ragna løper til ham hele tiden for å være sammen med ham. Han har forært Ragna en dukke, og skrevet et eventyr til henne.

  • Ragna Nielsen, som er fem år gammel, får en gave av sin kjære venn Jørgen Moe, som takk for hjelpen for at hun har vært med å lage en barnebok som nå snart kommer ut. Gaven er en liten rokk i farget glass, med et hjul som kan gå rundt. Moe sender henne pakken med en liten papirlapp. På den står det: "Til min Medarbeiderske, Ragna Ullmann, Det Honorar, det skjønner du nok, Det er medfølgende Ragna-Rok. Din Jørg. Moe." Ragna har også fått en annen gave av ham. Det er et nydelig dukkehode i porselen, hun er lykkelig for den, men den gjør henne også bekymret, for den har jo ingen skrott.

  • Ragna Nielsen er syv år gammel og er blitt skolejente. Det er moren hennes, Vilhelmine, som er lærer for døtrene og niesene sine, og nå i første omgang holder de til i sommerhuset ute på Malmøya i Kristianiafjorden. Ordningen sparer dem for den lange båtreisen inn til byen, og det er bra, for det tar to timer hver vei å ro. Dessuten er det fint å kunne spare skolepengene, for Vilhelmine har ikke god råd. Vilhelmines skole kommer til å fortsette frem til 1858. Barna går der fra den er rundt syv år, til de er tolv. Ellers i samfunnet fins to atskilte skoleløp; allmueskolen og privatskoler.

  • Ragna Nielsen er blitt åtte år gammel nå. Moren hennes, Vilhelmine, har strevet og sydd i lang tid for at barneflokken hennes skal kunne være hele og pene i tøyet og "kunde flagre ud som Sommerfugle", som hun skriver i et brev til moren. Ranga og søsteren Ebba skal gå ut sammen denne sommerdagen, men de blir uvenner og går hver sin vei, og Ragna ender med å gå til Uranienborgskogen alene. Det er et høytliggende utfartsområde med fin utsikt, hit drar gjerne byfolk på landtur med nistekurver. Når Ragna kommer hjem, har hun lommetørklet fullt av markblomster, grønne grener og fioler.

  • Ragna Nielsen, som nå er ni år gammel, opplever denne høsten at foreldrene blir innvilget separajonsbevilling. Moren hennes, Vilhelmine har forsøkt å skåne barna for konfliktene, med samlivet er etter hvert blitt umulig. Bestemor Conradine, har foreslått for Vilhelmine som en nødløsning at hun tar med seg barna fra Christiania og flytter til Trondhjem, der Conradine bor, slik at mor og datter kan drive skole sammen. Hun har regnet nøye gjennom utgifter og fordeler, og tror at det skal kunne gå.

  • Ragna Nielsen, som nå er ti år gammel, opplever at kreditorer foretar utpanting i barndomshjemmet i Kristiania på grunn av farens gjeld. Hennes mor Vilhelmines bror Bernhard Dunker, som er advokat og selv alvorlig syk, må trå til. Mens utpantingen skjer ligger lille Holger på fem år syk med hjernebetennelse i ett rom, og Vilhelmines andre bror Gustav med lungebetennelse i et annet. Etter dette skal Holger komme til å bli hemmet i veksten, og han kommer aldri til å bli riktig frisk igjen.

  • Ragna Nielsen og hennes søster Ebba begynner på Hartvig Nissens private reformskole i Christiania, etter å ha vært elever ved sin mor Vilhelmines skole så langt. Nissens skoln ble opprettet i 1849, gutteskolen allerede i 1843. Storebroren deres, Axel, går her. Jentenes mor, Vilhelmine, og Nissen er begge grundtvigianere, og de kjenner hver andre fra før, det er kanskje grunnen til at Nissen byr Ragna friplass. Det er i alle fall tydelig at hun er en lovende elev, og det er viktig å trekke gode navn og flinke elever til skolen.

  • Ragna Nielsen, som nå er tolv år gammel, blir tegnet av sin tante Aasta Hansteen. På portrettet har hun midtskill og fletter, strålende øyne og høy panne. Flettene er blonde, øynene blå. Ragna går for å være en søt , sunn og nokså vill jentunge, og hennes mor Vilhelmine gir både henne og søsknene friere tøyler enn mange andre barn i Kristiania på denne tiden. Det er også mindre forskjell på gutter og jenter i hennes famille, enn hos mange andre.

  • Ragna Nielsen er i København på vei til en stor reise til Frankrike og Italia sammen med to unge venner som hun skal være guide og selskapsdame for. Ragna er sliten etter alt skolearbeidet og ekstratimene hjemme i Christiania som har vært nødvendig for at reisen skulle bli mulig, men hun gleder seg stort over endelig å ha kommet av sted.

  • Wilhelm Alver, Amalie Müllers eldste bror, blir utnevnt til sogneprest i Risør. Han har vært ansatt som som kateket her siden 1869. Det er strid i kirkelivet i den lille kystbyen; folk har begynt å melde seg ut av statskirken. Paul Wettergren fra Telemark, som av samvittighetsgrunner selv har meldt seg ut og overtatt ledelsen av frikirken i Risør og Arendal, er en viktig konkurrent for Wilhelm. Frikriken har fått seg sitt eget bedehus i byen, og fra 1882 skal de også komme til å få sitt eget forsamlingshus.

  • Mathilde Schjøtt, som er Ragna Nielsens kusine, skriver i dagboken sin om sin bekymring i forhold til Ragnas forlovelse. Det er ikke det at hun ikke forstår at det kan ende i ekteskap for en kvinne i Ragnas alder, men hun vet jo at Ragna ikke kunne holde ut med Christensen fordi han ikke var betydelig nok -- og nå må hun holde ut med Nielsen. Hvilken fremtid! Hun kunne forstått det dersom det hadde dreid seg om en betydelig mann med et interessant, intellektuelt arbeid. Eller en gammel vell som en er blitt stadig mer inderlig sammenvokst med.

  • Ragna Nielsen gifter seg med banksjef Ludvig Nielsen i Nidarosdomen. Både brud og brudgom kommer fra Kristiania, men Ludvig bor i Trondheim, og er på vei nordover, til Tromsø og en god stilling der. Nidarosdomen er under restaurering, og byggearbeidende utgjør ikke akkurat noen festlig ramme rundt begivenheten. Vilhelmine, Ragnas mor, er med som vitne, sammen med Ludvigs mor og to mannlige vitner. Brudgommen er mørk, soignert, med en durabelig mustasje. Ragna er liten og velbygget.

  • Amalie Müller flytter med de to sønnene Ludvig og Jakob til Kristiania fra Fredrikshald, hvor de etter utskrivelsen hennes fra Gaustad asyl har bodd en stund sammen med hennes bror Ludvig Alver, og en tid for seg selv. Hennes mor Lovise har også slått seg ned hos Ludvig nå, og mor og datter går ikke så godt sammen. De krangler blant annet om Amalies barneoppdragelse.

  • Ragna Nielsen reiser med sin mann fra Tromsø til Paris. Hennes mor, Vilhelmine Ulman, og hennes kusine, Mathilde Schjøtt, er blant Amalies viktigste støttespillere i arbeidet med Constance Ring.

  • Ragna Nielsen og hennes mann Ludvig, som hun nå har vært gift med i snaut fire år, er denne våren på reise sydover i Europa til Italia, og legger veien om Paris. Her besøker de, som så mange andre skandinaver, ekteparet Jonas og Thomasine Lie. Ragna og Jonas blir gode samtalepartnere for hverandre. Jonas skal komme til å bli en viktig brevvenn og fortrolig for Ragna når hun etter hvert våger å ta bladet fra munnen i forhold til det ulykkelige ekteskapet hun lever i.

  • Ragna Nielsen og ektemannen ankommer Paris, og besøker Jonas og Thomasine Lie. De har det hyggelig. Her møter de sannsynligvis også Bjørnstjerne Bjørnson, som Ragna kjenner fra barndommen, da han besøkte hennes onkel Bernhard på Malmøya og i leiligheten i Kristiania.

  • Norske kunstnere arrangerer et stort karneval i Kristiania.

  • Amalie Müller ordner med pakkingen til flyttingen til Nordahl Brunsgate 24, som skjer i morgen. Ute snør det så det driver etter, en våt og vassen snø som siler ned over folks paraplyer. Strøket hun skal flytte til, ikke langt fra St Olavs plass, tilhører Trefoldighets sogn, og er det folkerikeste i hovedstaden. I hele Kristiania bor det nå ca 130 000 innbyggere, i dette sognet bor mer enn 24 000 av dem. De fleste av dem er kvinner, som ellers i byens menigheter. Strøket er respektabelt og sentralt, det ligger nær universitetet, hovedgaten Karl Johan, butikker og noen teatre.

  • Norske kvinner får adgang til universitetsstudier på samme linje som menn

  • Ragna Nielsen skriver en fortelling om en kvinne som hadde forelsket seg og lokket en kvinne til seg men som, da hun kommer til ham, innser at han har tatt feil, og slår henne til jorden. Et år senere skal hun komme til å sende den til Jonas Lie. Hun forteller om min ektemanns urene liv i årene før de giftet seg. Hans naturlige erotiske følelser er forpestet, skriver hun. Det utesvevende livet har ukke bare straffet seg legemlig; hele karakteren er ødelagt. Han har ikke vilje til å leve trofast med henne.

  • Ragna Nielsen skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson om de vanskelige årene i ekteskapet hennes: «Det var nogle aar af mit liv, da jeg var saa fuld af pine, at jeg kunde ligge paa gulvet rent borte i smerte uden bevidsthed om sted & tid. Der var ikke hjælp eller trøst at faa». Hun takker for hans drama Over Ævne, og den store innsikten i kvinnen som hun syns han viser. Hun tror kanskje han kan benytte ekteskapshistorien hennes litterært. Han har jo allerede, i Magnhild fra 1877, forsvart at en kvinne kan bryte ut av ekteskapet for å redde sin forstand og sin selvaktelse.

  • Ragna Nielsen skriver til sin fortrolige venn Jonas Lie i Paris og rekapitulerer den forferdelige tiden hun har hatt i ekteskapet sitt. Det har bare fantes to måter å lindre den på, skriver hun. Enten å streife om ute i naturen og la den døyve tankene, eller å feste dem til papiret. Hun sender ham også en slags sammenfatning av ekteskapshistorien sin, som hun har skrevet i fjor. Hun håper Lie ikke syns det er ubeskjedent eller merkelig av henne å sende ham den. Hun vil bare at han skal forstå hvordan hun har hatt det.

  • Norsk kvinnesaksforening stiftes i Kristiania i slutten av måneden. Rundt 60 kvinner og menn samles på søstrene Larsens pensjonat i Kristian Augusts gate 6. Det er bare få dager sinde Sverdrups Venstre-regjering har tiltrådt. Fra nå av kommer kvinnesak og Vestreparti komme til å bli betraktet som samme sak i mange år fremover, men det vil gå mange år før kvinners frigjøring og parlamentarismens prinsipp vinner allmenn forståelse og aksept i befolkninge og i det politiske systemet.

  • Ragna Nielsen, som nå er nyseparert, skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og innrømmer at også hevntanker har flammet i henne i forholdet til eksmannen Ludvig Nielsen. Bjørnson kunne godt ha fått brevene fra Ludvigs familie! Det vil nok kunne være «documents humains» som han kan bruke i diktningen sin. Men hun har oppgitt å komme med avsløringer. De som dømmer og fordømmer henne vil i overbevisning om sin egen dyd og fortreffelighet ikke kjenne seg igjen, og heller ikke forstå.

  • Ragna Nielsen holder sin tale Fælles-Undervisning i Norsk Kvinesags-forening i Kristiania

  • Ragna Nielsen kjøper Nordahl Brunsgate 22 i Kristiania for å starte skole der: Fru Ragna Nielsens skole. Det var her Amalie Skram bodde med broren Wilhelm og guttene deres i tiden før hun giftet seg med danske Erik Skram og flyttet til København.

    Ragna er nå 44 år gammel nå, og hennes ideer om skolegang går ut på at gutter og jenter skal ha samme fagkrets, og samme undervisning. Skolen skal virke for likestilling mellom kjønnene, for veien til likestilling går gjennom forståelse og respekt mellom kjønnene, mener hun.

  • Ragna Nielsen skriver til Jonas Lie om hvordan all hennes kjærlighet i ekteskapet er blitt støtt tilbake, hånet og trampet på. Livet har vært så bittert og stygt og trist disse fem siste årene. Hun syns det er vanskelig å holde ut å leve. Til å begynne med trodde hun at kjærligheten var i stand til å utholde alt, men hun har måttet innse at slik var det ikke

  • Ragna Nielsen skriver til sin fortrolige venne Jonas Lie i Paris og forteller om den forferdelige tiden hun har hatt i ekteskapet sitt. Det har bare fantes to måter å lindre den på, skriver hun. Enten å streife om ute i naturen og la den døyve tankene, eller å feste dem til papiret. Hun sender ham også en slags sammenfatning av ekteskapshistorien sin, som hun har skrevet i fjor. Hun håper Lie ikke syns det er ubeskjedent eller merkelig av henne å sende ham den. Hun vil bare at han skal forstå hvordan hun har hatt det.

  • Ragna Nielsen skriver et nytt brev til Jonas Lie i Paris og forteller om hvordan hun i fjor søkte legehjelp og beskrev sin manns sinnstilstand, som hun mente var truende ustabil. Legen fryktet for sinnssykdom og mulig selvmord for Ludvig Nielsen, og tilrådet skilsmisse. Ragna ba da skriftlig om å få bli skilt. Hun har ikke skydd eller tatt avstand fra seksuelt samliv, tvert imot har hennes mann bebreidet henne for at «ingen kvinde med respekt for sig selv vilde vist en kold mand kjærlighed», eller «gjort ham tilnærmelser».

  • Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden. Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg. Vi følger tankene og følelsene til en av dem. i løpet av romanen går han i hundene.Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar. Daniel har giftet seg med en kvinne for pengenes skyld, og er ferdig utdannet teolog.

  • Jonas Lie skriver til Ragna Nielsen om Hans Jægers skandaliserte roman om Kristiania-Bohêmen. Han syns sensur er en forfeilet reaksjon, tvert i mot syns han at Jæger er en talentfull, lidenskapelig skribemt som riktignok er drevet til ytterligheter fordi forholdene og fordommene ikke tillater noen fri diskusjon om forholdet mellom kjønnene.

  • Amalie Skram skriver brev til sin venninne i Kristiania Vilhelmine Ullmann, som hun nettopp har fått brev fra. Nå har Vilhelmine lest Amalies roman Constance Ring, og gitt sin reaksjon. Amalie setter sånn pris på vennskapet med Vilhelmine, som er mye eldre enn henne, mor til Ragna Nielsen og Viggo Ullmann, og har tjent som mentor og morsskikkelse for henne i årene i Kristiania. Det var splid og konflikt rundt Amalie den gangen, og til tross for sin steilhet er hun er alltid sårbar når mennesker vender seg vekk fra henne.

  • Laura Munch, Edvards yngre søster, begynner på Ragna Nielsens middelskole. Den ligger i gården ved siden av den gården Amalie bodde i Kristiania for noen år siden. Laura skal komme til å bli en dyktig elev faglig sett, men får det for seg at hun har fusket til eksamen. Det skaper mange problemer for henne. Hun insiterer blant annet på å gå opp til middelskoleeksamen tre ganger, uten å klare å overbevise seg selv om at alt har gått riktig for seg. Det blir en god del korrespondanse mellom Ragna Nielsen og familien på grunn av dette. Tante Karen syns det er pinlig.

  • Kitty Kielland skriver til Asta Lie om hvordan hun har vært til stede på et møte på Sagathun folkehøyskole på Hamar og hørt Viggo Ullmanns rolige og overbevisende stemme snakke om kvinnesaken.

    De har sittet rundt peisen på foklehøyskolen, den er drevet i gundtvigansk kristen ånd, men ikledt norsk nasjonal drakt. Den kombinerer troen med åpenhet og søken etter å orientere seg i den nye tiden. Viggo Ullmann er Vilhelmine Ullmanns sønn, Ragna Nielsens bror, og Venstre-mann på Stortinget.

  • Ragna Nielsen skriver i norske Dagbladet om Bjørnsons En Handske. Hun tar utgangspunkt i sitt syn om at menn sliter med et driftsliv som har en sykelig og ofte forferdelig intensitet, som ofte forårsaker store lidelser hvis de ikke får utløp for den. Hun forsvarer En Handske mot sin gamle lærer, professor Monrad. Til hans krav om at kvinnen må være mannens sedelighetsideal, stiller hun motspørsmål som: Hva om mannen forsøker å være et sedelighetsideal? Da ville han

  • Ragna Nielsen skriver om Christian Krohgs skandaliserte romaen Albertine i Dagbladet. Hun er anerkjennende til Krohgs prosjekt om å avdekke urett gjort mot kvinner, og de samfunnsmessige forholdene som ligger til grunn for prostitusjonen.

    Dette synet på prostitusjonen og dens årsaker er noe kvinnebevegelsen kan støtte, etter hennes syn, i motsetning til bøkene til Hans Jæger og Arne Garborg, som berører samme tema. Dette er oppbyggelig. Det er Jægers og Garborg bøker ikke, slår hun fast.

  • Ragna Nielsen skriver til sin venn Jonas Lie i Paris om en forferdelig sak i Kristiania, der fire menn har overfalt og forgrepet seg på et «stakkars sykt fruentimmer».

    Hun syns det er så opprørende at det nesten ikke lar seg fortelle. Hun vil aksjonere mot menn som bruker vold mot kvinner, skriver hun. Hun vil offentliggjøre navnene på overfallsmennene. Men dette får hun ikke aksept for i kvinnesaksforeningen.

  • Ragna Nielsens eksmann Ludvig Nielsen har det ikke godt. Han er jurist, men har ikke fått noen stilling sørpå, slik han hadde håpet. Etter mye frem og tilbake har han imidlertid nå fått fogdembetet i Lofoten og Vesterålen. Han skal ikke komme til å gifte seg igjen etter skilsmissen fra Ragna. Han har store nerveproblemer og verkende minner. Ragna mener problemene hans bunner i barndomserfaringer. Til sin fetter skriver han i et brev at han ønsker å søke avskjed fra stillingen sin.

  • I Kristiania foregår debatten om kjønnsdriften opphetet i Studentersanfundets sal. Den svenske forfatteren Gustaf af Geijerstam, som er Erik Skrams gode venn, har holdt flere foredrag i byen den siste tiden, der han har snakket om litteratur, kvinnesak og sedelighet.

    For et par år siden utga Geijerstam romanen Erik Grane, som handler om menns oppvekst og hemmede livsforhold, om prostitusjon og kjønnssykdommer. Hovedpersonen i romanen legger flere seksuelle forhold bak seg, gifter seg og blir lykkelig med en «ren» kvinne som elsker og tilgir ham.

  • Oscar Nissen, som er kvinnelege, Venstremann og formann i Arbeidersamfundet og Totalavholdselskabet, skriver et nytt innlegg i sedelighetsdebatten i Dagbladet. Det er rettet mot Ragna Nielsen, og han har beholdt den ironiske tonen: For en skuffelse det kommer til å bli når fruen oppgir det absolutte sedelighetskravet!

  • Ragna Nielsen skriver et nytt innlegg i den norske sedelighetsdebatten. Her utdyper hun sitt forhold til bohêmen. Hun har fått inntrykk av at Arne Garborg og bohêmen ignorerer umoralens følger. Hva er det de ønsker? Å påvirke ungdommen slik at de ikke gjør andre mennesker ulykkelige, og slik at kroppene deres ikke er til pine og lidelse for dem selv? Vil de være i dialog med kvinnene, eller ikke?

  • Arne Garborg, Amalie Skrans kjære venn, svarer Ragna Nielsen i sedelighetsdebatten. Han føler seg feiltolket og forurettet, og kjører på med et kraftfullt, dypt ironisk og polemisk utspill. Diskusjonen i Studentersamfundet i Kristiania har ikke vært noen skandale, mener han. Men siden fru Nielsen tydeligvis fortsatt er i tvil om bohêmens kaliber, vil han nå fortelle sannheten: Ja! Bohêmer er fanden og hans engler! De vil menneskehetens undergang! De vil at deres søstre og kjærester skal være prostituerte! Hva ungene angår, vil de ha lov til å ete dem! Er hun så fornøyd?

  • Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En hanske spilles på Dagmarteatret i København, i sterkt bearbeidet versjon. August Lindberg spiller Riis med et visst komisk tilsnitt. Han vil at publikum skal le.

  • Ragna Nielsen reiser denne sommeren til København for å være med på den første nordiske kvinnekongressen som arrangeres her. Hun møter den danske søsterforeningen til den norske kvinnesaksforeningen som hun har vært med å stifte, og gleder seg over samtaler med danske feminister. De ser nemlig også på kvinnesaken i et idealistisk perspektiv; den er kvinnens rene, hellige, sak, og de er absolutt imot Georg Brandes’ oppfatning av ekteskapet og kjønnsforbindelsene.

  • Edvard Munch stiller ut på Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i København sammen med blant annet Eduard Manet og Claude Monet. Han er 25 år gammel nå, og turen til København er den første utenlandsturen hans på tre år.

    I den danske hovedstaden blir han grundig oppdatert på svensk, finsk og dansk kunst, og han blir kjent med danske malere, som står utenfor de stadige rivningene mellom «gammelt» og «nytt» som foregår i Norge.

  • Ragna Nielsen holder sin tale Kvinders Stemeret i Arbeidersmfundet i Kristiania

  • Ragna Nielsens ulykkelige ekteskap er endelig offisielt oppløst. Hennes bror Viggo Ullmann, som er Stortingsrepresentant, fremmer dette året forslag om en ny skilsmisselov som åpner for at det skal være nok at bare en av partene samtykker i skilsmisse. Men den loven kommer først til å bli en realitet om ni år. Det vonde ekteskapet til Ragna og striden det har ført med seg har gått hardt inn på hennes mor Vilhelmine, som også er Amalies venninne og mentor. Hun har jo selv vært gjennom en vond skilsmisse i sin tid.

  • Ragna Nielsen kjøper Nordahl Brunsgate 22 i Kristiania for å starte skole her. Hun flytter inn ved påsketider. Dette er nabogården til gården der Amalie bodde med broren Wilhelm og sine to sønner Ludvig og Jakob for syv år siden.

    Ragna er nå 44 år gammel nå, og dette er den første skolen i Norge der gutter og jenter undervises sammen. Gården er en vanlig leiegård i tre etasjer, med full kjelleretasje og noen loftsrom, og det fins også en bakbygning som skal brukes til gymnastikksal. Skolen kan ta seg av 200 - 220 elever, fordelt på to dagspuljer.

  • I Kristiania går fyrstikkarbeiderskene til streik. Dette er den første kvinnestreiken i norsk historie. Fyrstikkarbeiderskene har svært vanskelige arbeidsforhold: De arbeider opptil 13 timer om dagen for 3-6 kroner i uken og har en urettferdig mulktordning for forsinkelser. De er også utsatt for truende helseskader, som fosforforgiftning. Store deler av hovedstadens ledende skikkelser støtter dem i streiken.

  • I Kristiania blir Tjenestepikenes Forening stiftet. Doktor Oscar Nissen er med som hjelper og organisator. Hushjelpene må arbeide opptil 16 timer i døgnet, og tjener bare 18-120 kroner i året. Men synet på tjenestejenter er i langsom forandring i samfunnet. Tidligere, for eksempel i Ragna Nielsens barndom på 40- og 50-tallet, var et mange tjenestejenter som ble værende nesten hele livet i samme familie. Lønnen var minimal, men en del bel vedsatt som et familiemedlem, og fikk en del aldersstøtte. Men nå for tiden er det vanlige at jentene forlater tjenesten etter få år.

  • Vilhelmine Ullmann holder talen ved faneinnvielsen til Fyrstikkpakkernes Fagforening i Kristiania. På fanen står det: «Ogsaa for kvinder ret!». Dette er den første fagforeningen for kvinner i Norge, og i morgen skal fanen bæres i 17. mai-toget. Norsk kvinnesaksforening får kritikk for at de har støttet fyrstikkarbeidernes streik uten å ha holdt møte om saken i forkant. Men den kritikken er formann Ragna Nielsen uenig i. Det var ikke tid til slikt. Det er foreningens oppgave å bidra kvinner med råd og dåd, påpeker hun. Dette var et eksempel på dåd.

  • Arne Garborg oversetter og trykker Friedrich Nietzsches tanker om kvinnen. De er svært hatske i sin stempling av kvinnesaken som en av verdens absolutte landeplager. Arnes venn Kitty Kielland blir så opprørt at hun finner det nødvendig å både personlig i brevs form, og også offentlig til rette med Garborg i Dagbladet. Hun har nå vendt hjem fra Paris, og er med i styret i Norsk Kvindesaksforening, der Ragna Nielsen er leder etter et opphold på grunn av stridigheter innad i foreningen.

  • Arne Garborg er på Kolbotten og skriver til Kitty Kielland at han leser Kraft-Ebings bok Psychopathia Sexualis. Han syns kvinnesakskvinner av begge kjønn burde lese den. Han har også lest Ragna Nielsen og Gina Krohgs hefte om kvinnehat og mannfolkforakt. Det likte han ganske godt.

  • Herman Bang holder det andre av to foredrag i Brødrene Hals’ Konsertsal i Kristiania.I kveld er emnet Ibsens Hedda Gabler. Han forteller om hvor stor spenningen var i København var før stykket kom i bokhandelen. Men da den kom, ble det ikke som vanlig ivrig tale og diskusjon, kan han fortelle, nei, i stedet inntrådte en slags taushet, man var forvirret og forundret, for man var jo vant til å finne symboler i Ibsens diktning, og Hedda Gabler var jo bare et menneske, historien om et menneske. Ragna Nielsen er en av tilhørerne i salen.

  • Ragna Nielsen og hennes mor Vilhelmine flytter inn i bestyrerleiligheten på toppen av Ragnas skole i Nordahl Brunsgate etter at Ragnas søster Ebba og ungdommene hennes nå flytter ut, og bosetter seg i Rosenborggaten 2, i leiligheten der Asbjørnsen før har bodd, -- og der Amalie også i sin tid bodde noen hus lenger ned i gaten. Ebba er kjærlig vertinne og moderlig venninne for det som skal komme til ål bli stammen i den nyromantiske retningen innenfor norsk litteratur og kunst, intenst inspirert av tidens individualisme og lyriske strømninger.

  • Henrik Ibsen, som nå har flyttet tilbake til Kristiania, skriver til Ragna Nielsen i Nordal Brunsgade 22 (hvor Amalie engang har bodd) og takker for innbydelsen hun har sendt ham til et møte i Kvindesagsforeningen. Han kan fortelle at han har bestemt seg for at at ikke høre på foredrag om hans egne arbeider, og beklager at han derfor ikke kan komme.

  • Ragna Nielsen holder et foredrag i Norsk kvinnesaksforening om Ibsens Hedda Gabler. Hun er på høyden av sin popularitet som samfunnsdebattant og foredrgasholder

  • Paul Gauguin blir fotografert på atelieret til sin tjeskkiske kunstnervenn Alphonse Mucha sammen med sin javanesiske elskerinne Annah Vennene poserer i pussige kostymer på bildet; Annah er utkledt som en ærbar nonne med stor, hvit hodepryd og hendene ærbart i kryss over brystet, mens Paul er iført svart dress, hvit skjorte og en damehatt med store blomster på hodet. Han er glattbarbert, og med en stor, svart bart. Vennene poserer alvorlig og teatralt for fotografen.

  • Ragna Nielsen holder foredrag i Norsk kvinnesaksforening om Ibsens Byggmester Solness. Dette liker Bjørnson dårlig. Han skriver til henne og advarer: Hilde i stykket er en prostituert, en bohemfantasi. Han kan ikke tilgi Ragna for dette. Reaksjonen hans forvirrer og irriterer Ragna. Hun oppsøker Ibsen i Kristiania for å diskutere sitt syn på Hilde wangel med ham. Hun får dikterens varme tilslutning til sitt syn.

  • Ragna Nielsen skriver til sin venn Jonas Lie. Hun er bekymret for sin gode venninne Erika Nissen, som er Lies kusine, og dessuten hans kone Thomasines søster, og hennes forhold til Bjørnstjerne Bjørnson. Erika har arbeidet som sanglærer på Ragnas skole siden 1891. Hun anser Eriika for å være en genial kunstner og en nær venninne, men nå er Erika opprevet og ulykkelig, og Ragna håper ar hun vil gjøre seg mindre åndelig avhengig av ham. Det betyr ikke at hun håper at Erika skal holde mindre av Bjørnson.

  • Camilla Collett hedres med 80 års-jubileum av Norsk kvinnesaksforening i Kristiania, med formann Ragna Nielsen i spissen. Ragna holder festtalen. Hovedpersonen er søt og inntagende, festsalen i Studentersamfundet er pyntet, der står Ibsen og venter på henne. Da stanser hun opp og synger med skjelmsk patos: «Er det mig, eller er det ikke mig?» Så løfter hun grasiøst skjørtet som en dansende hyrdinne og tar piruetter bortover mot døren, før sin store entré.

  • Camilla Collett hedres med 80 års-jubileum av Norsk kvinnesaksforening i Kristiania, med Ragna Nielsen i spissen.

  • Ragna Nielsen skriver et notat om møtet med Ibsen, der hun leste sitt foredrag om Hilde Wangel i Byggmester Solnes for ham. Hun skriver om hvordan Ibsen blir svært sint når han hører at Bjørnson har advart henne mot å holde foredraget, og at han har kalt Hilde en haremskvinne. Deretter sier han at Bjørnson overhodet ikke kan lese, og andre ting som Ragna ikke vil repetere til noe menneske, selv ikke her i notatene. Hun har fått bekreftet det hun i grunnen visste fra før; at Ibsen og Bjørnson er så antagonistiske naturer at de ikke kan være rettferdige med hverandre.

  • Ragna Nielsen skriver et brev til sin venn Bjørnstjerne Bjørnson og forteller at hun nok ikke kommer til å følge hans råd om å ikke holde foredraget hun har skrevet om Ibsens Byggmester Solnes. Det sitter nok langt inne, for Bjørnson har vært en av dem som hun har betraktet som kvinnebevegelsens støtter i sedelighetsdebatten som raste for noen år siden. Han har hyllet både kvinnebevegelsen og tanken om fellesundervisning for gutter og jenter, som skolekvinnen Ragna styrer sin skole etter.

  • Vilhelmine Ullmann, som er Ragna Nielsens mor og Amalie Skrams gamle og kjære venninne, fyller 79 år i år, og slutter som asylbestyrerinne på Vaterland barneasyl.

    Heretter kommer hun til å være en påpasselig bestyrerinne for Ragnas skole i Nordahl Brunsgate. Hun har allerede bodd her hos sin datter Ragna i et par år.

  • Ragna Nielsens skole i Nordahl Brunsgate i Kristiania har brann på loftet. Taket og deler av loftsinnredningen blir ødelagt. Alt må fornyes, inkludert pipene, ti stykker. Ild og vann gjør at svære reparasjoner må til.

    På skolen er det toaletter, som kalles priveter, i trappen. Den fins 29 kakkelovner i bygget.

  • I Kristiania blir denne julen en kvinne voldtatt og drept ved Ullevål. Avisene går detaljert inn i mordsaken.

  • i Kristiania arrangerer Ragna Nielsen et stort massemøte i Arbeidersamfundets store sal. Formålet er å protestere på måten pressen og retten har gått frem på. Hun mener at bedømmelsen av voldtektssaker generelt gjør stor urett mot kvinner.

    Nær 1000 kvinner møter frem på møtet. Mange kommer ikke inn. Stemningen er hatsk. Det kommer inn navngitte oppfordringer om hevn til foreningen.

  • Ragna Nielsen og Bjørnstjerne Bjørnson brevveksler om den voldsomme kritikken Ragna opplever i forbindelse med hennes syn på sedelighetssaken og piskestraff for voldtektforbrytelser. Hun syns det har vært en fryktelig tid.

  • Arne Garborg tar et oppgjør med det mørke og tunge ved dekadansen. Han er opptatt av Nietzsche, og hilser hans vitalisme velkommen.

    Også Hulda Garborg har lest Nietzsche, og er oppglødd. Hun oversetter noen passasjer fra Also sprach Zarathustra der Nietzsche skriver om kvinnen. Det kommer på trykk i kvinnesaksforeningens blad Nylænde, hvor Ragna Nielsen skriver en innledning og Nietzsche.

    Arne reiser til Jæren for å arbeide med en bok som har å gjøre med hans barndoms trakter og minner.

  • Ragna Nielsen kjøper Nordahl Brunsgate 24, som er nabogården til huset hun allerede holder skole i. Dermed eier hun hele gården. Her har Amalie Müller bodd, i perioden da hun levde sammen med sin bror Wilhelm og deres til sammen tre sønner.

    På Rangas skole, som nå rommer rundt 500 elever, strekker småskolen seg over fem år, mens middelskolen varer i fire år. De er ti minutters friminutt mellom timene, mens «store fri» er på 15-20 minutter. Da kan de elevene som har råd, elevene stikke innom «Pedellkona», vaktmesterkona, og kjøpe varm sjokolade for fem øre koppen.

  • Ragna Nielsen kjenner fremdeles på agget mot Kristiania-bohemen. Det har nå gått ti år siden hun var i intens debatt med dem, men når hun hører at to unge slektninger er omgangvenner med Oda og Christian Krohg, mener hun at det skader deres rykte.

  • Marie Andersen, som om noen år skal komme til å gifte seg med Knut Hamsun, flytter med familien fra Elverum til Kristiania. Gården deres er solgt med en viss fortjeneste, slik familien kan gjør opp for seg etter konkursen til faren for noen år siden. De kjører over isen til Grundset stasjon. Vårisen begynner å bli dårlig, og alle er engstelige - også hesten. Den vrinsker og skriker. Men familien kommer seg over, og stuer seg inn i en togkupé for å resie til Kristiania. De er mor og far og sju barn.

  • Ragna Nielsen og hennes mor Vilhelmine Ullmann legger ut på en lang reise sydover i Europa. De reiser over Göteborg til København, der de hviler lenge før de reiser videre til Tyskland og Italia. Vilhelmine er gammel nå, og både mor og datter er store vanemennesker, de blir iltre og i dårlig humør når ting ikke gå retter deres hode, da begynner de å skjenne. De kommer til å være borte til desember. For Vilhelmine er dette første gang hun har vært i Sør-Europa. Hun er lykkelig over blomster og sol, med stank av hvitløk og skitne forhold liker hun dårlig.

  • Norsk kvinnesaksforening arranger fest for å hylle Ibsen i Kristiania. Den foregår i rokokkosalen på Grand hotell, og blir en stor suksess, selv om foreningen skal komme til å slitermed et stort underskudd etterpå.

    For ikke lenge siden har også den danske kvinnelige leseforeningen i København holdt fest for dikteren. Her på den norske festen kan dikteren oppleve opptrinn av landets fremste kvinnelige kunstnere.

  • Pylle Gad, som er en av Amalie Skrams danske venninner, og som følger utviklingen i den norske stemmerettssaken nøye, skriver til Randi Blehr om hvordan forholdene er når norske kvinnesakskvinner skal legge opp strategien.

    Stemningen står på kokepunktet, kan hun fortelle, men noen større skandale blir det ikke, selv om det stråler rent og uforfalsket hat ut fra det hun kaller partiene "Gina" (Krog) og "Ragna" (Nielsen).

    Pylle morer seg over å se hvordan kvinner ikke har nådd så langt som mennene når det gjelder å skjule sin ærgjerrighet.

  • I Kristiania markeres hundreårsjubileet for Camillas Collets fødsel. Ragna Nielsen skriver en minneartikkel om henne. Hele familien hennes har hatt nær kontkt med familien Collett. Hennes mor Vilhelmine er bare noe år yngre enn Camilla, og traff henne ofte på konserter og i selskapslivet før i tiden, blant annet hos sin onkel Hansteen i Observatoriet. På Malmøya var Camilla fote gjest hos Vilhelmines bror Bernhard Dunker. Hennes yngste sønn, Alf, kjøpte seg sommerhus nær Skinnerbugten, og der kom hun ofte.

  • Hulda Garborg skriver i dagboken sin at alle mennesker snakker om hennes Kvinden skabt av Manden for tiden. Avisene skriver også mye om den, og Ragna Nielsen skriver i Morgenbladet at forfatteren har "alle slavindens mærker". Hulda mener det kan være noe i det.

  • Ragna Nielsen, som nå er 59 år gammel, utgir boken Norske Kvinder i det 19de Aarhundrede. I den skriver hun i åpningskapitlet: "Til Kvinderne i Aaret 2000. Da jeg var ung, interesserte jeg mig bare for Nutiden. Et Aar var en Uendelighed, mit Liv paa Jorden saa langt, at det ikke faldt mig ind at tænke paa Døden. Med voksende Selvbevidsthed kom Interessen for Fortiden. Hvorledes havde vore Bedstemødres og Oldemødres Liv været, hvad havde fyldt deres Liv, hvilke Tanker havde de tænkt, hvilke Følelser havde bevæget dem?

  • Ragna Nielsens bror Viggo Ullmann dør en tragisk død på Gaustad Asyl utenfor Kristiania: Han setter gebisset i halsen ved frokosten og blir kvalt. I kirkeboken står dødsårsaken imidleritd oppført som «paralysis generalis». Det betyr siste fase av syfilis. Han er blitt innlagt på Gaustad av sin kone etter å ha vært på Dedichens Asyl siden 1909. Ragna skriver om broren sin i studentårboken om artianerne fra 1866 at han hadde et reservert, innesluttet vesen, og at det var noe som trykket omgivelsene.

  • Ella Anker utgir boka Ukjende kræfter. Denne høsten holder hun foredrag i Studentersamfundet om materialismen og psykisk forskning. Hun er en internasjonal observatør av tidens tanker. Hun skriver om hvordan man på 1880-tallet fikk et inntog av et materialistisk livssyn. Mennesket var et produkt av arv og omgivelser. Kristendommen og Jesu opptandelse var overtro, sjelen et resultat av materielle organismer. De med bakgrunn i kristne miljøer ble varig skadd og skaket i denne vonde tiden, mener hun.

  • Ragna Nielsen står på talerstolen i Universitetets festsal i Kristiania og holder foredrag om forskning og tro. Hun vil formidle opplevelser med avdøde som tar kontakt med de levende. Foredraget blir siden trykt. Fremføringen hennes gjør voldsomt inntrykk på omgivelsene, og utstråler glød og personlig varme. Hun går til angrep på materialismen, verdsligheten og den overdrevne luksusen som hun ser rundt seg. Det er ikke dette som er jordelivets mål! Den psykiske forskningen kan gi svar på hvordan de døde lever på den andre siden, hevder hun.

  • Ragna Nielsen skriver i Samtiden om Amalies forfatterskap. Hun mener Amalie er den største kvinnelige representanten for naturalismen i Norge. Constance Ring er ikke hennes beste roman mener hun (hun forteller ikke hvilken det er), men den er den mest illustrerende for det stadiet i utviklingen som kvinnene og forfatterinnene var kommet til i 1883. Romanen fremstiller en ny kvinnetype, mener hun; kvinnen som ikke kan elske. Hun viser til privatbrev Amalie skrev til Ragnas mor Vilhelmine, der hun eksplisitt skriver nettopp dette.