Margrete Kjær sitter i Helsingør og tenker tilbake på et besøk hun og mannen Nils gjorde i Søren Krøyers hus i Skagen for mange år siden

Denne høsten begynner Margrete Kjær, som nå er i slutten av førtiårene, i Helsignør og begynner å skrive på sin erindringer om samlivet med ektemannen Nils Kjær. Hun tenker tilbake til et opphold de to hadde i Skagen, i huset til Søren og Marie Krøyer i 1902.

Margrete, som går under kallenavnet Maggen, er lærer ved Ragna Nielsens skole i Kristiania (Ragna Nilsen er hennes tante på morssiden). Hennes mann Nils Kjær er forfatter, essayist og kritiker. Maggen er også forfatter og  oversetter. Mormoren hennes er Vilhelmine Ullmann, onkelen er skolemannen og politikeren Viggo Ullmann.

Maggen og Nils Kjær har vært (og er fremdeles) sentrale i det intellektuelle miljøet i Kristiania, spesielt i kunstnerkretsen som blir kalt "etter-bohemene", eller "pjolterintelligensaen"; det er en gjeng frilynte og til dels sterkt alkoholiserte kunstnere og litterater. Blant dem er Carl Nærup, Nils Collett Vogt, Gunnar Heiberg, Jens Thiis og Sven Elvestad.

Maggen tenker tilbake til besøket hos Krøyers i Skagen, og husker spesielt at det i stuen der var noen høyryggede stoler som Marie Køryer har gitt tegning til. med opphøyd skrift på rygglenene står dette: "Truth is beauty". Når de gikk derfra, spøke hun og Nils med dette, husker hun. Hun skriver: "Vi fant at det måtte være bedre å ha et slikt sannhetsord for øye enn bak i ryggen, der det kanskje gjorde vondt til og med. Sidne leste jeg hos Sigrid Undset at oret er av Keats -- og sa synets jeg plutselig det var slikt vakkert ord."

Og hun fortsetter om det å skrive sin selvbiografi:

"Når et menneske ser tilbake på det liv en har levd, får det en skriver ned ene og alene verd i kraft av å være en sannferdig beretning -- i motsatt fall har det jo absolutt ingen hensikt. Jeg akter derfor å holde meg til sannheten, prøve på unngå den lille lettvinte løgnen, den lille overdrivelsen som kan sette et annet menneske i komisk lys, den smule feilerindring til egen fordel -- alt sammen noe som ligger fristende nær, når en skriver som et sinn som spilte i så mange farger som Nils Kjærs."