Portrettbilde
Andre navn
Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Dunker
Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Ullmann
Mina Ullmann
Bosteder
Kjønn
Kvinne
Fødselsdato
16 mars 1816
Fødselssted
Dødsdato
28 april 1915
Dødssted

Galleri

  • Conradine Dunker er en kvinne i Christiania som sammen med sin familie og sine venner i Det dramatiske Selskab oppfører en komedie på fransk for kong Carl Johan. Conradine er en kvinne med et vinnende vesen, hun snakker utmerket fransk, og holder et stort hushold med en rekke venner og losjerende som elsker og dyrker henne. Alle barna i barneflokken hennes er begavete på hvert sitt vis; det males, synges, diktes rim, broderes, klippes og lekes. Og av og til til har Conradine audiens hos kongen, som det fortelles at hun har en viss innflytelse på.

  • Vilhelmine Dunker (senere Ullmann) blir født.

  • Camilla Wergeland kommer hjem til Eidsvold etter to års opphold på Herrnhuterskolen i Christiansfeld i Danmark. Det har på mange måter vært vanskelige år for henne, men de har gitt henne en utdannelse som få unge kvinner i hennes krets har. Hun er blitt språkmektig og har fått utviklet sine kunstneriske talenter. De har spilt teater. Hun har både fått og mistet nære venninner. Og hun har utviklet seg fra ung jente til kvinne.

  • Conradines datter Vilhelmine er femten år gammel nå, og skal om mange år, på begynnelsen av 1880-tallet, komme til å bli en svært viktig mentor for Amalie Müller når hun slår seg ned i Kristiania som kulturradikaler. .

    Hele familien Dunker har vært aktive i den norske hovedstandens kulturliv. Spesielt er de opptatt av teater. Conradine Dunker er en andlekraftig kvinne, og hun kommer til å få en sentral rolle i byens amatørteaterforening.

    Alle hennes barn utmerker seg, hver på sitt vis. Men det er også mye depresjon og tungsinn i denne familien.

  • Johan Sebastian Welhaven er gjest i et hyggelig familieselskap i familien til Bernhard Dunker på bevertningsstedet Karenslyst på Bygdø. Familiefaren, som er Vilhelmine Ullmans far og vanligvis har vært kjent som en vanskelig, men begavet mann, har hatt hell med sine forretninger knyttet til produksjon av krom, og er nesten ikke til å kjenne igjen for tiden; blid, gavmild og omgjengelig. Vilhelmine, som i familien blir kalt Mina, har giftet seg med sin Axel Ullman, og fått en sønn. Hun er 24 år gammel nå.

  • Vilhelmine Ullmann elsker å være lærer på sin egen privatskole i Kristiania. Hun underviser selv i religion, geografi, morsmål, fransk og tysk. Timene foregår i en gruppe med både yngre og eldre elever sammen, de store hjelper de små, det er spisebordet hjemme som tjener som skolebord. Barna lærer å skrive på en liten, treinnrammet skifertavle med en griffel, man bruker hånden, trøyeermet eller hånden til å stryke ut det man han skrevet. Til notiser bruker man blyant, men brev og annen viktig skriving skal foregå med penn og blekk.

  • Henrik Ibsen er i Roma og skriver et langt brev til sin venn Bjørnstjerne Bjørnson. Det er Bjørnson som har hjulpet ham med penger slik at han har fått anledning til å forlate Norge og alle problemene i Christiania, og starte på nytt i Roma. Bjørnson er sår fordi Ibsen, som har oppholdt seg i Genanzo om sommeren, ikke svarer på brev. Det har vært mye styr i forbindelse med stillingen som leder for Christiania Theater, hvor både Bjørnson og Ibsen er forespurt om å overta lederstillingen.

  • Viggo Ullmann møter Bjørnstjerne Bjørnson under styrtregn i Charlottenlund. Bjørnson er kommet for å tale ved Grundtvigs begravelse. Ullmann er på reise for å studere de danske folkehøgskolene. Han skriver tallrike og detaljerte brev fra reisen hjem til sin mor Vilhelmine Ullmann.

  • I Kristiania blir Kvindelig Læseforening stiftet. Det kommer protester fra konservative menn. Vilhelmine Ullmann trykker et anonymt, listig innlegg i Morgenbladet. Der skriver hun at leseforningene ikke burde bekymre seg for at kvinner skal gi seg over til å lese eventyrromaner og den slags. Tvert i mot er jo leseforeningene en ypperlig sjanse til å kontrollere kvinners lesning.

  • Amalie Müller flytter med de to sønnene Ludvig og Jakob til Kristiania fra Fredrikshald, hvor de etter utskrivelsen hennes fra Gaustad asyl har bodd en stund sammen med hennes bror Ludvig Alver, og en tid for seg selv. Hennes mor Lovise har også slått seg ned hos Ludvig nå, og mor og datter går ikke så godt sammen. De krangler blant annet om Amalies barneoppdragelse.

  • Amalie arbeider med det som skal bli romanen Constance Ring.

    Hun er nær venninne med Mathilde Schjøtt, og deltar i en kvinnegruppe som møtes hos Vilhelmine Ullmann. De leser og kommenterer teksten hennes.

    Hennes husvertinne Johanna Vibe, syns hun er altfor radikal, og Amalies sår ofte splid i kvinnegruppen med sine sterke synspunkter.

  • Amalie har lest Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill En Hanske, men er ikke så imponert, selv om hun er svært begeistret for Bjørson som profet. Hun skriver til sin venninne Vilhelmine Ullmann: «En Hanske» har ikke grebet mig som jeg havde ventet og håbet. Hoff er den bedste figur synes jeg. Som kunstværk står den lavt, men dens betydning ligger jo andetsteds. Den er skreven af en profet, og den er i egentlig forstand det folks eiendom, der eier profeten.»

  • Amalie skriver til Erik om hvordan Vilhelmine Ullmann og Mathilde Schjøtt var på besøk hos hennes da hun fikk det seneste brevet hans. Klokken var halv åtte på kvelden, og hun måtte putte det i lommen til senere. Etter det har hun vært ute hos Herman Thaulows på Løkken hun har overnattet der, og om morgenen når hun våknet fikk hun rakt Morgenbladet inn gjennom vinduet av sin venninne Ingeborg Thaulow, som sto der og flettet håret, og lurte på om Amalie ikke ville ta sin venn Erik Skrams forfatterskap med seg som tidsfordriv. Og det ville hun jo. Hun syns Erik burde skrive om de spedalske.

  • Amalie er i konflikt med sine venner i Kristiania. Hun har skapt furore i kretsen rundt Vilhelmine Ullmann, som hun har vært opptatt i. De møtes på torsdagskvelder for å diskutere tidens saker, men nå er en av de andre i kretsen, fru Vibe oppbrakt over at Amalie har drevet med sladder. Antakelig er det kommet for en dag at hun fortalt noe privat om fru Vibe videre til sin venn Frits Thaulow, og fru Vibe nekter nå å vise seg i kretsen så lenge Amalie er der. I dag skriver Amalie til fru Ullmann og unnskylder seg.

  • Amalie har fått et brev fra sin kjære og høyt beundrede eldre venninne Vilhelmine Ullmann, som ikke er enig med henne i at John Paulsens nøkkelroman Moderne Damer ikke burde vært anmeldt av deres felles venninne Mathilde Schjøtt i Nyt Tidsskrift. Det er en stor skuffelse for Amalie å ikke bli støttet av fru Ullmann i denne saken, og hun føler seg sveket av tidsskrftets redaksjon, som hun selv var blitt lovet en stilling som redaksjonssekretær i i sin tid. Men hun står på sitt. Hun skriver: «Kjære fru Ullmann! Tak for deres snille brev.

  • Vilhelmine Ullmann skriver til Amalie Skram fra Kristiania om hvordan familiessituasjonen hennes er etter at Ragna har vendt tilbake fra Tromsø og begynt å arbeidet på barneasylet i Tomtegaten. Det som Ragna har gjennomgått har gått på helsen løs, skriver hun. Det er tungt, men alt kan bæres så lenge man frelser seg selv som menneske. Hun er ikke i tvil om at Ragnas ekteskapshavari skyldes mannens oppførsel. Hun har det ikke godt, gråter ikke, den lindringen håper hun på i et annet liv.

  • Amalie Skram har et illebefinnende og må få tilkalt doktor og få morfin, skriver hun i et brev til sin venninne Vilhelmine Ullmann i Kristiania.

  • Amalie Skram skriver brev til sin venninne i Kristiania Vilhelmine Ullmann, som hun nettopp har fått brev fra. Nå har Vilhelmine lest Amalies roman Constance Ring, og gitt sin reaksjon. Amalie setter sånn pris på vennskapet med Vilhelmine, som er mye eldre enn henne, mor til Ragna Nielsen og Viggo Ullmann, og har tjent som mentor og morsskikkelse for henne i årene i Kristiania. Det var splid og konflikt rundt Amalie den gangen, og til tross for sin steilhet er hun er alltid sårbar når mennesker vender seg vekk fra henne.

  • Amalie Skram skrier et lanfr brev til sin venninne og mentor Vilhelmine Ullmann i Kristiania, med inngående beretninger om sine erfaringer med Camilla Collett. Hun skriver:

    «Jeg har et par gange set fru Collett hernede, og hvergang bagefter har jeg tænkt: om Du nu kunde springe hen til fru Ullmann og fortælle om hvor viderværdigt det har været. Forresten har jeg været rørt over hende også. Ifjor kom hun rent uventet op for at hilse på mig. Jeg havde længe vidst at hun var i byen, men natur ligvis ikke tænkt på at hjemsøge hende.

  • Kitty Kielland skriver til Asta Lie om hvordan hun har vært til stede på et møte på Sagathun folkehøyskole på Hamar og hørt Viggo Ullmanns rolige og overbevisende stemme snakke om kvinnesaken.

    De har sittet rundt peisen på foklehøyskolen, den er drevet i gundtvigansk kristen ånd, men ikledt norsk nasjonal drakt. Den kombinerer troen med åpenhet og søken etter å orientere seg i den nye tiden. Viggo Ullmann er Vilhelmine Ullmanns sønn, Ragna Nielsens bror, og Venstre-mann på Stortinget.

  • Vilhelmine Ullmann, som er Amalie Skrams kjære venninne og mentor i Kristianias åndelig orienterte kulturelite, brevveksler med kunstkritikeren Andreas Aubert om Hans Jægers skandaliserte bok om Kristiania-Bohêmen.

    Fru Ullmann er ikke sjokkert over det hun har lest, skriver hun; hun syns tvert imot at Jæger viser både talent og kunstnernatur, og hun tror slett ikke at den franske litteraturen, med Zola og brødrene Goncourt, utgjør noen fare for ungdommen.

  • Kitty Kielland skriver nok et innlegg i sedelighetsdebatten som raser for tiden. Hun syns ikke kvinnene skal tie om sin egen kjønnsdrift. Siviliserte menn burde få vite av kvinnene selv at de ikke er kjønnsløse vesner. Oppdragelsen av jenter må endres, og det må også forholdene mellom kvinner seg imellom, mener hun.

  • I Kristiania foregår debatten om kjønnsdriften opphetet i Studentersanfundets sal. Den svenske forfatteren Gustaf af Geijerstam, som er Erik Skrams gode venn, har holdt flere foredrag i byen den siste tiden, der han har snakket om litteratur, kvinnesak og sedelighet.

    For et par år siden utga Geijerstam romanen Erik Grane, som handler om menns oppvekst og hemmede livsforhold, om prostitusjon og kjønnssykdommer. Hovedpersonen i romanen legger flere seksuelle forhold bak seg, gifter seg og blir lykkelig med en «ren» kvinne som elsker og tilgir ham.

  • Kitty Kielland skriver brev til Vilhelmine Ullmann, sin gamle venninne, om kvinnesaken. Men like mye handler brevet om hennes egen smerte etter at Arne Garborg har giftet seg med Hulda. Vilhelmine har skrevet til henne at hun hevder for sterkt den naturlige trangen til kjærlighet og et kjærlighetsliv, men Kitty forklarer at de to nok aldri vil kunne se likt på den saken; Vilhelmine er rik i forhold til kjærligheten, mens Kitty selv er fattig.

  • Ragna Nielsen kjøper Nordahl Brunsgate 22 i Kristiania for å starte skole her. Hun flytter inn ved påsketider. Dette er nabogården til gården der Amalie bodde med broren Wilhelm og sine to sønner Ludvig og Jakob for syv år siden.

    Ragna er nå 44 år gammel nå, og dette er den første skolen i Norge der gutter og jenter undervises sammen. Gården er en vanlig leiegård i tre etasjer, med full kjelleretasje og noen loftsrom, og det fins også en bakbygning som skal brukes til gymnastikksal. Skolen kan ta seg av 200 - 220 elever, fordelt på to dagspuljer.

  • Vilhelmine Ullmann holder talen ved faneinnvielsen til Fyrstikkpakkernes Fagforening i Kristiania. På fanen står det: «Ogsaa for kvinder ret!». Dette er den første fagforeningen for kvinner i Norge, og i morgen skal fanen bæres i 17. mai-toget. Norsk kvinnesaksforening får kritikk for at de har støttet fyrstikkarbeidernes streik uten å ha holdt møte om saken i forkant. Men den kritikken er formann Ragna Nielsen uenig i. Det var ikke tid til slikt. Det er foreningens oppgave å bidra kvinner med råd og dåd, påpeker hun. Dette var et eksempel på dåd.

  • Ragna Nielsen skriver et brev til sin venn Bjørnstjerne Bjørnson og forteller at hun nok ikke kommer til å følge hans råd om å ikke holde foredraget hun har skrevet om Ibsens Byggmester Solnes. Det sitter nok langt inne, for Bjørnson har vært en av dem som hun har betraktet som kvinnebevegelsens støtter i sedelighetsdebatten som raste for noen år siden. Han har hyllet både kvinnebevegelsen og tanken om fellesundervisning for gutter og jenter, som skolekvinnen Ragna styrer sin skole etter.

  • Vilhelmine Ullmann, som er Ragna Nielsens mor og Amalie Skrams gamle og kjære venninne, fyller 79 år i år, og slutter som asylbestyrerinne på Vaterland barneasyl.

    Heretter kommer hun til å være en påpasselig bestyrerinne for Ragnas skole i Nordahl Brunsgate. Hun har allerede bodd her hos sin datter Ragna i et par år.

  • Ragna Nielsen og hennes mor Vilhelmine Ullmann legger ut på en lang reise sydover i Europa. De reiser over Göteborg til København, der de hviler lenge før de reiser videre til Tyskland og Italia. Vilhelmine er gammel nå, og både mor og datter er store vanemennesker, de blir iltre og i dårlig humør når ting ikke gå retter deres hode, da begynner de å skjenne. De kommer til å være borte til desember. For Vilhelmine er dette første gang hun har vært i Sør-Europa. Hun er lykkelig over blomster og sol, med stank av hvitløk og skitne forhold liker hun dårlig.

  • Norsk kvinnesaksforening arranger fest for å hylle Ibsen i Kristiania. Den foregår i rokokkosalen på Grand hotell, og blir en stor suksess, selv om foreningen skal komme til å slitermed et stort underskudd etterpå.

    For ikke lenge siden har også den danske kvinnelige leseforeningen i København holdt fest for dikteren. Her på den norske festen kan dikteren oppleve opptrinn av landets fremste kvinnelige kunstnere.

  • Vilhelmine Ullmann er svært gammel nå; 90 år. Helsen begynner å bli skrøpelig. Hun er plaget av hevelser og kramper, og hun får sterk åndenød om natten. Hun trenger hjelp til alt. Tannløsheten hennes er dessuten en plage. Hun får i seg for lite næring. Hun bor hos sin datter Ragna. Hun skal imidlertid kommer til å leve i ennå ni år.

  • Ella Anker utgir boka Ukjende kræfter. Denne høsten holder hun foredrag i Studentersamfundet om materialismen og psykisk forskning. Hun er en internasjonal observatør av tidens tanker. Hun skriver om hvordan man på 1880-tallet fikk et inntog av et materialistisk livssyn. Mennesket var et produkt av arv og omgivelser. Kristendommen og Jesu opptandelse var overtro, sjelen et resultat av materielle organismer. De med bakgrunn i kristne miljøer ble varig skadd og skaket i denne vonde tiden, mener hun.

  • Ragna Nielsen sitter i Nordahl Bruns gate 22 i Kristiania, tredje etasje, huset ved siden av stedet Amalie bodde på 1880-tallet sammen med sin bror Wilhelm og deres tre sønner. Ragna skriver flittig på bruddstykker av brev fra de døde. Hun noterer ned - først i en slags automatskrift, siden med sirlig håndskrift - budskap fra en hun kaller H, en av Guds engler og hennes beste venn. M står for stemmen til hennes mor, Vilhelmine Ullmann. Formen er en dagbok-dialog mellom mor og datter, hvor engelen av og til også deltar.