Bernhard Dunker, som er Mina (ViIhelmine) Ullmanns bror, og sønn av Conradine Dunker, sitter på Observatoriet i Christiania i en krets av familie, blant annet Mina, som har bursdag i dag, og leser et brev fylt av barndomserindringer. Tilhørerne er bergtatt og berørt.
Bernhard skriver et varmt takkebrev til moren og ber om at hun må skrive mer. Det gjør hun.
Conradines brev lånes ut til alle som vil lese, og blir etter hvert så fillete at de må bindes inn for å bevares for ettertiden. Blant de begeistrede leserne er Welhaven, Jørgen Moe, Peter Andreas Munch og Anton Martin Schweigaard. Erindringene skal etter hvert komme til å bli utgitt, i redigert form, av Bernhard.
Lorenz, A. and B. Bergan (1996). Forstandens lys og hjertets varme: Conradine Dunker og Vilhelmine Ullmann : kvinnesilhuetteri slektsramme. Oslo, Aschehoug. s. 82
http://www.nb.no/nbsok/nb/3783a1efb09ae0145f908d108cf4524f.nbdigital?lang=no#86