Galleri
-
Ragna Nielsen er fem år gammel og bor sammen med moren Vilhelmine og familien Øvre Vollgate i Christiania. Ikke langt unna bor Jørgen Moe. Han står på god fot med hele familien, og spesielt med Ragna er han perlevenner. Han holder åpent hus for henne med ettermiddagskaffe, og hun møter trofast opp. Vilhelmine skriver brev til sin egen mor, Conradine Dunker, og forteller om hvilket elskverdig menneske Moe er, og hvordan Ragna løper til ham hele tiden for å være sammen med ham. Han har forært Ragna en dukke, og skrevet et eventyr til henne.
-
Ragna Nielsen, som er fem år gammel, får en gave av sin kjære venn Jørgen Moe, som takk for hjelpen for at hun har vært med å lage en barnebok som nå snart kommer ut. Gaven er en liten rokk i farget glass, med et hjul som kan gå rundt. Moe sender henne pakken med en liten papirlapp. På den står det: "Til min Medarbeiderske, Ragna Ullmann, Det Honorar, det skjønner du nok, Det er medfølgende Ragna-Rok. Din Jørg. Moe." Ragna har også fått en annen gave av ham. Det er et nydelig dukkehode i porselen, hun er lykkelig for den, men den gjør henne også bekymret, for den har jo ingen skrott.
-
Bernhard Dunker, som er Mina (ViIhelmine) Ullmanns bror, og sønn av Conradine Dunker, sitter på Observatoriet i Christiania i en krets av familie, blant annet Mina, som har bursdag i dag, og leser et brev fylt av barndomserindringer. Tilhørerne er bergtatt og berørt.
Bernhard skriver et varmt takkebrev til moren og ber om at hun må skrive mer. Det gjør hun.
-
Arne Garborgs treffer Frits Thaulow og Motlke Moe ombord på skipet Dronningen på vei til Kristiania. Moe er på sørgeferd, han følger kisten med sin døde far, eventyrsamleren Jørgen Moe.
-
Denne sensommermåneden avslutter pedagog og forfatter Nordahl Rolfsen sin nye lesebok for folkeskolen. Molkte Moe har ansvaret for det språklige i boka. Boka er illustrert av kjente norske kunstnere.
Leseboka skal komme til å få enorm utbredelse: Den vil utgitt i nye opplag helt frem til på 1950-tallet, og til sammen bli trykket i mer enn 8 millioner eksemplarer.
-
I dag dør den siste adelige godsbesitteren i Norge. Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone er en internasjonalt orientert mann, men har siden ungdommen, bortsett fra noen utenlandsreiser, levd et rolig liv sammen med sin ugifte bror og to ugifte søstre. Han har vært en høy, spinkel skikkelse med markert, lang nese og glattbarbert ansikt. Det mørke håret har han båret halvlangt og med sideskill, som i den gamle stilen fra 1830- og 40-årene. Han har alltid hatt det som forfatteren Hans E. Kinck senere kommer til å kalle forunderlig blanke barneøyne.