Nils Kjær går i fødselsdagselskap til Maggen Dons, men snakker for det meste med Maja Vogt, som er mye morsommere enn Maggen

I dag fyller Maggen (Margrete) Dons i Kristiania 23 år. Hun holder selskap, og blant gjestene er den to år eldre Nils Kjær fra Homestrand. Han er en nokså ukjent mann, og blant vennene holdt for å være nokså stygg, men svært intelligent. I Maggens øyne ser han imidlertid interessant ut, han har det en av vennene, Carl Nærup, kaller "Voltatire-fysiognomi". Og alltid har han et ironisk smil om de smale leppene.

Maggen har truffet ham flere ganger tidligere, men men hun har alltid holdt seg på tilbørlig avstand, f r hun er litt redd for Nils' kyniske omtale av alt hun hittil har trodd er det ene saliggjørende.

Maggen og Nils tilhører en krets av venner som ikke har mye penger å rutte med, men som driver en intens selskapelighet "etter aftens". De holder til hos sin venninne Synnøve Nicolaysen, som Maggen syn ser et livlig og bedårende menneske, og som har evnen til å spre hygge rundt seg.

Hovedhjørnestenen i denne venneketsen er Carl Nærup. det er han som best kan lede en samtale. Med i kretsen er altså også Nils Kjær, og ofte er Gustav Vigeland med. Dessuten kommer av og til Thomas Krag innom, og filosofen dr. H.C. Hansen, Sigbjørn Obstfelder, Jens Thiis, om han er i byen (han oppholder seg for det meste i Italia for tiden) og Christopher Brinchmann. Siden skal også Jakob von der Lippe og hans forlovede Hanna Castberg komme til.

Traktementet på vennenes treff er vanligvis kaffe og likør, sigaretter, og av og til litt nattmat. Når det blir varmt i været, drikker de en blanding av rhinskvin og punsj. Det smaker godt, og i forhold til prisen er det også ganske virkningsfullt, syns Maggen. Sammen med vennene har hun det  morsom, men hun føler seg likevel ensom og ulykkelig for tiden.

I sine erindringer, som hun kommer til å påbegynne i 1919, kommer hun til å skrive:
"Men det kunne hende om formiddagen når jeg slet med skolearbeidet, at det gikk som et solstreif gjennom meg: i kveld kal du sitte i Synnøves stue, med skjerm over alle de små lampene, og høre Carl Nærup og Nils Kjær boltre seg i vill skjærnyssel, da glemmer du alt som er tungt og leit. Det var velgjørende å høre på dem, en ro for nervene. selv sa jeg omtrent aldri et ord -- jeg kom av en familie som brukte ordene til å skjule seg med -- og denne frimodigee, åpenhjertige tale var meg fremmed."

Denne fødselsdagskvelden er første gang Maggen snakker med Nils Kjær på tomannshånd Moren hennes, Ebba Ullmann, datter av Vilhelmine Ullmann, er syk, og faren hennes døde for mange år siden. Ebba han sendt med datteren en herlig biff som hun kaller flatbiff. Den er skerpstekt og rød innvendig, og er utstyrt med mye løk. Med i sendingen til selskapet er også drikkevarer, og en del venn som ikke egentig hører til kretsen er også invitert. Blant dem er Maja Vogt, Nils Collett Vogts søster, som Maggen vet er litt interessert i Nils Kjær.

For unge damer gjelder det i denne kretsen å "være morsom". Og det er Maja Vogt, så Maggen er engstelig for at Nils skal falle for morsomhetene hennes. Og etter hvert som selskapet utvikler seg ser hun hvordan Maya ganske riktig får Nils opp i en sofakrok, og snakker og snakker med ham der. Maggen får bare med seg en eneste replikk: "Gud, de uttaler ordet "elskov" som om det var et gårdsnavn, med tonen på første stavelse!". Det er jo ganske morsomt.

Den samtalen vil jeg forstyrre, tenker Maggen. Så hun tar en rød nellik ut av buketten hun har fått, og vandrer med den i hånden over gulvet, bøyer seg ned over Nils  og fester den til jakkeslaget hans. Han ser opp på henne over lorgnetten, litt forbauset og svært blid, trekker frem tegneboken og legger blomsten forsiktig ned mellom papirene i den, uten å si et ord.

Maggen vandrer tilbake over gulvet igjen. Hun tenker: den interessante samtalen lyktes jeg altså ikke å forstyrre. Men den røde nelliken har nok likevel gjort sin virkning, for om mange år kommer hun til å finne den igjen, svart og forkullet, i den samme slitte tegneboken, kommer hun til å skrive i erindringene sine.

Når selskapet er slutt utpå natten, og gjestene skal hjem, blir hun og Nils gående i følge. Han bor i Theresesgate, hun i Roseborggate, og samtalen går  heller tregt. Når de kommer til hennes port, sier Nils: Jeg syns frøkenen skulle gjøre som Chlodovig, merovingenes konge: brenn hva de før har tilbedt, selv om de ikke akkurat kan tilbe det De før har brent."

Maggen oppfatter spydigheten.

Det er ingen sak for Dem, svarer hun de er en vittig mann; men kunne de ikke av og til være sammen med meg? Hun skjønner ikke hvor hun tar motet fra.

Nils svarer at han svært gjerne vil være sammen med henne, og nå er ikke tonen hans lenger ironisk. Han forteller at hvis Maggen vil treffe ham igjen, kommer han til å sitte på Logen, nedenunder, i morgen klokken halv tolv på formiddagen.

Så skilles de. .

Når Maggen har lagt seg denne kvelden, tenker hun på spydigheten hans: Brenn hva De før har tilbedt. Hun er ikke dummere enn at Nils har siktet til hennes forelskelse i Vilhelm Krag, som hun er i ferd med å kjempe seg ut av for tiden. Det tar tid før sårene etter den gror.