Dato
26 mai 1898

Norsk kvinnesaksforening arranger fest for å hylle Ibsen i Kristiania. Den foregår i rokokkosalen på Grand hotell, og blir en stor suksess, selv om foreningen skal komme til å slitermed et stort underskudd etterpå.

For ikke lenge siden har også den danske kvinnelige leseforeningen i København holdt fest for dikteren. Her på den norske festen kan dikteren oppleve opptrinn av landets fremste kvinnelige kunstnere.

Harriet Backer har fått ideen om å la en lang rekke av Ibsens kvinneskikkelser passere revy foran dikteren, mens hennes søster Agathe Backer Grøndahl spiller klaver. Tilslørte kvinner trer frem for ham, lar sløret fallet, nevner sin rolles navn og rekker ham en rose. Gina Krog holder festtalen, for Ragna Nielsen er forhindret; hun er på reise i Italia sammen med sin mor Vilhelmine. Krog forstår dikterens kvinneskikkelser som et uttrykk for troen og tilliten til kvinnene i avisen, sier hun.

Dagen etter trykkes Ibsens svar på talen. Det et nokså forbeholdent; han understreker at han ikke er medlem av kvinnesaksforeningen, og heller ikke føler han seg som moralfilosof. Han vil frabe seg æren av å skulle ha virket for kvinnesaken. Han vet ikke engang helt hva kvinnesak er. For ham har det stått som en menneskesak. Han har satt seg som oppgave å løfte landet og folket til et høyere stadium, sier han. Og da er det to faktorer som gjør seg gjeldende: det er mødrenes oppgave å vekke en bevisst følelse av kultur og disiplin. Det er som mødre at kvinner kal løse menneskespørsmålet. Her ligger det en stor oppgave og venter dem, ifølge Ibsen.

Korrekturlest?
Nei
Kilde

Lorenz, A. (2014). Fra de frimodiges leir : Ragna Nielsen, født Ullmann : skolearkitekt og kvinnereformator. Oslo, Aschehoug s. 269