Vilhelmine Ullmann, som er Amalie Skrams kjære venninne og mentor i Kristianias åndelig orienterte kulturelite, brevveksler med kunstkritikeren Andreas Aubert om Hans Jægers skandaliserte bok om Kristiania-Bohêmen.
Fru Ullmann er ikke sjokkert over det hun har lest, skriver hun; hun syns tvert imot at Jæger viser både talent og kunstnernatur, og hun tror slett ikke at den franske litteraturen, med Zola og brødrene Goncourt, utgjør noen fare for ungdommen.
Hun setter sin lit til bøker som Bjørnsons Det flager i Byen og paa Havnen (der Bjørnson har brukt Amalie Skram som modell for en av hovedpersonene, Tora,) for å oppdra slekten.
Men hun tror det vil komme til å vare lenge før forholdene kommer til å bli noe bedre, for hun kan ikke unngå å legge merke til at samtiden er preget av etsende splid og strid.
Hun er imidlertid optimist på vegne av de kommende slektene. Når man kjemper for kvinnesaken, må man være forberedt på å tåle en støyt, mener hun. Man kan ikke ta hensyn til bluferdigheten, og hån og misforståelser må tåles. Det er hennes faste overbevisning.
Lorenz, A. (2014). Fra de frimodiges leir : Ragna Nielsen, født Ullmann : skolearkitekt og kvinnereformator. Oslo, Aschehoug. s. 187
og
Borgen, G. (ca 1890). Vilhelmine Ullmann. Nasjonalbiblioteket.