Dato
17 november 1887

I Kristiania foregår debatten om kjønnsdriften opphetet i Studentersanfundets sal. Den svenske forfatteren Gustaf af Geijerstam, som er Erik Skrams gode venn, har holdt flere foredrag i byen den siste tiden, der han har snakket om litteratur, kvinnesak og sedelighet.

For et par år siden utga Geijerstam romanen Erik Grane, som handler om menns oppvekst og hemmede livsforhold, om prostitusjon og kjønnssykdommer. Hovedpersonen i romanen legger flere seksuelle forhold bak seg, gifter seg og blir lykkelig med en «ren» kvinne som elsker og tilgir ham.

Det er spesielt dette som forarger medlemmene i Norsk Kvindesagsforening. Geijerstam blir regnet til Strindbergs krets i moraldebatten, altså på venstresiden, men har møtt den borgerlige kvinnebevegelsen med polemikk og kritikk. Navnet Strindberg fungerer som en rød klut på de fleste kvinner for tiden, så han gjør det ikke enkelt for seg, men Geijerstam legger vekt på at sedelighet må bli et mål for begge kjønn, og at den må være basert på erfaring med de faktiske forholdene, der partene lærer hverandres svakheter og fortrinn. Han syns at mannshatet som han fornemmer hos enkelte kvinnelige forfattere og i kvinnebevegelsen er utålelig, men tror at man for øyeblikk befinner seg i en overgangsfase i disse spørsmålene.

Møtet utløser en voldsom diskusjon i pressen i etterkant. Ragna Nielsen er av de som bidrar mest intenst. Ragna er datter til Vilhelmine Ullmann, Amalie Skrams mentor og gamle venninne fra tiden i Kristiania for fem år siden. Ragna nevner tre typer menn: Den første er de sedelige. Det er de som holder sin sti ren før ekteskapet. Den andre er de som lever et usedelig ungkarsliv, men som så etter hvert finner lykken i ekteskapet. Det er en motbydelig og utålelig gruppe for kvinner, mener hun. Den tredje gruppen er de usedelige som fortsetter å leve slik, og blant annet får ryggmargstæring eller havner på galehus. Men kanskje fins det også en fjerde type, spekulerer hun, den består i så fall at de mennene som får nedbrutt helse og tar skade av å leve avholdende, slik Geijerstam har sagt. Hun lurer på hva slags ordning de som vil avskaffe prostitusjonen og ekteskapet ser for seg. Hun mener også at en mann som gifter seg med en som har hatt løse forbindelser før ekteskapet, kommer til å plages ved tanken på kvinnens tidligere liv.

Det sårer Ragna dypt at unge menn fleiper med meningene hennes, og piper og latterliggjør det hun sier. Ragna, som nå er 42 år gammel, er vant til å ha ungdommen på sin side, og venter seg ikke mannfolkgrovheter fra unge akademikere. Dessuten forferder det henne å høre at avholdenhet er skadelig. Hun kan ikke tilgi doktor Oscar Nissen, som påstår at de de fleste borgerlige kvinner mangler kjønnsdrift, og at det er derfor de stiller så urimelige krav til mennenes sedelighet.

Nissen hevder også at dersom kvinnene får anledning til å studere, vil de bli totalt uegnet for ekteskapet. Disse ideene om likestilling er illusoriske, hevder han, for kvinner vil alltid komme til å ha svakere arbeidskraft enn menn, det har med menstruasjonen å gjøre. Det fins nok unntak, innrømmer han, men kvinner som er menn overlegne, er til gjengjeld dårlige hustruer og mødre. Slike utsagn fra en lege gjør Ragna rasende. Hun mener Nissen slynger forhånelse i ansiktet på alle norske kvinner; det er uhørt og taktløst å hevde at fremragende kvinner ikke duger som hustruer og mødre! Nå har kvinner lenge hørt at hjernen deres er for lett, nervene for dårlige og arbeidskraften for svak osv. Men at de også i kjønnslig henseende er fullstendig defekte mennesker, det er noe nytt. Det er utlåelig!

Broren hennes, Viggo Ullmann, har i debatten freidig påstått at halvparten av norske barn blir født utenfor ekteskap, så akkurat kjønnsdrift mangler vel neppe kvinnene. Men Ragna presiserer i pressen i etterkant av møtet at hun slett ikke mener at det skal herske noe absolutt krav om sedelighet. Renhetskravet før ekteskapet er et fremtidsmål, presiserer hun. Hun syns heller ikke hun er fordømmende; hun sier ikke at det automatisk følger av et usedelig liv at man får skade på kropp og sinn. Men det kan ikke være noen tvil om at det undergraver karakteren og den moralske sansen hos folk. De unge må se at en livsførsel får konsekvenser, fremholder hun. Hvis følelsene unge kvinner og menn har for hverandre er sterke, kan de jo bare gifte seg tidligere. Det bør ikke være noe problem å spare penger; mannen kan spare inn på tobakk og toddy, og kvinnen på pynt, så kan de forsørge barna sine på det de har spart inn på disse unødvendighetene. Slik burde problemene kunne løses, mener hun.

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Lorenz, A. (2014). Fra de frimodiges leir : Ragna Nielsen, født Ullmann : skolearkitekt og kvinnereformator. Oslo, Aschehoug s. 195