Dato
15 januar 1886

Jonas Lie skriver til Ragna Nielsen om Hans Jægers skandaliserte roman om Kristiania-Bohêmen. Han syns sensur er en forfeilet reaksjon, tvert i mot syns han at Jæger er en talentfull, lidenskapelig skribemt som riktignok er drevet til ytterligheter fordi forholdene og fordommene ikke tillater noen fri diskusjon om forholdet mellom kjønnene.

Jæger vil jo ha oppriktig kjærlighet i stedet for den kalde, egoistiske sanseligheten, påpeker han. Boken har en separat fortale, som Lie ber Ragna innstendig om å lese. Den er alvorlig ment, og den har gode partier, om enn Jæger riktignok også avleverer svineri i den naive hensikten å få folk fra å være svin, skriver han.

I Dagbladet protesterer Lie mot beslagleggelsen av boken. Å bekjempe åndsstrømninger med politimakt er som å forsøke å stoppe Golfstrømmen med en kork, mener han.

Ragnas Nielsens bror Viggo Ullmann tar også Jægers bok i forsvar.

Men Ragna liker den ikke. Hun føler seg krenket av Jægers kvinnesyn og samfunnsoppfatning. Jæger har seg selv å takke for reaksjonen mener hun, hun er for beslagleggelsen. Fortalen til Jæger har hun ennå ikke lest, skriver hun tilbake til Jonas Lie. Jæger vil jo bare ha barbari, omstyrte all moral og kreve den sterkestes rett tilbake, men nå er skikkelige folk heldigvis sterkere enn Jæger, og dermed konfiskerer de boken, og det er hun fornøyd med.

Ragna hadde forresten håpet at Lie og Bjørson hadde kunnet komme hjem fra Paris og dempe alt det stygge som skjer i Venstre for tiden. Hun syns det er sørgelig at så mange av kunstnerne skal være så fæle, skriver hun.

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Lorenz, A. (2014). Fra de frimodiges leir : Ragna Nielsen, født Ullmann : skolearkitekt og kvinnereformator. Oslo, Aschehoug.