Galleri
-
Jonas Lie blir født i Hokksund i Øvre Eiker som sønn av en sorenskriver.
-
Jonas Lie er fem år gammel og flytter med familien til Tromsø, der han skal bo til han er elleve år gammel. Faren er byfogd, senere amtsmann. Barneårenes inntrykk av det nordnorske har ofte vært fremhevet som viktige for forfatterskapet, og Jonas skal for resten av livet komme til å ha det nordlandske tonefallet i sitt muntlige språk.
-
Maurits Hansen dør på Kongsberg, 48 år gammel. Hansen nyter stor anseelse som forfatter, han er blitt lest med interesse av Henrik Wergeland, Camilla Collett, Jørgen Moe og Peter Christen Asbjørnsen. I Morgenbladets nekrolog het det: «... den tid vil komme da han vederfares fuld Rettfærdighed.»
-
Jonas Lie blir sendt til Fredriksvern ved Stavern for å utdanne seg til sjøoffiser, men blir etter kort tid sendt hjem igjen, med den begrunnelse at han er for nærsynt
-
Ernst Sars, som er Marens Welhavens sønn, kommer flyttende til Bergen og begynner å på skolen der. I en erindringsbok fra Bergen på 1840- og 50-tallet blir klassemiljøet i klassen der Sars og Jonas gikk i sammen, beskrevet slik av hans klassekamerat Lorentz Dietrichson:
-
Jonas Lie blir student i Christiania, etter å ha gått på Heltbergs studentfabrikk sammen med blant annet Ibsen, Bjørnson og Vinje.
-
Jonas Lie blir cand jur. i Kristiania. I utgangspunktet har han vurdert både medisin og teologi som mulige studieveier. Han blir en stilling som kopist i Revisjonsdepartementet i noen måneder. Han skriver utenrikspolitiske artikler i Illustreret Nyhedsblad og skal ha fått tilbud om redaktørstillingen i Christiania-Posten. Men han ønsker ikke å være forpliktet til jevnlige avisskriverier, og slår seg ned som sakfører på Kongsvinger, til skuffelse for Thomasine, som alltid har regnet med at Jonas skulle bli dikter.
-
Olav Asmundsson Vinje, som har lagt ut på sin reise til fots mot Trondheim for å være med på kongekroningen, er kommet til Kongsvinger. Her holder ekteparet Thomasine og Jonas Lie, som giftet seg på pinsekvelden, en liten fest for ham.
-
Jonas Lie overtar Illustreret Nyhedsblad, som han driver til våren 1864. Lie selv skriver politiske artikler der, bl.a. om den norsk-svenske strid om stattholdersaken og om den dansk-tyske konflikt og skandinavismen. Flere av hans artikler om Norges politiske stilling i Norden vekker oppmerksomhet i utlandet, og han får henvendelser om å skrive artikler i utenlandske aviser om norsk politikk. Johan Sverdrup råder - i brev til Bjørnson - Jonas Lie til å bli politiker, bl.a. på grunn av hans forbindelser innen forretningslivet.
-
Jonas Lie utgir samlingen Digte, som vekker heller liten oppmerksomhet. Dikteren unnskylder seg i forordet over at han ikke har kunnet ofre kallet sin udelte kraft", men bare har kunnet gi litteraturen en og annen gjesterolle.
-
Jonas Lie går fallitt, etter voldsomme skogspekulasjoner. Han pådrar seg en gjeld som Arne Garborg siden skal komme til å anslå til å være på flere hundre tusen kroner:
"Overfor sin Forretningsgjæld befriede han sit Sind i en stor, en fantastisk Beslutning. Han vilde - ikke figurligt, ikke aandelig talt, men bogstaveligt - betale den ved at digte."
-
Jonas Lie får dikterstipend og reiser med familien til Roma. Her skal de komme til å bli i tre år. I denne perioden skal han komme til å sende ut Fortællinger og Skildringer fra Norge (1872), Tremasteren 'Fremtiden' eller Liv nordpaa (1872) og Lodsen og hans Hustru (1874). Disse bøkene inngår tydelig i Lies litterære program fra denne tiden: å gi poetiske bilder av norsk folkeliv fra ulike landsdeler.
-
Arne Garborg skriver en studie over Ibsens Kejser og galilæer som vekker oppsikt. Han har i flere år vært sterkt betatt av Ibsens diktning; nå har han begynt å frigjøre seg fra den store mesteren, og man kan merke en svingning hos ham over mot sympati for Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.
-
Jonas Lie blir tilkjent diktergasje av et enstemmig Storting. Han blir også tildelt det første eksemplar av kong Oscar IIs belønningsmedalje i gull, som påskjønnelse for kantaten til kroningen i Trondheim i fjor, og han blir utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for litterær fortjeneste, noe som ikke bidrar til å gjøre ham populær i den frisinnede presse.
Lie blir i denne perioden fremstilt som kongens yndling. Forholdet skal vise seg å bli problematisk for dikteren.
-
Kristofer Janson blir tildelt diktergasje av Det norske Storting. Det blir også Ibsen, Bjørnson og Lie.
-
I Paris er nesten hvert kvartal på høyre bredd av Seinen rundt Boulevard Clichy og Rochechouart gjort om til kunstnerkvarterer med atelierer nå. Om morgenen mellom klokken syv og åtte kommer alle kunststudentene med sine malerbokser og pensler på vei til kunstklassene sine. Det skapes kunst overalt. Og aldri før har idealisme vært mindre sentimental enn den er nå.
-
Ragna Nielsen gifter seg med banksjef Ludvig Nielsen i Nidarosdomen. Både brud og brudgom kommer fra Kristiania, men Ludvig bor i Trondheim, og er på vei nordover, til Tromsø og en god stilling der. Nidarosdomen er under restaurering, og byggearbeidende utgjør ikke akkurat noen festlig ramme rundt begivenheten. Vilhelmine, Ragnas mor, er med som vitne, sammen med Ludvigs mor og to mannlige vitner. Brudgommen er mørk, soignert, med en durabelig mustasje. Ragna er liten og velbygget.
-
Jonas Lie påtar seg å å skrive en kantate til avdukingen av Wergelandsstatuen i Kristiania. Dette blir utlagt som at han har latt seg bruke til å holde Bjørnson ute. Dagbladet kaller ham høyrepoet og spotter hans mange leilighetssanger. Lie tar kraftig til motmæle og presenterer, i en artikkel i Dagbladet, politiske synspunkter som går på tvers av tidens skillelinjer mellom høyre og venstre. Når Nyt Tidsskrift blir startet om høsten, - til fremme av den frie diskusjon - svarer Lie ja til å stå som medarbeider, noe som faller høyresiden i norsk politikk tungt for brystet.
-
Jonas Lie gjenoppretter tilliten hos sitt publikum med de handlingsmettede, folkelivspregede romanene Rutland (1880) og Gaa paa! (1882). I Gaa paa! merker man for første gang anvendelsen av den nye tidens ideer i diktingen om og for Norge, selv om stoffet tilsynelatende er den gamle, velkjente sjømannsskildringen. Han slår seg ned med familien i Paris. Her skal han komme til å bo sammenhengende frem til 1906. Hjemmet hans blir et samlingssted for skandinaver i Paris.
Knud Pontoppidan blir reservelege ved Københavns kommunehospital.
-
Ragna Nielsen og hennes mann Ludvig, som hun nå har vært gift med i snaut fire år, er denne våren på reise sydover i Europa til Italia, og legger veien om Paris. Her besøker de, som så mange andre skandinaver, ekteparet Jonas og Thomasine Lie.
Ragna og Jonas blir gode samtalepartnere for hverandre. Og Jonas skal komme til å bli en viktig brevvenn og fortrolig for Ragna når hun etter hvert våger å ta bladet fra munnen i forhold til det ulykkelige ekteskapet hun lever i.
-
Jonas Lie utgir den sosiale romanen Livsslaven, med handling fra Kristianias østkant. Den blir oppfattet som naturalistisk diktning. I en artikkel i Nyt Tidsskrift samme år blir Lie innlemmet i de modernes rekker: Livsslaven viste det nyes fullstændige gjennembrud. Alle forstod efter denne, at Jonas Lie nu kjæmpede i de samme fremskridtets rækker, som Bjørnson, Ibsen og Alexander Kielland." Samme år kommer også Familjen paa Gilje. Et Interieur fra Firtiaarene.
-
Ragna Nielsen og ektemannen ankommer Paris, og besøker Jonas og Thomasine Lie. De har det hyggelig sammen. Her møter de sannsynligvis også Bjørnstjerne Bjørnson, som Ragna kjenner fra barndommen, da han besøkte hennes onkel Bernhard Dunker på Malmøya og i leiligheten i Kristiania.
-
August Strindberg er i Paris, men det er en tung høst i storbyen; kanimene er gamle og ryker inn, og det er kaldt. Han får ikke til å skrive noe særlig. Han savner det svenske brennevinet, og ertesuppen.
Han omgås med skandinaver som Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Han holder dem begge høyt.
-
Ragna Nielsen skriver en fortelling om en kvinne som hadde forelsket seg og lokket en kvinne til seg men som, da hun kommer til ham, innser at han har tatt feil, og slår henne til jorden. Et år senere skal hun komme til å sende den til Jonas Lie. Hun forteller om min ektemanns urene liv i årene før de giftet seg. Hans naturlige erotiske følelser er forpestet, skriver hun. Det utesvevende livet hans har ukke bare straffet seg legemlig; hele karakteren hans er ødelagt. Han har ikke vilje til å leve trofast med henne.
-
Jonas Lie utgir romanen En Malstrøm, en forretningsroman hvor man kan kjenne igjen trekk fra spekulasjonsfeberen rundt fallitten han selv har opplevd.
-
Ragna Nielsen skriver til sin fortrolige venn Jonas Lie i Paris og rekapitulerer den forferdelige tiden hun har hatt i ekteskapet sitt. Det har bare fantes to måter å lindre den på, skriver hun. Enten å streife om ute i naturen og la den døyve tankene, eller å feste dem til papiret. Hun sender ham også en slags sammenfatning av ekteskapshistorien sin, som hun har skrevet i fjor. Hun håper Lie ikke syns det er ubeskjedent eller merkelig av henne å sende ham den. Hun vil bare at han skal forstå hvordan hun har hatt det.
-
Henrik Ibsen skriver til sin kone Suzannah at han har vært på et tre dagers besøk hos Bjørnsons i Schwaz. Han ble hjertelig mottatt, kan han fortelle. De to dikterne har tilbrakt mange timer sammen i intens samtale. De hadde mye å snakke om, og gjorde også noen erfaringer med noe han ikke helt vet hva han skal kalle - han velger å kalle det spiritisme.
-
Alexander Kielland, som nå er 36 år gammel, har store alkoholproblemer og melder seg inn i en avholdslosje. Dette året søker Bjørnsterne Bjørnson og Jonas Lie Stortinget om diktergasje for ham, men forslaget blir forkastet med 60 mot 49 stemmer. Debatten går hett.
En av hovedtalerne mot er Kiellands bysbarn, presten og venstremannen Lars Oftedal, som oppfatter Kiellands diktning som farlig ugudelig.
-
Ragna Nielsen skriver til Jonas Lie om hvordan all hennes kjærlighet i ekteskapet er blitt støtt tilbake, hånet og trampet på. Livet har vært så bittert og stygt og trist disse fem siste årene. Hun syns det er vanskelig å holde ut å leve. Til å begynne med trodde hun at kjærligheten var i stand til å utholde alt, men hun har måttet innse at slik var det ikke
-
Ragna Nielsen skriver til sin fortrolige venne Jonas Lie i Paris og forteller om den forferdelige tiden hun har hatt i ekteskapet sitt. Det har bare fantes to måter å lindre den på, skriver hun. Enten å streife om ute i naturen og la den døyve tankene, eller å feste dem til papiret. Hun sender ham også en slags sammenfatning av ekteskapshistorien sin, som hun har skrevet i fjor. Hun håper Lie ikke syns det er ubeskjedent eller merkelig av henne å sende ham den. Hun vil bare at han skal forstå hvordan hun har hatt det.
-
Ragna Nielsen skriver et nytt brev til Jonas Lie i Paris og forteller om hvordan hun i fjor søkte legehjelp og beskrev sin manns sinnstilstand, som hun mente var truende ustabil. Legen fryktet for sinnssykdom og mulig selvmord for Ludvig Nielsen, og tilrådet skilsmisse. Ragna ba da skriftlig om å få bli skilt. Hun har ikke skydd eller tatt avstand fra seksuelt samliv, tvert imot har hennes mann bebreidet henne for at «ingen kvinde med respekt for sig selv vilde vist en kold mand kjærlighed», eller «gjort ham tilnærmelser».
-
Jonas Lie utgir romanen Kommandørens Døttre, med handling fra embetsmannsmiljø. Den plasserer seg i den kjønnspolitiske debaten allerede gjennom navnelikheten med Camilla Colletts Amtmandens Døttre. Kommandørens Døttre har vært regnet som Lies mest naturalistiske verk.
-
Jonas Lie skriver til Ragna Nielsen om Hans Jægers skandaliserte roman om Kristiania-Bohêmen. Han syns sensur er en forfeilet reaksjon, tvert i mot syns han at Jæger er en talentfull, lidenskapelig skribemt som riktignok er drevet til ytterligheter fordi forholdene og fordommene ikke tillater noen fri diskusjon om forholdet mellom kjønnene.
-
Jonas Lie skriver i Dagbladet artikkelen «Et Ord om den Jægerske Beslaglæggelse», hvor han protesterer mot beslagleggelsen av Hans Jægers Fra Kristianiabohemen. Han mener at boken er «et Menneskeskrig om seksuel Synd, Jammer og Nød».
-
Camilla Collett har vært på besøk hos Amalie og Erik Skram, som har trukket seg tilbake til en kro på Jægerspris for å hvile ut etter alll festingen og turingen den siste tiden.
Fru Collett er svært oppbrakt over Hans Jægers bok, som hun lurer på om hun må lese -- Jonas Lie har jo skrevet og forsvart den.
Amalie Skram råder henne på det bestemteste fra det; hun syns boken er svinsk. Og Jæger selv er gal, mener hun. Hun skjønner ikke at ikke folk forstår at han har vært gal helt siden han var barn.
-
Amalie Skram skriver et langt brev til sin venninne og mentor Vilhelmine Ullmann i Kristiania, med inngående beretninger om sine erfaringer med Camilla Collett. Hun skriver:
«Jeg har et par gange set fru Collett hernede, og hvergang bagefter har jeg tænkt: om Du nu kunde springe hen til fru Ullmann og fortælle om hvor viderværdigt det har været. Forresten har jeg været rørt over hende også. Ifjor kom hun rent uventet op for at hilse på mig. Jeg havde længe vidst at hun var i byen, men natur ligvis ikke tænkt på at hjemsøge hende.
-
Ragna Nielsen skriver til sin venn Jonas Lie i Paris om en forferdelig sak i Kristiania, der fire menn har overfalt og forgrepet seg på et «stakkars sykt fruentimmer».
Hun syns det er så opprørende at det nesten ikke lar seg fortelle. Hun vil aksjonere mot menn som bruker vold mot kvinner, skriver hun. Hun vil offentliggjøre navnene på overfallsmennene. Men dette får hun ikke aksept for i kvinnesaksforeningen.
-
Christian Krohg vekker oppsikt i Malmø med sitt maleri av Albertine i politilegens venteværelse. Erik Skram skriver i brev til Amalie Skram:
«Idag har Carl Madsen skrevet en Artikel om Kroghs Billede i Politiken, jeg har ikke læst den, jeg ser blot, at han råder alle Venner af Kunst til at tage over til Malmø i denne Uge for at se på Billedet. Får jeg Råd gør jeg det. Husk at Du kan købe Politiken i Kristiania i Aviskioskerne.»
-
Amalie Skram er i fullt arbeid med den som skal bli romanen Sjur Gabriel. Samtidig har hun planen klar i hodet for hele verket Hellemyrsfolket, som etter hvert skal komme til å bestå av fire bind. Planen er imidlertid for øyeblikket at det skal bli tre.
-
Amalie Skram får brev fra Jonas Lie, som roser henne for romanen Sjur Gabriel. Han mener hun her har skapt et virkelighetsbilde fra folkelivet som vil bli stående. Amalie blir yr av glede over denne rosen, og skriver overstrømmende tilbake og takker ham.
-
Kitty Kielland, som er Alexander Kiellands søster, får nyheten om at hennes gode venn Arne Garborg har giftet seg med Hulda Bergersen. Hulda er gravid allerede før bryllupet, og det tar seg ikke godt ut.
Det gjør vondt at Arne nå er en gift mann, for Kitty har nok hatt forhåpninger til at hennes gode kamerat med tiden skulle kunne bli noe mer enn en kamerat. Men hun gjør gode miner til slett spill.
-
Amalie Skram strever med fordøye mottakelsen av de romanene hun så langt har utgitt om Hellemyrsfolket. Men hun har god støtte fra venner, og det er så mye som foregår i København for tiden; man diskuterer sedeligheten, Strindberg er i byen, og Giejerstam, og Ibsen diskuteres.Hun skriver i et brev til sin venn Sophus Schandorph og hans kone, som for tiden bor i Frankrike, og rapporterer om alt som skjer: «Kjære Schandorph og søde Ida! Undskyld denne fille af et papirstykke.
-
Erik Skram skriver en lang og omfattende oversiktartikkel om ny skandinavisk litteratur i tidsskriftet Tilskueren i København. Den er et forsøk på å gripe hva det er som foregår på det litterære feltet for tiden, og sier mye om hans litteratursyn.
Det som trengs, er fri, modige diktere som skriver om farlige emner, mener han. Og det er bedre miljø for slikt i Norge enn i Danmark. Han skriver blant annet om sine venner Hans Jæger, Christian Krohg, den unge nordmannen Nils Collett Vogt, Jonas Lie og Alexander Kielland.
-
Jonas Lie utgir romanen Onde makter, som undersøker vennskapet mellom to småbymatadorer, som har mange trekk fra forholdet mellom ham selv og Bjørnstjerne Bjørnson. De to dikterne ser hverandre daglig gjennom størstedelen av 1880-årene i Paris. Det kommer til brudd mellom dem, vesentlig på grunn av deres ulike syn i sedelighetsdebatten.
-
Erik Skram anmelder de tre romanene Hjå ho mor av Arne Garborg, som i en dårlig dansk oversettelse heter Hos Mama, Herman Bangs Under Aaget, og Knut Hamsuns Sult i det danske tidsskriftet Tilskueren.
I en fortale til sin roman har Herman Bang hyllet Jonas Lie som den som for øyeblikket er kommet lengst når det gjelder å utvikle romanens form. Han fremhever hvordan Lie ikke forteller noe om noe, men viser leseren alt. Lie forteller altså ikke - han viser.
-
Edvard Brandes anmelder Amalies S.G. Myhrei Politiken. Han mener at boken er merkelig og mandig, Amalie utvider grensene for hva nordiske romaner tør beskjeftige seg med. Han er speiselt begeistret for hvordan hun viser gjentakelsene i fortellingen; konsul Smith gifter seg med Siverts forrige kjæreste Lydia, mens Siverts gifter seg med Petra, som konsulen har etterlatt seg. Amalie skirver ham et varmt takkebrev for den anerkjennende anmeldelsen. Det er så deilig å bli fortsått. Amalie får også rosende brev fra Jonas Lie og Knut Hamsun i forbindelse med boken.
-
Edvard Brandes anmelder Amalies S.G. Myhrei Politiken. Han mener at boken er merkelig og mandig, Amalie utvider grensene for hva nordiske romaner tør beskjeftige seg med. Han er speiselt begeistret for hvordan hun viser gjentakelsene i fortellingen; konsul Smith gifter seg med Siverts forrige kjæreste Lydia, mens Siverts gifter seg med Petra, som konsulen har etterlatt seg. Amalie skirver ham et varmt takkebrev for den anerkjennende anmeldelsen. Det er så deilig å bli fortsått. Amalie får også rosende brev fra Jonas Lie og Knut Hamsun i forbindelse med boken.
-
Arne Garborg skriver til sin venn Rosenkrantz Johnsen, journalist og bohem, og innrømmer at livet i Roma ikke er så enkelt som han kunne ønske. Han fryser. Han er sliten. Og han misliker at sønnen, smårollingen Tuften, er der. "Tuften er kjedelig -- fortvilet, at vi ikke kunde ta Gudlaug med", skriver han. Han klarer ikke å more seg over karnevalet som fyller Romas gater med glade mennesker. Han nyter ikke solen. Når har ikke fryser, plager varmen ham. Selv nå, når det er på det mørkeste og kaldeste i Roma, har han måttet bytte rom til et med mindre sol.
-
Arne Garborg sitter i sitt leide husvære hos stasjonsmesteren på Time stasjon på Jæren og skriver brev til sine venner Thomasine og Jonas Lie, som han og Hulda har vært sammen i Roma for ikke lenge siden. Her på Jæren bor han storartet, skriver han. Her er det ikke annet enn lyng og torvmyr, og ti minutter nedenfor vinduet hans er havet. Luften er full av vipeskrik og lerkejubel, og når det går mot uvær, hvilket skjer omtrent hver kveld, høres skrik fra måker og andre sjøfugler.
-
Ragna Nielsen skriver til sin venn Jonas Lie. Hun er bekymret for sin gode venninne Erika Nissen, som er Lies kusine, og dessuten hans kone Thomasines søster, og hennes forhold til Bjørnstjerne Bjørnson. Erika har arbeidet som sanglærer på Ragnas skole siden 1891.
-
Denne sommeren får den norske loven om opphavsrett sin endelige utforming. Forestillingen om individuell eiedomsrett til et åndsverk går tilbake til 1700-tallet, men det er først nå at det nedfeller seg i lovverket i Norge og andre europeiske land. En foreløpig versjon av loven har eksistert siden 1875.
-
Knut Hamsun skriver hjem til sin forlegger Philipssen fra Paris at han har hørt at Georg Brandes går omkring i Kristiania og gjøre seg lystig på hans bekostning.
Hamsun kommer ikke i gang med skrivingen, og har elendig økonomi. Hadde det ikke vært for at han trenger å lese skandinaviske aviser på grunn av stormen rundt romanen Redaktør Lynge, hadde han aldri vist seg på Café de la Regence, hvor alle de skandinaviske kunstnerne stirrer på ham. Men aviser må han ha.
-
Denne novemberkvelden i Kristiania samler en gjeng entusiastiske og radikale litterater og intellektuelle seg på et rom i andre etasje på Grand hotell. Det er den 24 år gamle Erik Lie som har invitert sin eldre fetter Bernt, noen andre kamerater, dessuten et par unge damer som de alle svermer for; søstrene Ragna og Margrethe Dons. Ragna er forlovet med Jens Thiis, mens Maggen, som hun kalles, har nylig avsluttet en komplisert og lidenskapelig kjærlighetsaffære med Vilhelm Krag, og er i ferd med å innlede en nny med Nils Kjær.
-
Frits Thaulow skriver til Jonas Lie om sine lange sykkelturer som han gjør sammen med sin kone Alexandra. I dag har de ved absinthtiden svingt opp foran Café da la Regence, i Paris de har syklet fra Montreiul. De er innstilt på å vekke sensasjon og få seg en skikkelig rangel, men blir skuffet når de bare treffer kunstkritikeren H. B. Jæger.
Frits er fysisk god form; han har gått 80 kilometer fra Beauvais. Det syns han er bra for en som er så tykk.
-
Knut Hamsun sitter på Café de la Regence i Paris og venter på de norske avisene mens han skriver brev til sine venner Bergen. Han sladrer fra det norske miljøet i byen.
Han liker ikke ekteparet Jonas og Thomasine Lie, som sitter rett i nærheten av ham, betror han dem. Han er blant de få skandinavene i Paris som ikke besøker ekteparet Lie.
-
Bertrand Jensen, som eier et lite trykkeri og antikvariat i Pilestredet, utgir Nils Kjærs første bok. Siden kommer Maggen Kjær til å skrive i sine memoarer fra denne tiden hvordan hun selv står utenfor bokhandelen og ser en liten, alvorlig mann rekke forfatteren en 5-krone over disken. Mer enn fem kroner om gangen får Kjær aldri av sin forlegger, som har trykkeriet sitt på bakrommet. Jensen trykker sjelden mer en fem titler i året, og selger bøkene via omreisende kolportører.
-
Knut Hamsun oppsøker den syke og fattige Strindberg på hans rom i Paris for å gi ham tusen kroner som er samlet inn til ham. Han har enorm respekt for denne mannen, og syns han må få leve som han vil.
Strindberg er syk og fattig og oppfører seg merkelig, syns Hamsun. Han er svært mistenksom, og nekter å ta imot pengene, han vil ikke ha noe med Hamsun å gjøre.
-
Bjørnstjerne Bjørnson offentliggjør denne våren en stor artikkel i et amerikansk tidsskrift hvor han tar til orde for sine meninger om norsk litteratur. Den blir også trykt i det norske tidsskriftet Kringsjå.
I artikkelen nevner han Ibsen i rosende ordelag, men med så mange innvendinger at det samtidig underminerer rosen. Lie og Kielland er glimrende syns han, mens landsmålslitteraturen er det imildertid lite ved, bortsett fra Vinje og Aasen.
Garborg nevnes så vidt som en "bemerkningens dikter", men Kinck roses, og Hamsun er han begeistret for.
-
Frits Thaulow er nedstemt. Han skriver i et brev til Jonas Lie at han arbeider ivrig - men med vekslende hell. Av og til går det også helt til Bloksberg, og da blir han lett motløs. Det er så forbannet vanskelig å male, og han syns det hele tiden blir vanskeligere.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver en lang oversiktsartikkel om norsk samtidslitteratur i den danske tidsskriftet Tilskueren. Her beskriver han det norske folkelynnet, og lager store og anerkjennende riss over forfatterskapene til Ibsen, Kielland, Wergeland, Collett, Aasen Vinje Lie og Skram.
Om Amalie Skram skriver han:
-
Frits Thaulow skriver til Jonas Lie om hvordan han og Alexandra lever et stille og arbeidssomt liv i Dieppe. Han selv maler, og Alexandra har begynt å utvikle en teknikk med å brenne og farge skinn til kunstneriske møbler, kan han fortelle.
-
Frits Thaulow har fra nå av sitt hovedkvarter i Paris, i Boulevard Berthier 21, som hans kone Alexandra gjør om til et gjestfritt hus hvor mange gjester kommer på besøk. Blant dem er Georg Brandes, Drachmann, Kielland, Lie, Bjørnson og Ibsen.
Frits har et avmålt forhold til impresjonismen, men han er god venn med Claude Monet, som han har fått overtalt til å reise til Norge for å male vinterbilder i Sandvika.
-
Amalie Skrams roman Afkom er ferdig for utgivelse. Selv er hun fullstendig utslitt. Hun reiser vekk før de første anmeldelsene kommer på trykk.
For pengene hun får for boken vil hun en tur hjem til Kristiania. Til å begynne med bor hun på en sanatorium i Holmenkollen. Men hun finner ikke ro, får ikke sove, hoster, blir svimmel av den sterke luften, og sliten av den minste anstrengelse. Dessuten er det altfor dyrt å bo der: 59 kroner for en uke.
-
Jonas Lie utgir romanen Naar Jernteppet falder. Af Livets Komedie. Det er en kollektivroman, og skal siden blant annet komme til å bli sammenliknet med den amerikanske mellomkrigsromanen.
-
Arne Garborg skriver til Ludvig Müller, Amalies sønn, og takker for sist. Han donerer sin bok om Jonas Lie til skuespillerforbundets marked.
-
I dag kan man lese følgende i Kristiania Dagsavis om Dagny Juel og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski.
"Parret var gjentagne Gange heroppe, og bodde engang en hel Vinter paa Distrikslægens Eiedom "Rolighed" udenfor Kongsvinger. Det kneb dengang med at slaa sig igjennem, og Przsybyzsewski foranstaltet da en Slags Konsert, hvor hans mærkelige Foredrag satte de brave Kongsvingere paa Bagen af Forfærdelse."
-
Søren Krøyer reiser fra København til Paris, hvor han bl.a.maler et portrett av Jonas Lie. Marie er i Taormina med datteren Vibeke. Der har hun forelsket seg i den svenske komponisten Hugo Alfvén. Hun drar videre til Paris og krever skillsmisse, men Søren nekter.
-
Jonas Lie får tilbud fra sin danske forlegger Gyldendal i København om å selge rettighetene til hans samlede verker. Erik Lie anslår verdien til 200 000 kroner, noe som gjør det mulig for ekteparet å flytte hjem til Norge. I mellomtiden er Lie blitt tildelt storkors av St. Olavs Orden. Villaen Elisefryd ved Fredriksvern (nåværende Stavern) blir bygd, og Lie flytter inn om våren dette året.
-
Oktober: Jonas Lies kone Thomasine dør. Jonas føler seg hjelpeløs uten henne, og flakker om på besøk til sine barn. Under et slikt besøk dør han på en svigerdatters eiendom, Fleskum ved Sandvika, bare 9 måneder etter sin kone.