Dato
15 november 1893

Denne novemberkvelden i Kristiania samler en gjeng entusiastiske og radikale litterater og intellektuelle seg på et rom i andre etasje på Grand hotell. Det er den 24 år gamle Erik Lie som har invitert sin eldre fetter Bernt, noen andre kamerater, dessuten et par unge damer som de alle svermer for; søstrene Ragna og Margrethe Dons. Ragna er forlovet med Jens Thiis, mens Maggen, som hun kalles, har nylig avsluttet en komplisert og lidenskapelig kjærlighetsaffære med Vilhelm Krag, og er i ferd med å innlede en nny med Nils Kjær. En tredje søster av dem, Katrine, kommer siden til å bli Erik Lies utkårede.

Om to dager kommer Jonas Lie til å fylle 60 år, og han og hans kone Thomasine har latt seg overtale til å komme tilbake til den norske hovedstaden for å la seg hylle av kolleger. De har tatt inn på Grand i god tid før den store dagen, og har fått tildelt dette store værelset i andre etasje. Det er her den unge Erik for alvor har utviklet ideen om en norsk forfatterforening, i nærværet av sin far og sine unge, litterære venner.

Jonas og Thomasine går tidlig til ro. Til gjengjeld innfinner det seg enda en ung mann, en litterær interessert historiker som heter Christopher Brichmann. Han er venn av samtlige, og dessuten forlovet med en av søstrene Dons beste venninner.

De fleste av de unge kjenner hverandre fra Studentersamfundet og fra kulturelle aftener hjemme hos familien Dons i Rosenborggaden. De har det til felles at de har en klippefast tro på sin egen nyskapende evne, og dessuten at det skjedde et markant gjennombrudd for en ny retning i litteraturen da Jens Thiis for to år siden leste Vilhelm Krags dikt "Fandango" høyt i Studentersamfundet.

Alle de unge mennene som møtes denne kvelden har en viss posisjon i Kristianias studentverden, og også i avisene og forlagene. Men for nordmenn flest er de nokså ukjente. Verken Erik Lie, Jens Thiis eller Nils Kjær har ennå skrevet sin første bok. Vilhelm Krag, derimot, har utgitt to diktsamlinger, og Bernt Lie to fortellinger. Og den 24 år gamle Hjalmar Christensen er for en slags stjerne i klassen å regne, for han har allerede utgitt to romaner, to skuespill og en avhandling.

Eldstemann i laget er den 36 år gamle Rosenkrantz Johnsen. Har har utgitt to novellesamlinger og èn roman, og arbeider dessuten fast i Dagbladet, der han er den unge generasjonens støttespiller. Han liker å strø om seg med hamrløse vitser -- de blir kalt "rosenkrantzere".

På selve møtet som nå skal avholdes, får ikke damene være med. Dermed må Ragna og Maggen trekke seg tilbake, men de får likevel med seg hovedsakene, for de ungene mennene kommer regelmessig ut til sine damer for å holde dme underrettet om hvordan det går, -- og for å vise frem det de mener må være de største støvlene i norsk litteratur for øyeblilkket: Jonas og Thomasines. I ettertid, når historien til den norske forfatterforeningen skal skrives, vil det vise seg at det er Maggen som husker mest at hva som foregikk.

Erik Lie har vokst opp i Paris, og der er han blitt veldig begeistret for den franske forfatterorganisasjonen "Societé des Hommes et des Lettres". Og hans far Jonas har vært vennlig stemt til ideen om å få i stand noe tilsvarende i Norge.

Møtet på Grand er absolutt vellykket, det er de fremmøtte enige om. Alle har hørt Jonas gi sin velsignelse til det de planlegger. Og Erik Lie kan fortelle at han har vært i kontakt med andre utenfor deres egen litterære krets: Både Hans Seland, Jens Tvedt og Knut Hamsun er villige til å være med og skrive under på et opprop. Vilhelm Krag kan snakke for sin bror, Thomas Krag, som er en mer etablert forfatter enn ham selv.

Dermed er de som har møtt opp, skjønt enige om at de nå kan invitere til en stiftelse av en norsk forfatterforening. Og i ettertid kommer denne datoen til å bli regnet som foreningens "fødselsdag", og Erik Lie som forfatterforeningens far i Norge.

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Nils Johan Ringdal: Ordenes pris. Den norske Forfatterforening 1893-1993. Aschehoug, 1993. s. 11-15.

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121004105

og

Hamsun, K., et al. (1994). Knut Hamsuns brev. Oslo,Gyldendal 

www.nb.no/nbsok/nb/f4a2d3ce558a18c0aca831ed6cd2e3c1.nbdigital?lang=no#159