-
I Christiania blir det i år etablert et boktrykkeri. Det får en levetid på et par år. I hele landet bor det ikke mer enn ca 400 000 mennesker, og i byene til sammen i underkant av 30 000. Grunnlaget for en norsk bokproduksjon er altså temmelig skrint.
Men interessen for bøker er stigende, den vitner om at skrivelystne lærde i Norge ønsker å gjøre det enklere å få publisert bøkene sine, selv om kretsene er temmelig lukkede, og de stort sett er henvist til å skrive for hverandre.
-
Det begynner å komme et visst marked for distribusjon av bøker i Norge. I byene er det etter hvert kommet faste bokhandlere, men mesteparten av boksalget foregår via omreisende bokførere, eller gjennom utsendinger fra danske bokhandlere. Etter hvert er konkurrane blitt mellom disse blir skarpere.
I år blir bokhandlernes privilegier opphevet. Heretter får de omreisende bokførerne anledning til å også å selge bøker i byene, og det betyr at det lesende publikum får et større tilbud av bøker.
-
Kongeriket Danmark-Norge innfører full trykkefrihet over natten. Resultatet er et skred av filosofiske, politiske og økonomiske pamfletter på det dansk-norske bokmarkedet -- men også et vell av publikasjoner fulle av satire, injurier og obskøniteter.
-
I dag blir i det i Bern besluttet at litterære og kunstneriske verk som er hjemmehørende i et av de landene som har sluttet seg til det som nå blir kalt Bernunionen, skal ha den samme beskyttelsen som dette annet land gir sine egne borgeres verk. Dette blir kalt prinsippet om nasjonal behandling.
Dette kommer etter hvert for eksempel til å bety at norske verk vernes i Frankrike helt på linje med franske verk, og franske verk vernes i Norge som om de var norske. Og dette får store konsekvenser for forfatterøkonomi og forlagsvirksomhet.
-
Frederik Hegel dør, 70 år gammel. Heretter er dedt hans sønn Jacob som skal lede det danske forlagshuset.
Gjennom sin gode venn Bjørnstjerne Bjørnson har Frederik Hegel etterhvert knyttet hele den norske «gullalderlitteraturen» til forlaget, ikke minst Henrik Ibsen. Hegel vekker tillit blant forfattere, han er elskverdig og har et vinnende vesen. Gjestfriheten og forfattertreffene på sommerstedet hans er legendariske.
-
Denne sommeren får den norske loven om opphavsrett sin endelige utforming. Forestillingen om individuell eiedomsrett til et åndsverk går tilbake til 1700-tallet, men det er først nå at det nedfeller seg i lovverket i Norge og andre europeiske land. En foreløpig versjon av loven har eksistert siden 1875.
-
Denne novemberkvelden i Kristiania samler en gjeng entusiastiske og radikale litterater og intellektuelle seg på et rom i andre etasje på Grand hotell. Det er den 24 år gamle Erik Lie som har invitert sin eldre fetter Bernt, noen andre kamerater, dessuten et par unge damer som de alle svermer for; søstrene Ragna og Margrethe Dons. Ragna er forlovet med Jens Thiis, mens Maggen, som hun kalles, har nylig avsluttet en komplisert og lidenskapelig kjærlighetsaffære med Vilhelm Krag, og er i ferd med å innlede en nny med Nils Kjær.
-
Bertrand Jensen, som eier et lite trykkeri og antikvariat i Pilestredet, utgir Nils Kjærs første bok. Siden kommer Maggen Kjær til å skrive i sine memoarer fra denne tiden hvordan hun selv står utenfor bokhandelen og ser en liten, alvorlig mann rekke forfatteren en 5-krone over disken. Mer enn fem kroner om gangen får Kjær aldri av sin forlegger, som har trykkeriet sitt på bakrommet. Jensen trykker sjelden mer en fem titler i året, og selger bøkene via omreisende kolportører.
-
Arne Garborg skriver til Amalie Skram og kommenterer hennes kommentar (i et brev som fo rettertiden vil være tapt) om et blasfemisk aspekt i hans roman Den burtkomne Faderen. Akkurat det aspektet har ikke Garborg tenkt på selv. Når han tenker seg om, tror han kanskje at Den forsvundne Fader kan være en god dansk oversettelse av tittelen.
