Sensuren blir opphevet i Danmark-Norge. Det fører til en helt ny offentlighet, med full trykkefrihet, og grovkornet kritikk, injurier og satire

Kongeriket Danmark-Norge innfører full trykkefrihet over natten. Resultatet er et skred av filosofiske, politiske og økonomiske pamfletter på det dansk-norske bokmarkedet -- men også et vell av publikasjoner fulle av satire, injurier og obskøniteter.

Frem til nå har det å skrive og utgi tekster og bøker vært en nokså omstendelig affære i det dansk-norske kongedømmet. Dersom man er bosatt i København og ønsker å utgi et skrift, må dette først til behandling av et knippe professorer ved byens universitet. Og dersom man bor lenger ute i provinsen, må teksten innom den lokale biskopen til vurdering før det eventuelt blir sendt videre inn til vurdering hos professorene i København.

En av de mest sentrale skikkelsene i denne tiden er nordmannen Jacob Christian Bie. Han er opprinnelig fra Trondheim, men flyttet til København på for en ti års tid siden for å få fart på forfatterkarrieren. Han startet den gangen friskt med et opposisjonelt skrift som raskt ble konfiskert av myndighetene.

Hans pamflett «Philopatreias Trende Anmærkninger» kommer siden av historikere til å bli regnet som det suverent mest innflytelsesrike skriftet fra denne trykkefrihetsperioden, som kommer til å vare i et par år. Her tar Bie et kraftig oppgjør med kornspekulanter, jurister og prester. Han går også til frontalangrep på prestestanden – han karakteriserer dem med lite flatterende ord som «dovenskap og udugelighet». Han mener at prestene er blitt for pengegriske; han sammenlikner dem med ågerkarer.

Bie er en svært fargerik figur, og han tar fatt i noen sentrale emner som fører til omfattende debatt i tvillingrikene. Etter hvert kommer Bie selv til å forlate denne disputten, men den fortsetter uten ham. Diskusjonen rundt prestenes lønn leder dessuten til en stor prinsippdebatt om religionens rolle i staten.

Norges situasjon under det danske herredømmet kommer også til å bli gjenstand for diskusjon under den trykkefrihetsperioden som nå kommer. Den danske historikeren Peter Frederik Suhm markerer seg som en sterk forsvarer av Norges interesser. Suhm kommer til å skrive mye om de økonomiske forholdene i Norge, og han gjør seg til talsmann for et eget norsk universitet. Suhm deltar også i stiftelsen Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han er av den oppfatning at det er stor urettferdighet i forholdet mellom Danmark og Norge. Og nå er det altså åpnet for at dette spørsmålet kan diskuteres åpent.

Det er København som er kraftsentrumet for de nye utgivelsene. Men det blir også produsert en del i Norge. Blant annet blir det skrevet og trykt publikasjoner i både i Trondheim, Bergen og Christiania. Og til våren kommer det i København til å bli utgitt en håndfull skrifter som omhandler forholdene ved sølvverket i Kongsberg.