Arne Garborg skriver en studie over Ibsens Kejser og galilæer som vekker oppsikt. Han har i flere år vært sterkt betatt av Ibsens diktning; nå har han begynt å frigjøre seg fra den store mesteren, og man kan merke en svingning hos ham over mot sympati for Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.
Skriftet har tittelen Henrik Ibsen's “Keiser og Galilæer”. En kritisk Studie af G, og det vekker oppsikt blant landets litterater. Det kommer snart i nytt opplag, og markerer Garborgs gjennombrudd som skarp litteraturkritiker med dyptplyende analyser av forholdet mellom dikting og åndsretninger som kollideres. Denne Ibsenstudien signaliserer også starten på en gradvis overgang hos Garborg fra ein estetisk, litt ironisk lekende kommentatorposisjon til krav om etisk fundert handling og deltakelse i samfunnslivet.
“Tvivlen er ikke en 'gave', den er et standpunkt,ja, hvad der er mer, den er kun et overgangsstandpunkt[…] Tvivleren kan aldri være noen livets mann; thi alt liv er grundet på noget positivt.” skriver han.
Kristiania
