Ragna Nielsen bekymrer seg for sin venninne Erika Nissens forhold til Bjørnstjerne Bjørnson

Ragna Nielsen skriver til sin venn Jonas Lie. Hun er bekymret for sin gode venninne Erika Nissen, som er Lies kusine, og dessuten hans kone Thomasines søster, og hennes forhold til Bjørnstjerne Bjørnson. Erika har arbeidet som sanglærer på Ragnas skole siden 1891.

Ragna anser Eriika for å være en genial kunstner og en nær venninne, men nå er Erika opprevet og ulykkelig, og Ragna håper ar hun vil gjøre seg mindre åndelig avhengig av Bjørnson, som hun elsker så høyt. Det betyr ikke at hun håper at Erika skal holde mindre av Bjørnson, understreker hun. Det kan hende hun tar feil, men hun har inntrykk av at Bjørnson har gitt Erika noen eksalterte ideer som som gjør henne anspent og vennene hennes bekymret.

Om mange år, når Erika er død og Ragna skal holde en minnetale over henne, kommer hun til å beskrive henne som en kunstner med et søkende sinn, bestående av genialitet og lidelse.