Ragna Nielsen skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson om de vanskelige årene i ekteskapet hennes: «Det var nogle aar af mit liv, da jeg var saa fuld af pine, at jeg kunde ligge paa gulvet rent borte i smerte uden bevidsthed om sted & tid. Der var ikke hjælp eller trøst at faa», skriver hun.
Hun takker for hans drama Over Ævne, og den store innsikten i kvinnen som hun syns han viser. Hun tror kanskje han kan benytte ekteskapshistorien hennes litterært, antyder hun. Han har jo allerede, i Magnhild fra 1877, forsvart at en kvinne kan bryte ut av ekteskapet for å redde sin forstand og sin selvaktelse. Bare det at hun har kommet på å skrive til ham, har vært med på å forhindre at hun bryter sammen. Selve tanken på at hankan hjelpe har vært forløsende, betror hun ham.
Lorenz, A. (2014). Fra de frimodiges leir : Ragna Nielsen, født Ullmann : skolearkitekt og kvinnereformator. Oslo, Aschehoug. s. 112