Ragna Nielsen skriver i Samtiden om Amalie Skrams forfatterskap. Hun mener Skram er den største kvinnelige representanten for naturalismen i Norge. Romanen Constance Ring er ikke hennes beste roman, mener hun (hun forteller ikke hvilken hun syns er best), men den er den mest illustrerende for det stadiet i utviklingen som kvinnene og forfatterinnene var kommet til i 1883.
Romanen fremstiller en ny kvinnetype, mener Nielsen; kvinnen som ikke kan elske. Hun viser til privatbrev Amalie Skram skrev til Ragnas mor Vilhelmine, der hun eksplisitt skriver nettopp dette. Romanens hovedperson Constance er full av kroppslig og åndelig dovenskap, og det er grunnen til at hun gifter seg med en hun ikke elsker. På den måten kan kanskje boken kalles en preken til sannhets erkjennelse, mener Nielsen Men naturalismen er likevel rent jordbundet. Den kan være nyttig, men moralen den prediker er for prosaisk, skriver hun.
Lorenz, A. (2014). Fra de frimodiges leir : Ragna Nielsen, født Ullmann : skolearkitekt og kvinnereformator. Oslo, Aschehoug