I København florerer kjønnssykdommene

I København florerer kjønnssykdommer som gonoré og syfilis som aldri før. Det meldes inn 5-6 000 tilfeller av gonoré og 2000 tilfeller av syfilis årlig.

Myndighetene har tatt kontroll over sextrafikken gjennom bordeller som er statskontrollert og har regelmessige legetilsyn, for problemet er betydelig; syfilis forårsaker like mange dødsfall som den fryktede lungetuberkulosen, som fremdeles er dødsårsak for litt over en tidel av alle dansker som dør. Men på Vesterbro kan menn og kvinner møtes fritt, også for at mennene skal få kjøpt sextjenester.

De prostituerte er en lett identifiserbar gruppe, de består stort sett av unge kvinner som kommer til København for å tjene til livets opphold til tjenestepike, servitrise, syerske, vaskekone, fabrikkarbeiderske eller annet lavtlønnet arbeid. Disse unge jentene har ofte store og urealistiske håp for fremtiden, og er enkle bytter for studenter og herrer med penger.

Det er et betydelig samfunnsmessig problem med den sterke spredningen av uhelbrdelig syfilis, som rammer menn i samtlige samfunnslag. Legekontrollene av de prostituerte er altså ikke først og fremst der for de prostituerte kvinnenes del.

På gaten er det enkelt å se hvem horene er: Det har ikke nødvendigvis noe å gjøre med hennes utfordrende påkledning, vuggende hofter, overdrevne sminke eller måten hun tiltaler fremmede menn på. Det har rett og slett å gjøre med at en kvinne går uledsaget på gaten. Det er i seg selv et signal om at hun er åpen for henvendelser.

Balansepunktet mellom anstendige og uanstendige kvinner er altså uklart og skjørt, og man må passe på som en smed. Det er også viktig å ikke vise seg for ofte i bestemte gater på bestemte tider av døgnet, for det er alltid en mulighet for at man får beskjed om å møte opp på politilegens venteværelse.

Dersom sedelighetspolitiet samler opp ti av de de mener er prostituerte kvinner på gaten, er det kun av av dem som slipper å bli tiltalt for løsgjengeri, og det er kun fordi politiet mangler fellende bevis. Resten blir rutinemessig innført i politiets protokoll som prostituerte som bedriver sine forretninger fra sine private hjem. Det gjør halvparten av de fem hundre registrerte horene i København. Den andre halvparten holder til i byens rundt femti offentlige horehus. Her er mange av byens høytstående menn offisielle kunder.

En av dem som det blir mye oppmerksomhet rundt fordi Frelsens Hær gjør anskrik om det, er Ernst Brandes, Georg og Edvards bror. Han er redaktør for Københavns Børstidende, og J. F. Scavenius, som er kulturminister, og dermed sjef for samtlige av landets prester og folkeskolelærere.

Men folk flest mener at slike forhold ikke er noe som offentligheten bør legge seg bort i. Det blir en sak mellom den kåte ministeren og hans kone.