Amalie Skrams roman Forraadt kommer ut i København

Amalie Skrams roman Forraadt utgis av forlaget Schubothe I København. Den lange fortellingen er et intenst ekteskapsdrama som utspiller seg mellom en kaptein og hans unge kone om bord på et seilskip i åpen sjø. Forraadt er bare en av delene i denne boken. Den inneholder også novellene "Madam Høiers leiefolk", "Karens jul" og "In Asiam profectus est".

Siden skal Forrådt komme til å utkomme som roman på egenhånd. Mange kommer til å anse den som Amalie Skrams beste roman.  

Romanen åpner med bryllupsselskapet til den unge og engstelige bruden Ory (Aurora) som nettopp har giftet seg med en erfaren skipskaptein som er 14 år eldre enn henne. Hun tar  gråtende farvel med sine foreldre og yngre søsken og følger ektemannen til hans hjem, der brudesengen venter. Hun får panikk for det som skal skje, som hun ikke syns hun vet noe om, og klarer å rømme, men brudgommen innhenter henne og snakker henne til rettte.

Ory er uerfaren, nysgjerrig og naiv. Mannen hennes på sin side er hjelpeløst forelsket, og har en langt mer realistisk livsforståelse enn hun har. Ory får seg ikke til å bruke fornavnet hans.

De to reise til London med skipet, og oppholdet der åpner øynene hennes for en verden full av erotiske signaler og tegn som hun bare langsomt lærer å tyde, og som hun forferdes over og vemmes av: Er hun selv lammekjøtt som mannen hennes kan meske seg med?

Om bord på seilskuten Orion, der ektemannen omtales av mannskapet som Eneherskeren, finner hun seg på et vis til rette. Hun takler storm og andre ubehageligheter, men når det blir vindstille og skipet blir liggende utenfor Floridakysten i lang tid, blir situasjonen uutholdelig. De nagende tankene om seksualiteten plager henne mer og mer, og hun blir nærmest besatt av å få sin mann til å fortelle henne alt om kvinnene han har hatt før han giftet seg med henne. Hun ser ut til å finne en intens form for nytelse i å presse ham til dette, og påpeke hvordan han er et syndig menneske.

Om mange år skal litteraturviteren Irene Engelstad komme til å påpeke at romanen kan leses som en fortsettelse av Skrams kritiske blikk på ekteskapet og tidens seksuelle dobbeltmoral, der man mener at det er naturlig at brudgommen har seksuelle erfaringer, mens bruden må være jomfru. Dette er forventninger og normer som først og fremst gjelder kvinnene fra embetsstanden og borgerskapet, ikke arbeiderklassens kvinner.

I Forraadt er Skram imidlertid mer opptatt av å bore i karakterenes psykologi enn å kritisere institusjonelle forhold, vil det bli påpekt. Oppdragelsen av unge jenter blir gjort til gjenstand for kritikk, men det er Orys psykologiske reaksjoner som utforskes med særlig intensitet. Ory tiltrekkes av det hun er frastøtt av; hun må vite alle detaljer om ektemannens tidligere forhold. Og jo mer hun får vite, jo mer besatt blir hun av å utspørre ektemannen. «Den gang i Klingenberghaven med henne oppvartningspiken - ?» Men med dette spørsmålet leder hun Riber til hans tragiske og siste handling: selvmordet.

Ory er ikke bare uerfaren, hun ser også ut til å være uvitende når det gjelder seksualitet. Hun tror at om hun bare får vite alt om mannens fortid, vil hun kunne elske ham på en riktig måte. Han tror at hun vil kunne elske ham «ren» når han har skriftet alt. Han på sin side håper at han ved å fortelle kan redde seg fra synd og fortapelse og bli født på ny ved Orys kjærlighet.

Ribers bekjennelser gir Ory makt over ham, og hun driver ham til vanvidd ved sin utspørring og ved å vise en stadig sterkere fordømmelse av hans tidligere liv.

Det skal snart vise seg at flere av samtidens kritikere, blant andre den danske dikteren Herman Bang, mener at romanen varsler noe nytt. Skrams bruk av varsler og drømmer tyder på at dikteren er på vei inn i mystisismen, vil det bil påpekt. Men det er ikke forfatteren selv enig i.