Galleri
-
Georg Brandes innleder et romantisk forhold til den tyske forfatteren og oversetteren A. Strodtmanns hustru Henriette, som Georg kaller Gerda. Strodtmann eier en stor villa i berlinforstaden Stieglitz, og er etter hver begynt å vise plagsomme symptomer på sin langt fremskredne syfilis. Det begynner med at han får sår på tungen og byller rundt munnen, så mister han håret, får problemer med å snakke, mister hørselen, får synsforstyrrelser og følelsesløse lemmer. Til slutt er han halvgal. Georg er bestyrtet. Han syns det er uforståelig at Strodtmann ikke har skutt seg for lenge siden.
-
Begrepet litterær impresjonisme blir for første gang brukt i en litterær anmeldelse. Det er den franske litteraturforskeren Ferdinand Brunetière som bruker uttrykket at de impresjonistiske tendensene i om en roman av Daudet, Les rois en exil. Daudets roman har etter denne anmelderens syn oppstått gjennom «en systematisk overflytting av uttrykksmiddel fra billedkunsten til litteraturen.» Impresjonismen handler om å gjengi seg til umiddelbare sanseinntrykk.
-
Herman Bang er en 22 år gammel prestesønn fra Als, som nå, etter krigen i 1864, tilhører Preussen. Begge foreldrene er døde, moren døde i tuberkulose da han var i tenårene, det er to år siden faren gikk bort nå. Det tar ham ikke lang tid å bruke opp farsarven, og han skal komme til å ha økonomiske problemer resten av livet. Han er mørk og spinkel, med et utpreget forfinet utseende, svart bart, glattbarbert hake. Det er noe teatralsk over ham, noe dandy-aktig, det forarger mange, i årene som kommer skal han bli et yndet offer for vittighetsbladenes karikaturer.
-
Herman Bang utgir romanen Haabløse slægter. Den handler om en aristokratisk familie som lider i håpløse nedgangstider. Romanpersonene i den har sterke likhetstrekk med familien Bang selv har vokst opp i; hovedpersonen er den siste mannlige etterkommeren av denne undergangsdømte slekten, og den stolte og tunge arven han bærer på er en stor belastning for ham. Den er umulig å komme fri fra. Han bestemmer seg for at det hans heltemodige forfedre utrettet i virkeligheten, skal han selv utføre på teatret. Men det går ikke så bra; han kommer fullstendig til kort som skuespiller.
-
Ola Hansson debuterer med Dikter og knytter litterære kontakter: i København Herman Bang og i Stockholm, der han er litteraturkritiker i Aftonbladet, blant annet med Victoria Benedictsson og Axel Lundegård.
Hans Notturna og Litterära silhouetter utkommer også på denne tiden. Med sine frie vers og prosalyrikk er han en pioner i svensk litteratur.
-
Ola Hanson slår seg ned i Skåne, der han blir kjent med forfatteren Stella Kleve, som er psudonym for Mathilda Malling. Hun har nettopp, med hjelp av den danske forfatteren Herman Bang, utgitt en roman, Berta Funcke, som beskriver en ung kvinnes erotiske lengsler. Romanen er blitt svært kontroversiell. Kritkerne syns den er ekkel.
-
Amalie Skram får sin lange fortelling «Knut Tandberg» på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Den handler om et ekteskap hvor kjærligheten er forsvunnet, og Amalies venn Frits Thaulow tar det temmelig ille opp at han kjenner seg igjen som modell for ektemannen, som har en affære med en langt yngre kvinne.
Mannen i fortellingen forelsker seg i en yngre kvinne, men mangler mot til å fortelle det til sin kone Birgit -- som minner svært mye om Amalies venninne Ingeborg. Birgit opdager foroldet ved en tilfeldighet.
-
Herman Bang, som er en av Amalie Skrams venner og støttespillere, utgir romanen Stuk. Den er en københavnerroman, et portrett av byen midt i den overgangsperioden som man nå står midt oppe i. Den er delt i to symmetriske deler. I den første delen viser han høykonjunkturen, selvtilliten og oppgangsfølelsen i et heseblesende og overflatisk københavnsk overklassemiljø der alle sladrer om alle. Det er selskaper, byggeaktivitet, romanser, spekulasjoner, et stort persongalleri flagrer forbi.
-
I København skriver forfatteren Herman Bang en artikkel i tidsskriftet Tilskueren der han blant annet tar for seg Amalie Skrams forfatterskap. Han skriver: «Ved Siden af Arne Garborg er Fru Amalie Skram af alle yngre i Norden det mandligste Talent. Hun er af uforfærdet Mod, og hun griber om Stoffet med den stærkeste Haand.
-
Amalie Skram har fått nyheten om Victoria Benedictssons selvmord. Det har gjort voldsomt inntrykk. Og hun kan ikke fordra jødene Edvard og Georg Brandes, som hun føler seg neglisjert av som forfatter. Hun skriver til si venn Sophus Schandorph og hans kone Ida: "Hvad Du skrev om "jødekritiken", fandt et villigt lyttende øre. "Endelig!", sa jeg til mig selv Ja, for jeg har jo så ofte snakt i lignende retning til Dig, men Du har bøjet undda. De mennesker har ikke renhed i viljen. De skifter ham efter behov G.B. som anmeldte Din bog fordi E.B.
-
Amalie Skram skriver et langt brev over flere dager til sin venn Sophus Schandorph og hans kone Ida med mye sladder om hva som foregår i Københavns for tiden. Ikke minst skriver hun om sin mistro til brødrene Brandes, som hun mener er typiske jøder. Og hun skriver om hvor dypt inntrykk Victoria Benedictssons selvmord har gjort på henne.
Georg Brandes' forhold til hennes venninne Bertha Knudtzon er godt kjent blant de innvidde. Nå har hun nylig observert dem i teatret.
Hun skriver:
-
Amalie er lettet og glad; endelig har hun funnet en forlegger til sin roman Lucie. Det er hennes venn forfatteren Herman Bang som har hjulpet henne; forleggeren blir Schubothe, etter at Salomonsen sa nei.
Amalie skriver til sin venn Schandorph om saken:
-
Knut Hamsun skriver et takknemlig brev til Erik Skram og takker for støtten, antakelig i forbindelse med romanen Sult, som han er i ferd med å avslutte.
Han hilser også til Amalie Skram. Han har fått nyss om at Erik vil drive hans forfatterskap frem i avisen Verdens Gang i Kristiania.
Men Hamsun ber ham (og Herman Bang, som Erik nok har satt ham i kontakt med) om å ikke å røpe at det er han som er forfatteren. Han understreker at dette ikke er koketteri. Det er dypt alvor.
-
Amalies roman Lucie utkommer hos Langhoff i København. Den handler om dobbeltmoralen i det norske borgerskapet og dens følger – men fortalt fra det diametralt motsatte synspunkt av det i Constance Ring. Denne gangen er det ikke den uberørte unge kvinnen som står i sentrum, men en forført pike som har vært ugift mor til et dødfødt barn og vært danserinne i Tivoli.
-
Amalie skriver et takknemlig brev til Herman Bang, som har anmeldt hennes roman Lucie i et norsk tidsskrift som heter Peer Gynt. Han har uttrykt seg svært rosende om romanen hennes, han har blant annet skrevet dette: «Det er Fru Skrams Storhed, at hun skriver uden Omsvøb, hvad sunde Øine ser. Hun har gjort det ogsaa i denne Bog med den Kraft og den uimodstaaelige Eiendommelighed, som aftvinger de oprigtige Literaturkendere den store Ærbødighed». Hans eneste innvending i anmeldelsen har vært boken mangler komposisjon - at bipersonene er ikke tilstrekkelig integrert i handlingen.
-
Gunnar Heiberg og hans kone Didi Heiberg er på besøk hos Amalie og Erik Skram i København. Didi har store alkoholproblemer. Både Gunnar og vennene er bekymret for henne. Amalie vil gjerne at de skal få treffe hennes venn Herman Bang, som alltid følger forfatterskapet hennes med interesse og velvilje - også offentlig, nå sist i tidsskriftet Peer Gynt. Det setter hun stor pris på. I brevet hun skriver til ham i dag, forklarer hun ham om hvordan hun selv er klar over sin egen heftighet og steilhet. Hun tror bare ikke hun kan gjøre noe med det.
-
Gunnar Heiberg og hans kone Didi Heiberg er på besøk hos Amalie og Erik Skram i København. Didi har store alkoholproblemer. Både Gunnar og vennene er bekymret for henne. Amalie vil gjerne at de skal få treffe hennes venn Herman Bang, som alltid følger forfatterskapet hennes med interesse og velvilje - også offentlig, nå sist i tidsskriftet Peer Gynt. Det setter hun stor pris på. I brevet hun skriver til ham i dag, forklarer hun ham om hvordan hun selv er klar over sin egen heftighet og steilhet. Hun tror bare ikke hun kan gjøre noe med det.
-
Herman Bang skriver om Ibsens liv i Bergen i artikkelen «Lidt om Henrik Ibsen som Ung : (en Venindes erindringer)» i danske «Af Dagens Krønike». Venninnen må være Rikke Tresselt, som het Rikke Holst den gangen da Ibsen fridde til henne, våren 1853
-
Herman Bang skriver en biografisk tekst om Erik og Amalie, deres forhold og deres respektive forfatterskap, i Dagens Krønike. Bang presenterer dem som motsetninger som tiltrekker hverandre. De har imidlertid det til felles at de begge er blitt misforstått i sine forfatterskap.
-
Amalie er dyster til sinns. Hun skriver til sin venn Herman Bang om hvordan hun ikke klarer å la være å tenke på de ekteskapelige problemene til ekteparet Winkel Horns, der konen Anna har innledet et romantisk forhold til Knut Hamsun. Hun har dessuten lest Bjørnstjerne Bjørnsons nye bok, og den liker hun slett ikke.
-
Amalie er elendig form etter å ha født datteren Johanne i høst. Hun er en godt voksen mor; 43 år gammel. Hverdagen er full av bekymringer. Alt dette skriver hun om i brev til vennen og våpendragere Herman Bang: «Til den 11te dcbr er jeg kommet uden at kunne få dette brev afsted. Hvad synes De!? Det er ikke egentlig sygdom, som har forhindret mig men dette at jeg ikke mere er herre over tiden; den falder i stumper og stykker for mig og jeg får ingenting ud af den.
-
Amalies roman S.G. Myhre, som er tredje bind i Hellemyrsfolket, kommer ut i København. Det er en roman som undersøker hva som skjer med en ung mann som har mange trekk fra Amalies far Mons, som havner i et ulykkelig ekteskap og forsøker å arbeide seg opp fra innflyttet bondesønn og stril til kjøpmann i Bergen.
Romanen undersøker også forholdet mellom generasjonene, mellom kjønnene og mellom de sosiale lagene i Bergen rundt 1850.
-
Erik Skram anmelder de tre romanene Hjå ho mor av Arne Garborg, som i en dårlig dansk oversettelse heter Hos Mama, Herman Bangs Under Aaget, og Knut Hamsuns Sult i det danske tidsskriftet Tilskueren.
I en fortale til sin roman har Herman Bang hyllet Jonas Lie som den som for øyeblikket er kommet lengst når det gjelder å utvikle romanens form. Han fremhever hvordan Lie ikke forteller noe om noe, men viser leseren alt. Lie forteller altså ikke - han viser.
-
Herman Bang skriver en replikk til Erik Skrams anmeldelse av hans nylig utkomne roman. Erik har hatt noen innvendinger mot Bangs impresjonistiske stil, og Bang føler behov for å oppklare hva denne impresjonismen egentlig går ut på. Forklaringen hans er betegnende for det som foregår i litteraturen for tiden, og for sammenhengen mellom tendensene i litteraturen og i billedkunstnen. Han skriver: «Kære Erik Skram, Først en hel Maaned efter Hæftets Fremkomst er «Tilskueren"s juni-Nummer med Deres «Et literært Rundskue» faidet mig i Hænde.
-
Herman Bang holder det andre av to foredrag i Brødrene Hals Konsertsal i Kristiania.I kveld er emnet Ibsens Hedda Gabler. Han forteller om hvor stor spenningen var i København var før stykket kom i bokhandelen. Men da den kom, ble det ikke som vanlig ivrig tale og diskusjon, kan han fortelle, nei, i stedet inntrådte en slags taushet, man var forvirret og forundret, for man var jo vant til å finne symboler i Ibsens diktning, og Hedda Gabler var jo bare et menneske, historien om et menneske. Ragna Nielsen er en av tilhørerne i salen.
-
Herman Bang er innlagt på Kommunehospitalet i Københavns sjette avdeling noen måneder denne vinteren. I likhet med Amalie, skal han komme til å skrive en roman om livet på sykehuset, en stille hyllest til de trofaste og dyktige sykepleierskene.
-
Amalie Skrams roman Forraadt utgis av forlaget Schubothe I København. Den lange fortellingen er et intenst ekteskapsdrama som utspiller seg mellom en kaptein og hans unge kone om bord på et seilskip i åpen sjø. Forraadt er bare en av delene i denne boken. Den inneholder også novellene "Madam Høiers leiefolk", "Karens jul" og "In Asiam profectus est".
Siden skal Forrådt komme til å utkomme som roman på egenhånd. Mange kommer til å anse den som Amalie Skrams beste roman.
-
Herman Bang, som har vært innlagt på Kommunehospitalets sjette avdeling i København for et drøyt år siden, sitter nå i Paris og avslutter romanen Ludvigsbakke, som har sin handling lagt til blant annet dette sykehuset, som Amalie Skram også skal komme til å skrive en roman fra om et års tid.
-
Knut Hamsun skriver hjem til sin forlegger Philipssen fra Paris at han har hørt at Georg Brandes går omkring i Kristiania og gjøre seg lystig på hans bekostning.
Hamsun kommer ikke i gang med skrivingen, og har elendig økonomi. Hadde det ikke vært for at han trenger å lese skandinaviske aviser på grunn av stormen rundt romanen Redaktør Lynge, hadde han aldri vist seg på Café de la Regence, hvor alle de skandinaviske kunstnerne stirrer på ham. Men aviser må han ha.
-
Herman Bang oppsøker Knut Hamsun og ber Hamsun kontakte Bangs venner i Danmark, siden han er dødssyk. Det gjør Hamsun. Han skriver til ekteparet Bolette og Ole Johan Larsen i Bergen.
Hamsun spør også om ikke Amalie Skram har vært og besøkt dem. Amalie er i Bergen denne sommeren.
-
Denne sensommermåneden sitter Hjalmar Christensen, som er en 23 år gammel embatsmannssønn fra Førde, og skriver ferdig en bok om det han velger å kalle dekadansen i samtidkulturen. Han kaller boken Unge Nordmænd. Et kritisk Grundrids. Uttrykket dekadanse bruker han for å beskrive som han understreker man kan finne på alle utviklingstrinn i historien, men som han mener for øyeblikket er så tydelig til stede i hans egen samtid at de til en viss grad karakteriserer den.
-
Knut Hamsun er i Paris og får ofte besøk av Herman Bang, som er syk og fattig og likevel vil være fin. Hamsun selv har total skrivesperre og får ikke til slutten på sin nye roman.
Han skriver til sine venner i Bergen, Ole Johan og Bollette Larsen, om hvor høyt han setter sin venn Erik Skram.
-
Knut Hamsun er i Paris og føler seg i elendig form. Han får ikke til å skrive på sin nye roman, og er syk og gul i øynene og nervøs som en loppe. Han lar skjegget gro, det er rødt og grått og stritt, men kraftig. Og husverten, som han har bodd hos i nesten et år, er snill og hjelper ham så han får arbeidsro. Denne kvelden er det fest hos Herman Bang. Han tumler med tanken om å skrive noe om den tysk-danske statsmannen Struensee.
Han ber gode venner i Bergen om å finne stoff om ham og sende til Paris.
-
Knut Hamsun skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og advarer ham mot Herman Bang, som som han mener vil bruke Bjørnson til å klatre oppover i Paris.
Bang vil sette opp Bjørnsons stykke En Handske i Paris. Den får også en mislykket oppførelse her i april 1894.
-
Knut Hamsun, som befinner seg i Paris, sitter klokken tre om natten og skriver til sine venner i Bergen, Bolette og Ole Johan Larsen.
Han strever med skrivingen. Han har sittet i fem uker, og har ikke klart å produsere mer enn halvannen side. Men i dag har det vært noe som løsnet, og så har det gått over stokk og stein. Han er engstelig for at han må stryke det når han leser gjennom det i morgen, men han har også håp om at det kanskje kan være bra, det han har skrevet. Han har nemlig hatt det slik som dette tidligere, så han vet hva han snakker om, skriver han.
-
Henrik Ibsen får i dag besøk av forfatteren Herman Bang, som er Amalies venn, og teatermannen Aurélien Lugné-Poe i leiligheten sin i Victoria Terrasse i Kristiania.
-
Amalie Skram skriver til sin venn Sophhus Schandorph, blant annet om hvordan det gikk da hun hadde opplesning i København (han har oppfordret henne til å lese mer høyt):
«Nej men herregud, min kjære, gode, gode, gamle ven Schandorph, er Du den eneste udi Israel, som ikke véd at en af nordens mest strålende fiascoer er bleven til ved mig, dengang jeg, overtalt af Herman Bang, forsøgte at læse op i noget som kaldtes Larsens lokaler, tror jeg, på et. Annæ Plads. 1
-
Edvard Brandes nevner i Politiken Amalie Skrams beskrivelser i sinnsykeromanene som svært virkelightestro og sanne, i forbindelse med en anmeldelse av Herman Bangs Ludvigsbakke:
"Fru Skram behandlede sit Æmne med en overvældende Virtuositet; Forhold og Personer antog en Anskuelighed, som gjorde disse moderne Blykamre, hvor heldigvis de Færreste indtræder, fuldkommen kendte for Læseren. Efter endt Læsning vidste man Besked om Alting for lange Tider ligesaa sikkert, som om man selv havde opholdt sig der.»
-
Peder Severin Krøyer blir innlagt på dr. Jacobsens psykiatriskek klinikk i København. Han er full av angst, selvbebreidelser, hallusinasjoner, overømfintlighet for lys og lyd og søvnløshet.
Han har dessuten store økonomiske problemer i forbindelse med den storslåtte villaen han får bygget i Bergensgade i København.Her har han mottatt gjester som Ida og Sophus Schandorph, Harald og Agnes Slot-Møller, Amalie og Erik Skram, Nina og Edvard Grieg, Georg Brandes, Herman Bang, Peter Nansen og Henrik Pontoppidan til flotte selskaper.